Hvorfor er man ikke mer ærlige om risiko for skade ved vaginal fødsel?

[AnonymBruker]

Det var i alle fall min opplevelse: knapt ett ærlig ord om risiko for underlivsskade og varige plager av dette. Ingen statistikk eller sannsynligheter, ingen tall. Det var stort sett "jaa, det kan hende du revner litt, men de fleste går det greit med". Det vet de vel strengt tatt ikke så mye om, for en stor del av riftene har man visstnok ikke statistikk på siden vi i Norge kun regner med de verste riftene. Og "norske jordmødre har lært seg finskegrepet vettu, så det er ikke så mange som revner fra A til Å lenger". Bra det, men det er jo forferdelig for dem det fortsatt skjer med. Og man kan ha ganske store plager fra "mindre alvorlige" rifter.

Ikke ett ord om risiko for ikke- eller vanskelig reparerbare muskelskader ("fun" fact: 2-3 av 10 får avrivingsskade av levatormusklene). Ikke ett ord om risiko for å få fremfall (som visstnok 50-90% av oss får, heldigvis ikke alle som plages med symptomer). Ikke noe fokus på risikofaktorer eller på at hjelpemidler som vakuum og tang øker risiko for det ene og det andre.

Og spør man om hvordan det føles etterpå, hvordan det ser ut, hva skjer med sexlivet? Så får man ofte bare høre at det blir stort sett bra, det blir som før. Men nei, alle som føder vaginalt får permanente strukturelle endringer i underlivet. (Hvis akkurat du ikke har plager av det er selvfølgelig kjempebra og grattis til deg  ) For mange blir det varige negative endringer og det kan ha rimelig stor innvirkning på helse, livskvalitet, parforhold. Det er for eksempel kobling mellom fødselsskader og lidelser som PTSD og fødselsdepresjon. Mange opplever at barseltiden preges av skadene og at det forstyrrer tilknytningen til barnet. Og så møtes man ofte med bagatellisering fra helsevesenet dersom man har fått en skade som har stor innvirkning på fysisk og psykisk helse. Det er ingen hemmelighet at fødselsskader ofte får svært dårlig oppfølging. Bare å knipetrene og ta tiden til hjelp vettu, så blir det nok bra igjen.

 

Er ikke det ganske infantiliserende at man som oftest dysser ned dette? Tror man at voksne kvinner ikke tåler å få høre fakta? At flere da vil avstå fra å få barn i det hele tatt? Er det fordi man tenker at da vil flere kreve keisersnitt? Eller bekymring for at gravide skal grue seg mer til fødsel dersom de vet mer om hva de risikerer?

Eller kan det tenkes at ærlighet og det å gå inn i det med åpne øyne faktisk hadde gjort den eventuelle kjipe opplevelsen litt mer tålelig? Som f.eks denne studien tyder på: https://journals.lww.com/jwphpt/Fulltext/2022/04000/The_Importance_of_Information__Prenatal_Education.2.aspx

Dvs. at mangel på informasjon og opplæring gjør at man takler en skade dårligere.

Og det er nok ikke bare helsepersonell som er skyldige i dette, men også bevegelser som vektlegger naturlig fødsel og romantiserer det å føde barn, f.eks med mantraer som "kroppen din er skapt til å føde" og "skjeden er så elastisk, den trekker seg sammen til slik den var". Eller klokkertro på at pusteøvelser og oksytocin vil redde dem fra å bli skadet. Det skjer på forumet her også, føles som det ofte er nesten udelt fokus på at vaginal fødsel er best for mor og barn uansett hvilke krigsskader man drar hjem med.

 

Hva tenker du? Hvordan gikk det med deg? Fikk du ærlig info om hva som kan skje med kroppen din som følge av vaginal fødsel?

Eller mener du det vil være skremselspropaganda, er du glad for at du ikke visste mer om temaet?

Eller tenker du at det er selvsagt at det blir skade av å føde, sånn er det bare å være kvinne, så det må man bare regne med og takle som det kommer?

Anonymkode: 82d76...369

[AnonymBruker]

Jeg føler jeg fikk ærlig info. Føler egentlig alle får det, men at folk ikke evner å ta det til seg

Anonymkode: 165b6...386

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg føler jeg fikk ærlig info. Føler egentlig alle får det, men at folk ikke evner å ta det til seg

Anonymkode: 165b6...386

Av hvem?  

Anonymkode: 82d76...369

[Kelsier]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

(...)

Er ikke det ganske infantiliserende at man som oftest dysser ned dette? Tror man at voksne kvinner ikke tåler å få høre fakta? At flere da vil avstå fra å få barn i det hele tatt? Er det fordi man tenker at da vil flere kreve keisersnitt? Eller bekymring for at gravide skal grue seg mer til fødsel dersom de vet mer om hva de risikerer?

(..)

Anonymkode: 82d76...369

Oppfattet at jeg fikk ganske greit med informasjon om muligheten for rifter, og for så vidt grei oppfølging i ettertid av begge fødsler (én av dem med en 3. gradsrift). 

Men til det uthevede: jeg kan ikke se at keisersnitt er noen enkel eller fornuftig løsning på dette problemet? Ja, det vil redusere omfanget av fødselsskader, men keisersnitt er en stor operasjon med sine egne sett av risikoer. Da erstatter man bare fødselsskader med andre skader som er like eller mer livsødeleggende. 

[AnonymBruker]

Kelsier skrev (1 minutt siden):

Oppfattet at jeg fikk ganske greit med informasjon om muligheten for rifter, og for så vidt grei oppfølging i ettertid av begge fødsler (én av dem med en 3. gradsrift). 

Men til det uthevede: jeg kan ikke se at keisersnitt er noen enkel eller fornuftig løsning på dette problemet? Ja, det vil redusere omfanget av fødselsskader, men keisersnitt er en stor operasjon med sine egne sett av risikoer. Da erstatter man bare fødselsskader med andre skader som er like eller mer livsødeleggende. 

Ja, det er en litt annen diskusjon   Jeg påstår ikke at keisersnitt er en bedre løsning for alle, jeg spør bare om frykt for at det skal bli vanligere å ønske keisersnitt er en årsak til at risikoer ved vaginal fødsel ikke er et større tema. Folk har ulik risikoforståelse, for noen er underlivsskader mer skremmende enn hva man risikerer ved keisersnitt.

Anonymkode: 82d76...369

[snurk]

Fikk 2.grads rift etter første fødsel. Ingen problemer i ettertid. Fikk fremfall etter mitt andre svangerskap, på tross av at fødselen endte med keisersnitt 😅 Ville gladelig valgt vaginal fødsel over keisersnitt.

Keisersnitt er jo faktisk en operasjon i buken og mye mer omfattende for kroppen enn en vaginal fødsel. 

[AnonymBruker]

Fødte tvillinger vaginalt. Fikk kun info om at de måtte inn og dra ut tvilling 2 dersom den ikke la seg i hodeleie. Revnet grad 1, ingen plager.

Anonymkode: 6018b...ef6

[Kelsier]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, det er en litt annen diskusjon   Jeg påstår ikke at keisersnitt er en bedre løsning for alle, jeg spør bare om frykt for at det skal bli vanligere å ønske keisersnitt er en årsak til at risikoer ved vaginal fødsel ikke er et større tema. Folk har ulik risikoforståelse, for noen er underlivsskader mer skremmende enn hva man risikerer ved keisersnitt.

Anonymkode: 82d76...369

Det kan være, men jeg tror at det, i hvert fall historisk, har handlet mye om at den typen skader "snakker man ikke om" fordi det har vært sett på som skambelagt og upassende. Og det tror jeg har vært (og kanskje delvis er) tilfellet frem til mye nærere fortid enn vi liker å tenke. 

Dessuten er dette i kjernene av kvinnehelse, og kvinnehelseproblematikk er alltid underopplyst, underkommunisert og underforsket på. Sånn sett tror jeg ikke fødselsskader skiller seg så nevneverdig fra hvordan vi forholder oss til f. eks. endometriose eller andre kvinnesykdommer. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Det var i alle fall min opplevelse: knapt ett ærlig ord om risiko for underlivsskade og varige plager av dette. Ingen statistikk eller sannsynligheter, ingen tall. Det var stort sett "jaa, det kan hende du revner litt, men de fleste går det greit med". Det vet de vel strengt tatt ikke så mye om, for en stor del av riftene har man visstnok ikke statistikk på siden vi i Norge kun regner med de verste riftene. Og "norske jordmødre har lært seg finskegrepet vettu, så det er ikke så mange som revner fra A til Å lenger". Bra det, men det er jo forferdelig for dem det fortsatt skjer med. Og man kan ha ganske store plager fra "mindre alvorlige" rifter.

Ikke ett ord om risiko for ikke- eller vanskelig reparerbare muskelskader ("fun" fact: 2-3 av 10 får avrivingsskade av levatormusklene). Ikke ett ord om risiko for å få fremfall (som visstnok 50-90% av oss får, heldigvis ikke alle som plages med symptomer). Ikke noe fokus på risikofaktorer eller på at hjelpemidler som vakuum og tang øker risiko for det ene og det andre.

Og spør man om hvordan det føles etterpå, hvordan det ser ut, hva skjer med sexlivet? Så får man ofte bare høre at det blir stort sett bra, det blir som før. Men nei, alle som føder vaginalt får permanente strukturelle endringer i underlivet. (Hvis akkurat du ikke har plager av det er selvfølgelig kjempebra og grattis til deg  ) For mange blir det varige negative endringer og det kan ha rimelig stor innvirkning på helse, livskvalitet, parforhold. Det er for eksempel kobling mellom fødselsskader og lidelser som PTSD og fødselsdepresjon. Mange opplever at barseltiden preges av skadene og at det forstyrrer tilknytningen til barnet. Og så møtes man ofte med bagatellisering fra helsevesenet dersom man har fått en skade som har stor innvirkning på fysisk og psykisk helse. Det er ingen hemmelighet at fødselsskader ofte får svært dårlig oppfølging. Bare å knipetrene og ta tiden til hjelp vettu, så blir det nok bra igjen.

 

Er ikke det ganske infantiliserende at man som oftest dysser ned dette? Tror man at voksne kvinner ikke tåler å få høre fakta? At flere da vil avstå fra å få barn i det hele tatt? Er det fordi man tenker at da vil flere kreve keisersnitt? Eller bekymring for at gravide skal grue seg mer til fødsel dersom de vet mer om hva de risikerer?

Eller kan det tenkes at ærlighet og det å gå inn i det med åpne øyne faktisk hadde gjort den eventuelle kjipe opplevelsen litt mer tålelig? Som f.eks denne studien tyder på: https://journals.lww.com/jwphpt/Fulltext/2022/04000/The_Importance_of_Information__Prenatal_Education.2.aspx

Dvs. at mangel på informasjon og opplæring gjør at man takler en skade dårligere.

Og det er nok ikke bare helsepersonell som er skyldige i dette, men også bevegelser som vektlegger naturlig fødsel og romantiserer det å føde barn, f.eks med mantraer som "kroppen din er skapt til å føde" og "skjeden er så elastisk, den trekker seg sammen til slik den var". Eller klokkertro på at pusteøvelser og oksytocin vil redde dem fra å bli skadet. Det skjer på forumet her også, føles som det ofte er nesten udelt fokus på at vaginal fødsel er best for mor og barn uansett hvilke krigsskader man drar hjem med.

 

Hva tenker du? Hvordan gikk det med deg? Fikk du ærlig info om hva som kan skje med kroppen din som følge av vaginal fødsel?

Eller mener du det vil være skremselspropaganda, er du glad for at du ikke visste mer om temaet?

Eller tenker du at det er selvsagt at det blir skade av å føde, sånn er det bare å være kvinne, så det må man bare regne med og takle som det kommer?

Anonymkode: 82d76...369

Hvis man ikke forstår at fødsel innebærer risiko da har man gått glipp av grunnleggende kunnskap. Gjennom alle tider har det vært risiko og aldri har risikoen vært så liten som nå. Å risikere å dø i barselseng var noe de før regnet som en del av livet. Som en sånn er det bare. 

Å opplyse mer blir bare å bygge oppunder flere tilfeller av fødselsangst. 

Anonymkode: 0e1a1...533

[AnonymBruker]

Føler jeg fikk ærlig info. Hadde heldigvis epidural, for fødselen min varte i over to døgn og endte i HK siden baby ikke hadde det bra på slutten og jeg bare var 8 cm. 

Keisersnitt er helt jævelig, det følte jeg ikke vi hadde fått nok informasjon om. Verken at man faktisk føler hva som skjer (ikke smerter, bare trykk og press). Men også tiden etterpå. Jeg hadde ikke sjans til å dra hjem etter 48 timer pga smertene, så jeg ble i 5 dager og fikk ekstra smertestillende de ikke kunne sende med meg hjem. 

Anonymkode: 5a85a...bfa

[AnonymBruker]

Kan også nevne at jeg fremdeles får "ubestemte" smerter i magen og såret rundt, i området som alikevel er numment av nerveskader. Så Keisersnitt er ingen enkel løsning om det er det du tror. 

Anonymkode: 5a85a...bfa

[AnonymBruker]

Fant ut det jeg ville selv på nettet og fagstoff.

Kan ikke pålegge at du skal få hver minste detalj. Da får du grave mer 

Anonymkode: 24952...28b

[AnonymBruker]

Var egentlig ikke så opptatt av dette. Revnet både utvendig og innvendig, men ikke hatt plager i ettertid. Jeg synes ikke en fødsel skal gjøres så skummel og unaturlig. Alt er en risiko, og det er alltid unntak der det blir dramatisk eller større utfordringer, men det blir veldig feil fokus. 

Anonymkode: 102e7...1c0

[Juliv]

Helt ening med deg, det er altfor dårlig informasjon og oppfølging, (og hvis det går galt så kan det gå skikkelig galt). Ødelagt lukkemuskel, prolaps, overdreven arrdannelser, hemoroider  etc. 
Etter fødsel så er det mest fokus på barnet og mor skal bare være fornøyd med å ha fått et frisk barn. Tror mange lider i stillhet med underlivs plager. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Fødte tvillinger vaginalt. Fikk kun info om at de måtte inn og dra ut tvilling 2 dersom den ikke la seg i hodeleie. Revnet grad 1, ingen plager.

Anonymkode: 6018b...ef6

Akkurat det samme sa de til meg. Ingenting om sjanse for å revne. Det endte opp med hastesnitt for meg. Og det gikk helt fint.

Anonymkode: 7f281...b00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hvis man ikke forstår at fødsel innebærer risiko da har man gått glipp av grunnleggende kunnskap. Gjennom alle tider har det vært risiko og aldri har risikoen vært så liten som nå. Å risikere å dø i barselseng var noe de før regnet som en del av livet. Som en sånn er det bare. 

Å opplyse mer blir bare å bygge oppunder flere tilfeller av fødselsangst. 

Anonymkode: 0e1a1...533

Ja, man burde sikkert vite det intuitivt. Men det er noe med hva man blir fortalt også. Som at Norge er verdens beste land å føde i, da er det nok mange som tenker at da kommer man kanskje ifra det uten de store plagene. Og mange får faktisk ikke ærlige svar på sine direkte spørsmål om risiko for skade og varige plager.

Ok, så du mener at kvinner ikke er i stand til å ta til seg faktabasert informasjon om risiko uten å bli irrasjonelt engstelige for å føde? Bedre å gå blindt inn i det og ta "ettersjokket" som det kommer?

Anonymkode: 82d76...369

[AnonymBruker]

Økonomi? KS er dyrt.

Anonymkode: 04b59...9a8

[AnonymBruker]

Er vel fordi det går bra for de aller feste, de færreste får varige plager. Jeg fikk selv ingen plager selv om jeg ble klippet og forløst ved vakuum. Det er mitt inntrykk etter å ha snakket med venninner også - underlivet healer som oftest veldig bra av seg selv.

 

Jeg var selv veldig klar over at det var mulig å få store skader (totalruptur osv), men at dette er sjeldent. Fant informasjonen lett tilgjengelig på nettet. 

Anonymkode: 739d1...50b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Føler jeg fikk ærlig info. Hadde heldigvis epidural, for fødselen min varte i over to døgn og endte i HK siden baby ikke hadde det bra på slutten og jeg bare var 8 cm. 

Keisersnitt er helt jævelig, det følte jeg ikke vi hadde fått nok informasjon om. Verken at man faktisk føler hva som skjer (ikke smerter, bare trykk og press). Men også tiden etterpå. Jeg hadde ikke sjans til å dra hjem etter 48 timer pga smertene, så jeg ble i 5 dager og fikk ekstra smertestillende de ikke kunne sende med meg hjem. 

Anonymkode: 5a85a...bfa

Det er sant, risiko for at fødsel kunne ende i keisersnitt var overhodet ikke tema på det fødselsforberedende kurset jeg var på hos helsestasjonen. 

Anonymkode: 82d76...369

[AnonymBruker]

Det er jo allmennkunnskap..

Anonymkode: e7a7e...149