Jeg prøver å sette grenser for vår bortskjemte sønn, mannen er uenig med meg…

[AnonymBruker]

Jeg og mannen har bare ett barn sammen, han er 11 år gammel. Sønnen vår har lagt seg noen uvaner som vi nå ser er ugunstige i lengden. Vi er på ingen måte rike eller veldig velstående, vi er to helt vanlige mennesker som har helt gjennomsnittlig inntekt. Likevel har sønnen vår vært vandt til å dra på fine utenlandsturer, hatt det beste utstyret og vært fin i tøyet. Fordi vi bare har ett barn så kan vi ta oss råd til det aller meste. Hvis han har ønsket seg noe har han fått det umiddelbart. Alt dette har ført til at han ikke verdsetter ting han får og tar ikke vare på tingene sine. Han har en tendens til å miste ting eller behandle tingene sine så dårlig at de fort går i stykker. Han fikk en ny sparkesykkel rett før sommerferien, den mistet han etter en uke, ble så funnet av en nabo en uke etterpå, slengt langs veikanten. Fine utejakker blir slengt på bakken og glemt ute. Jeg har mistet tellingen på hvor mange gymbagger som bare har blitt glemt igjen/blitt borte enten på skolen eller på vei til skolen. 
 

Til bursdagen sin i mars fikk han iPhone 14, som han hadde ønsket seg lenge. Jeg var i utgangspunktet imot å gi så dyr telefon til en 11 åring, både fordi jeg synes det er en uting og fordi jeg var sikker på at den kom til å bli ødelagt raskt fordi sønnen vår ikke tar vare på tingene sine, men ga etter for pappaen. Som forventet ble telefonen borte for en uke siden, den ble funnet i nabolaget noen dager etterpå, knust og helt ødelagt. Den hadde falt ut av lomma på vei til fotballbanen, han har sikkert hatt den i en lomme uten glidelås. Jeg må si at jeg ble veldig skuffet over at han ikke har noe forståelse for hva ting koster og tankegangen hans om at det bare er å kjøpe nye ting hvis man mister/ødelegger det man har. Dette er ikke verdier vi står for i det hele tatt. Jeg bestemte meg derfor for å sette ned foten. Sønnen vår må ha mobiltelefon for å gjøre avtaler med oss etter skolen og for at vi skal få tak i han. Det å ikke gi han telefon vil ikke fungere, men jeg bestemte meg for å kjøpe den billigste smartelefonen jeg kunne finne på butikken og gi den til han. Han fikk en Motorola telefon til 1500kr, med klar beskjed om at han må bruke den frem til han lærer seg å ta vare på tingene sine. 

Sønnen vår har vært sint og frustrert siden han fikk telefonen. Synes livet er kjipt og jeg er den verste mammaen i verden. Far mener jeg er for streng og at sønnen vår var bare litt uheldig denne gangen. Jeg holder på mitt og sier at hvis han mister/ødelegger tingene sine fremover må han greie seg uten ellers blir tingene erstattet av brukte eller billigere ting. Pappaen mener jeg er urimelig her og for streng med sønnen vår. Han mener at de fleste 11 åringer er sånn som vår og at vi ikke burde være så harde mot han. Dessuten ødela han ikke telefonen med vilje, han mistet den fordi han var uheldig.  Både sønnen vår og pappaen mener motorola telefonen hemmer han sosialt og var dårlig gjort av meg. Mannen foreslo at jeg skulle gi han min mobiltelefon (iPhone 13 pro Max) og overta Motorola som jeg kjøpte til han. Jeg bruker ikke telefonen så mye likevel…

 

Hva tenker dere? 
 

 

 

 

Anonymkode: 6d18f...d21

[AnonymBruker]

Stå på ditt mor! 

Anonymkode: cf710...c3b

[AnonymBruker]

Bare å stå i det og få printet dette inn i hodet på far. 

Selv min på 8 tar bedre vare på tinga sine fordi han veit jeg ikke kjøper nytt. Da må han bruke av sine egne penger. 

Gi sønnen din beskjed om at han kan jobbe for ny mobil. Gjøre ting hjemme og spare. 

Så lærer han verdien av ting. Å snu tankegangen på sønn og far blir vanskelig, men du er på rett vei. 

 

Anonymkode: 1df20...696

[AnonymBruker]

Dersom du ikke setter ned foten gjør du din sønn en stor bjørnetjeneste. Dette må jo far også forstå. Han misforstår jo hva som er til det beste for barnet sitt. 

Anonymkode: 601a1...534

[Bombasi]

Jeg tenker at du er på rett spor, mens mannen ikke er det. For denne gutten tar ikke vare på ting han har og virker å ta ting for gitt. Imellomtiden må du stålsette deg for reaksjoner, men det må bare komme. 

Det sagt, så bør du virkelig jobbe med å få mannen din på din side. Dere bør være to om dette, og ikke du alene. Det skal ikke bli slik at mor sier nei, mens far sier ja, for da er all din innsats forgjeves og du sitter igjen som en "stor stygg ulv".

[AnonymBruker]

Jeg tenker at de 11-åringene som er sånn, de er det enten fordi foreldrene lar dem slippe unna med det, eller fordi de har en diagnose. Det er fullt mulig å lære barn å ta vare på eiendelene sine. 

Når sparkesykkelen forsvinner, bør han sendes ut for å lete etter den, samme med klær og annet. Gymbagen må letes etter på skolen om han komme hjem uten. Det han ikke finner igjen, må han klare seg uten, med mindre det er helt nødvendige ting.

Her funket det forresten knallbra å la ungen kjøpe solbriller selv etter at han hadde knekt utallige par, for han hadde ikke lyst til å betale enda et par solbriller. En dag må han jo faktisk betale alt selv, da er det greit å ha lært å ta vare på ting.

Anonymkode: ba74e...7be

[AnonymBruker]

De fleste 11 åringer er vimsete ja, derfor gir man de ikke dyre ting. 

Anonymkode: c700f...545

[AnonymBruker]

Du har helt rett, stå i det. 

Anonymkode: a281b...d97

[AnonymBruker]

Heier på deg! Mannen er ikke nådig, foreslå å gi deg den tlf akkurat som at det er du som trenger en lærepenge. Nei vet du hva! Han bidrar jo til at sønnen deres får en bruk og kast-mentalitet. Hadde snakket med faren hans her om dette, og fått han på laget. Kanskje sønnen endrer holdning da? 

Anonymkode: 89f59...0aa

[Snublefot62]

Jeg tenker at du har to barn i huset du må håndtere, og du begynner først med den gamleste av de.

Den oppførselen han viser ovenfor deg er rimelig lavmål og jeg hadde forventet mer av en voksen person. Du snakker om verdier samtidig som du lar mannen din (far til barnet) pushe deg rundt og tar parti med ungen. Er dette i tråd med verdiene du snakket om?

Først må du forklare barnefar hva oppdragelse er og at dere er et team. Deretter kan du håndtere 11 åringen. Frem til det skjer vil du bare møte motgang hos begge to uansett hva du gjør og med mindre du er rimelig bra sta så vil du gi etter til en av dem uansett.

Lykke til.

[AnonymBruker]

Sønnen din er i akkurat den alderen der unger har 0 kontroll på tingene sine, og derfor er det veldig lite klokt å kjøpe masse dyre ting til han inntil den perioden går over. At han vil ha masse greier er irrelevant. Denne perioden varte, ihvertfall her i huset, til midten av ungdomsskolen omtrent.

Hva en 11 åring skal med en iPhone 14 lurer jeg fælt på. Jeg prøvde meg også på å kjøpe den billigste smarttelefonen i sin tid, men det var et feilskjær da den var så elendig at jeg heller ikke hadde tålmodighet til å bruke den. Endte opp med brukt iPhone fra Finn inntil han var gammel nok til å ta vare på ting. Nå er han myndig og har iPhone 12 mener jeg, overlevd omtrent 1 1/2 år, men ser nokså rufsete ut. 
 

Gjelder å ikke la seg manipulere med «alle andre får…» visa, men her har dere gitt ris til egen bak da egentlig… 😉

Anonymkode: 46cfa...44d

[Supersmurf]

Jeg syns at i dette tilfellet er det helt rett å være så streng! Hvordan skal han ellers lære?! Han får spare til en ny tlf. La han hjelpe til med husarbeid, så kan han tjene sine egne penger. Ville fortsatt slike med alt han mister. Han er for stor til å slenge eiendelene sine over alt! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg tenker at de 11-åringene som er sånn, de er det enten fordi foreldrene lar dem slippe unna med det, eller fordi de har en diagnose. Det er fullt mulig å lære barn å ta vare på eiendelene sine. 

Når sparkesykkelen forsvinner, bør han sendes ut for å lete etter den, samme med klær og annet. Gymbagen må letes etter på skolen om han komme hjem uten. Det han ikke finner igjen, må han klare seg uten, med mindre det er helt nødvendige ting.

Her funket det forresten knallbra å la ungen kjøpe solbriller selv etter at han hadde knekt utallige par, for han hadde ikke lyst til å betale enda et par solbriller. En dag må han jo faktisk betale alt selv, da er det greit å ha lært å ta vare på ting.

Anonymkode: ba74e...7be

Diagnose? Seriøst!? Alle 11 årige gutter jeg kjenner var/er sånn.

Anonymkode: 46cfa...44d

[AnonymBruker]

Synes det er rimelig spesielt at du bare kjøper inn en tlf til uten å snakke med far først.en mellomting mellom dere burde få an 

Anonymkode: 0eaf8...167

[AnonymBruker]

Det går ikke an å bebreide ungen at han er uvøren med ting som dere har øst ukritisk over ham. At han ikke verdsetter tingene er deres feil. Dere har etter min mening hatt uvettig pengebruk og dette har ungen lært. Nå bør dere foreta et veivalg. Og ta en samtale med ungen, sånn at han forstår hva som kreves av ham fremover. Og så bør dere være konsekvente med følgene av rot ig slomseri. 

Anonymkode: dd46f...603

[AnonymBruker]

Min 9 åring mistet en gang vottene sine om vinteren og var dypt ulykkelig fordi hen vet jeg ikke har råd til å bare kjøpe nytt. 
Det ble selvsagt råd til mye votter, men poenget er at et barn fint kan forstå konsekvensene av å ikke ta vare på tingene sine. 
mitt andre barn på 14 år har en godt brukt iPhone 8 og er helt fornøyd med det. 
Dere har lagt et dårlig grunnlag, og det er på høy til å gjøre noe med det. 
Du får begynne med din mann som åpenbart også er et barn

Anonymkode: 67af5...bf4

[Gjest Anonymus Notarius]

Du er definitivt den som har rett her. Men det er jo viktig at du får med deg mannen din på laget. Har dere prøvd å sette dere ned og snakke sammen om hvor grensene skal gå? Hvis det ikke er mulig, ville jeg prøvd familievernkontoret e.l.

Og det er ikke normalt å være så vimsete og skjødesløs som du beskriver her (selv om noen påstår det). Det virker jo som om han gir fullstendig faen. Jeg har en gutt som er litt eldre enn din, og jeg har vært utrolig oppgitt over at han mister og glemmer ting mange ganger, men han er jo ikke halvparten av dette.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du løste situasjonen helt riktig. 

Anonymkode: d5377...f6d

[Hmmmmmm]

Ta det på reiseforsikringen. og utred barnet for ADHD

[AnonymBruker]

Jeg har en 11 åring og vi har god råd, men kunne ikke falt meg inn å kjøpe en iPhone 14 til han. 11-12 tusen for en telefon til en 11 åring? Det er jo helt hårreisende!  Og jeg kjøper heller ikke merkeklær til en 11 åring som vokser ut av det på en sesong. 
 
Han har en telefon til 1500 kr som passer hans bruk, den har han hatt i 2 år og han har aldri ødelagt eller mista den eller andre ting, men han trenger ikke en telefon til 11-12 tusen kroner og da kan jeg ikke skjønne hvorfor jeg skal bruke så mye penger til det. 
 

Nå ønsker han seg en iPad og det har han fått beskjed om at han må spare til. 

 

Anonymkode: 7781a...1b5