Min kjæreste er dødssyk men siden vi ikke er gift og har felles barn, er det ikke så trist for meg mener folk.

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i 13,5 år og har vært særboere med hvert vårt barn i 11 år, men de 2 siste årene etter at han ble syk har jeg bodd hos han.

Nå går det kun en vei og det er jævlig.

Familie og venner spør hvordan han har det, men nesten aldri hvordan jeg har det.

Ifølge min mor så hadde det vært mye mer seriøst og alvorlig for meg hvis vi hadde hatt felles bolig, vært gift og hatt felles barn.

Det eneste som hadde vært verre hadde vært da at vårt felles barn hadde mistet sin far.

Hans barn er jeg veldig glad i, men det har en mor og stefar, og mitt barn har meg.

Jeg mener at min familie og noen venner henger seg opp i et gammelt tankemønster, der man må være gift for at et forhold skal være seriøst.

Eller?

 

 

Anonymkode: 508ad...b75

[AnonymBruker]

Vet du hva, det er råttent og utrolig stygt å si noe sånt.

Sender dere gode tanker ❤️

Anonymkode: f4127...853

[AnonymBruker]

"jeg ville ikke si noe, men vi har faktisk vært gift i 10 år"

Hadde nok tatt en slik til de som var så frekke....

Anonymkode: f942d...eb9

[AnonymBruker]

Trist og vondt, men ikke legg så mye vekt på det. Kan kanskje ha noe med hvor involvert dere har vært med familiene til hverandre? Jeg har en venninne som er særboer, og når jeg besøker henne, ser jeg jo aldri ham. Kanskje din mor besøker deg mest når du er alene, og ikke mottas av dere to som et par?

Det unnskylder jo ikke den merkelige holdningen, men er en forklaring. Noen henger nok litt igjen i det gamle, jeg kjenner bare to som er særboere, de fleste flytter sammen etter hvert, så alle er nok ikke så vant til det ennå. 

Klem til deg i denne vanskelige tiden.

Anonymkode: 1c455...609

[AnonymBruker]

Å være pårørende kan føles blytungt uavhengig av forhold, rett og slett fordi allés fokus er på den syke.. 

Du blir en glemt part i det hele- og tenker du ville opplevd det samme selv om dere var gift.  Dessverre… 

mitt beste råd er å søke hjelp og be om støtte fra helsevesenet ❤️ 

stor klem t deg og dere ❤️

Anonymkode: c3e1c...af9

[AnonymBruker]

Det høres ut som en vanskelig situasjon ❤

Anonymkode: c5e3b...447

[Blåjojo]

Kjipt å få sånne kommentarer. Det er jo like vondt uansett om man er gift eller ikke, men har dessverre inntrykk av at en del folk er litt opphengt i hvilken status forholdet har. 
Er dessverre også sånn at uansett status, så fokuserer de fleste på den syke, og glemmer pårørende litt. Snakk med noen om dette. Enten helsepersonell eller en god venn/venninne.

 

[AnonymBruker]

Var det han som ville kjøpe bolig sammen med deg? 

Anonymkode: b2b96...3a8

[AnonymBruker]

Vet ikke hvor gammel du er. Men er ganske sikker på at du finner en ny mann. Det kan virke håpløst å måtte starte på nytt nå, men det blir bedre. 

Anonymkode: 15658...166

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Vet ikke hvor gammel du er. Men er ganske sikker på at du finner en ny mann. Det kan virke håpløst å måtte starte på nytt nå, men det blir bedre. 

Anonymkode: 15658...166

Hvor tanketom er det mulig å være?!?

Hun sørger over sin kjæreste som FORTSATT ER I LIVE og du tror problemet her er at hun er redd for å ikke finne en ny mann?

TS, stor klem til deg. Selvfølgelig har du det like grusomt som en som er i ferd med å miste en hun er gift med.

Anonymkode: 710a9...4cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Var det han som ville kjøpe bolig sammen med deg? 

Anonymkode: b2b96...3a8

 

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Vet ikke hvor gammel du er. Men er ganske sikker på at du finner en ny mann. Det kan virke håpløst å måtte starte på nytt nå, men det blir bedre. 

Anonymkode: 15658...166

Ikke akkurat det jeg tenker på nå, han er ikke død enda.

Ts

Anonymkode: 508ad...b75

[AnonymBruker]

Jeg hadde vært gift med min mann i 15 år da han fikk kreft, men det var ikke en sjel som lurte på hvordan JEG hadde det oppi alt som skjedde. Sjansen for å bli enke og alenemor var absolutt der, men ingen virket å se hvor hardt ting var for meg. Skjønner jo at ting var verre for min mann, som faktisk var den syke, men det var tøft å være pårørende også. I tillegg til å måtte ta huset og barna 100% over lengre tid, måtte jeg også fungere som terapeut og sykepleierske for min mann. Nå overlevde heldigvis han, men jeg bar dessverre litt av bitterheten med meg over å bli totalt oversett av folk så lenge mannen var syk. Mulig folk holdt seg unna for å slippe å snakke om kreften. 

 

Anonymkode: f574a...43c

[AnonymBruker]

Spesielt.. jeg og min samboer er ikke gift og har «bare» vært sammen i seks år, men venner og familie på begge sider viser tilstedeværelse og bryr seg om hvordan jeg har det nå som han forsvinner fra oss. Heller ingen felles barn. Merkelig omgangskrets dere har tror jeg! 

Anonymkode: 55e44...83c

[AnonymBruker]

Kjærligheten er da like sterk selv om man ikke er gift og har barn! Han er heldig som har deg ❤️

Anonymkode: dd88e...41b

[AnonymBruker]

De som ikke er i dine sko begriper ikke hvordan du har det. Det er helt grusom situasjon, ikke bare for ham, men ogs¨for deg.

Min mann fikk uhelbredelig kreft da vi hadde vært sammen i 19 år, og vi hadde tre barn sammen. Han syntes mer synd på meg og barna enn ham, fordi vi skulle oppleve å miste ham. 
Det er selvfølgelig akkurat like vondt for deg som det var for meg, selv om dere ikke er formelt gift.

Man må på en måte bare tilgi de som er så "dumme" at de ikke forstår hvor fælt det er for deg, fordi det er uansett ikke mulig sette inn  den smerten du går gjennom nå.

Anonymkode: 3e25c...40f

[AnonymBruker]

Mine foreldre/familie er veldig opptatt av at det er veldig lettvint for meg å bare "stikke" og tenke på meg selv så lenge vi ikke eier bolig sammen, for det å sitte igjen med en bolig jeg kanskje må selge pga økonomi hadde liksom vært det største problemet av alt når han dør.

De gangene jeg har sagt at jeg er mentalt utslitt av å være kjæreste/pårørende/psykolog for min kjæreste, har min mor sagt at jeg må bo for meg selv for da hadde det ikke vært så slitsomt. Jeg kunne hentet meg mer inn ja, men samtidig hadde jeg vært bekymret for han når jeg ikke hadde vært der og hadde måttet reist frem og tilbake mange ganger i uken mellom mitt og hans hjem.

Jeg har faktisk tenkt at den dagen han er borte, kommer jeg til å gi en felles beskjed til venner og bekjente om at han nå er død og at jeg takker for oppmerksomheten.

Jeg har kuttet ut en venninne fordi hun mener at folk som er særboere (slik som vi har vært i mange år) og ikke har kjøpt seg felles bolig, egentlig lever i åpent forhold. Hun har forresten aldri vært i forhold så hun har vel en fantasi/ forestilling om hvordan hun ville hatt det hvis hun var i forhold.

Alle har nok med seg selv enten det er små eller stor bagateller.

ts

Anonymkode: 508ad...b75