22 år og møter far kun 2 ganger per år?

[AnonymBruker]

Kjæresten min har en sønn på 22, som aldri har bodd hos han. Men hatt standard samvær gjennom oppveksten. Sønnen har studert i utlandet, men er nå flyttet tilbake til Norge.

Det som jeg synes er litt rart er at de møtes ca. bare 2 ganger per år. Og da aldri hjemme hos han(kjæresten min), men hos søsteren (tanta til sønnen altså). Av og til avtaler sønnen direkte med tanta når han skal komme på besøk, og så gir sønnen (eller tanta) beskjed til kjæresten min om når han kommer til å være der.

Sånn har det vært alle fire årene vi har vært sammen. Da jeg var på den alderen, møtte jeg moren min mye oftere enn et par ganger i året (faren min døde tidlig).

Er dette normalt i dag? Hvorfor møtes så sjelden?

Anonymkode: d649f...e34

[tirben]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

 

Er dette normalt i dag? Hvorfor møtes så sjelden?

Anonymkode: d649f...e34

Hvorfor spør du ikke kjæresten din?

[AnonymBruker]

Helt normalt 

Anonymkode: 21f8b...0e2

[AnonymBruker]

Det var forferdelig lite, og veldig spesielt at de må bruke tanta som mellomledd når de skal møtes. Her må det jo være mye grums. Og standard samvær i oppveksten, hva vil det si? Hvis det bare var annenhver helg, så vil det jo bety at man blir relativt langt distansert fra hverandre. Men dette kan jo samboeren din forklare. Merkelig at du ikke har spurt ham egentlig.

Anonymkode: da2c5...114

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det var forferdelig lite, og veldig spesielt at de må bruke tanta som mellomledd når de skal møtes. Her må det jo være mye grums. Og standard samvær i oppveksten, hva vil det si? Hvis det bare var annenhver helg, så vil det jo bety at man blir relativt langt distansert fra hverandre. Men dette kan jo samboeren din forklare. Merkelig at du ikke har spurt ham egentlig.

Anonymkode: da2c5...114

Formulerte meg muligens litt uklart. De må ikke bruke tanta som mellomledd, men iblant blir det slik fordi jeg mistenker at tanta kanskje inviterer nevøen sin til seg eller spør når han kan, mens faren (kjæresten min) nok ikke er like på.

Han ønsket aldri noe forhold til barnemoren, heller ikke barn med henne, så mulig hun har snakket negativt om han til sønnen pga. dette. Men de har hatt normal kontakt mens sønnen var mindreårig, samvær ca. annenhver helg ja, men ofte sjeldnere da barnemoren i flere år bodde i utlandet sammen med sønnen.

Har ikke snakket noe særlig med han om dette, virker ikke som et tema han vil utbrodere.

Anonymkode: d649f...e34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Helt normalt 

Anonymkode: 21f8b...0e2

Ok, har du lignende erfaring?

Anonymkode: d649f...e34

[Gjest ti10]

Dette synes jeg høres rart ut. En ting er å treffes relativt sjelden pga. avstand osv., men det kommer jo litt an på hva slags kontakt de har ellers? Nå er det jo så mange måter å holde kontakt på at jeg hadde virkelig stusset hvis de har minimal kontakt ellers. Og så er det jo vanlig å møtes til bursdager, til jul, påske, høytider osv. Foreldre er jo gjerne behjelpelige overfor barna i den alderen der også, med flytting, visninger osv.

Også merkelig at kjæresten din ikke vil snakke om det, folk flest er jo stolte av og liker å snakke om barna sine. En kjæreste bør i hvert fall være orientert om hvordan ting ligger an.

[AnonymBruker]

ti10 skrev (2 minutter siden):

Dette synes jeg høres rart ut. En ting er å treffes relativt sjelden pga. avstand osv., men det kommer jo litt an på hva slags kontakt de har ellers? Nå er det jo så mange måter å holde kontakt på at jeg hadde virkelig stusset hvis de har minimal kontakt ellers. Og så er det jo vanlig å møtes til bursdager, til jul, påske, høytider osv. Foreldre er jo gjerne behjelpelige overfor barna i den alderen der også, med flytting, visninger osv.

Også merkelig at kjæresten din ikke vil snakke om det, folk flest er jo stolte av og liker å snakke om barna sine. En kjæreste bør i hvert fall være orientert om hvordan ting ligger an.

Han nevner så og si aldri sønnen. Har sagt at han aldri ivret etter å få barn, at han alltid har vært nøye med prevensjon, men tydeligvis omgikk barnemoren dette.

Det virker som det kan gå mange uker mellom at han sender sønnen en melding f.eks., og snakker sjeldnere enn det med han på tlf.

Synes det også er litt rart. Han dro sammen med søsteren sin (tanta til sønnen) i sønnens bursdag for noen uker siden. Før det møttes de bare noen timer i romjula, hjemme hos søsteren. Virker som det er rundt sønnens bursdag og en gang i løpet av jula de stort sett møtes.

Anonymkode: d649f...e34

[AnonymBruker]

Og, kan det hende at kontakten tar seg opp etterhvert? Om sønnen får barn etterhvert, vil han vel ønske mer kontakt med faren sin?

Anonymkode: d649f...e34

[AnonymBruker]

For meg er ikke det normalt. Jeg er eldre da, 35 år, men har alltid hatt jevnlig kontakt med begge foreldrene mine og har sett dem flere ganger i året, feiret bursdager og jul, reist på hyttetur og generelt pratet på melding hver uke minst hele mitt voksne liv. Tror dette er det vanligste? 

For kjæresten min var/er det "normalt". Han så faren sin 1-2 ganger i året som voksen, de siste årene ikke i det hele tatt. Men der var det ikke normalt samvær i oppveksten og det var rus i bildet og faren var i perioder fraværende. De pleide egentlig bare å møtes via annen slekt, altså at de begge besøkte slektninger samtidig.

 

Anonymkode: 6b2e9...7b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ok, har du lignende erfaring?

Anonymkode: d649f...e34

Ja det er da helt normalt når man flytter hjemmefra at man ikke ser hverandre sp mte, jobb, kjærester , venner osv tar mye tid 

Anonymkode: 21f8b...0e2

[AnonymBruker]

Sånn blir det gjerne hvis man har en far som ikke har pleid å ta initiativ. Tenker dette kanskje har vært eller er sårt for sønnen. Synes det vitner om en tafatt far.

Anonymkode: e1f3e...92c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kjæresten min har en sønn på 22, som aldri har bodd hos han. Men hatt standard samvær gjennom oppveksten. Sønnen har studert i utlandet, men er nå flyttet tilbake til Norge.

Det som jeg synes er litt rart er at de møtes ca. bare 2 ganger per år. Og da aldri hjemme hos han(kjæresten min), men hos søsteren (tanta til sønnen altså). Av og til avtaler sønnen direkte med tanta når han skal komme på besøk, og så gir sønnen (eller tanta) beskjed til kjæresten min om når han kommer til å være der.

Sånn har det vært alle fire årene vi har vært sammen. Da jeg var på den alderen, møtte jeg moren min mye oftere enn et par ganger i året (faren min døde tidlig).

Er dette normalt i dag? Hvorfor møtes så sjelden?

Anonymkode: d649f...e34

Alt, ts, er «normalt». Foreldre er folk det ikke er gitt at du har så mye til felles med. Og om begge (eller den ene) kjeder seg i hverandres selskap - hvorfor skal de absolutt treffes fordi de tilfeldigvis deler gener? Det blir jo som å beholde kontakten med alle gamle barndomsvenner, selv om den ene bare snakker om ungene, den andre tror Hitler er svaret på alt og den tredje ikke tror på vaksiner. I det moderne samfunn stiller man (takk og lov!) i økende grad samme krav til slekt som til venner. Skulle egentlig bare mangle?

Anonymkode: 00578...174

[AnonymBruker]

Dette er ikke normalt for meg eller de rundt meg. Vi har kontakt med foreldrene våre hver uke og vi har kontakt med barna våre hver uke (de som har flyttet hjemmefra:) 

Anonymkode: 9cf7b...640

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Dette er ikke normalt for meg eller de rundt meg. Vi har kontakt med foreldrene våre hver uke og vi har kontakt med barna våre hver uke (de som har flyttet hjemmefra:) 

Anonymkode: 9cf7b...640

Dere besøker hverandre hver uke??

Anonymkode: 21f8b...0e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

For meg er ikke det normalt. Jeg er eldre da, 35 år, men har alltid hatt jevnlig kontakt med begge foreldrene mine og har sett dem flere ganger i året, feiret bursdager og jul, reist på hyttetur og generelt pratet på melding hver uke minst hele mitt voksne liv. Tror dette er det vanligste? 

For kjæresten min var/er det "normalt". Han så faren sin 1-2 ganger i året som voksen, de siste årene ikke i det hele tatt. Men der var det ikke normalt samvær i oppveksten og det var rus i bildet og faren var i perioder fraværende. De pleide egentlig bare å møtes via annen slekt, altså at de begge besøkte slektninger samtidig.

 

Anonymkode: 6b2e9...7b2

Ok, skjønner. Her er det heldigvis ikke noe rus i bildet.

Anonymkode: d649f...e34

[AnonymBruker]

Det er ikke normalt hvis man har en solid og god relasjon til barnet sitt og elsker og setter barnet foran alt annet. Så er det opp til deg om du kan leve med at kjæresten din ikke er en sånn mann. Det er forståelig at det har vært litt komplisert med tanke på måten barnet ble til på, men han har jo hatt samvær og muligheten til å bli kjent med barnet, så da burde han følt et større behov for å treffe sønnen med jevne mellomrom. 

Anonymkode: df882...437

[AnonymBruker]

Jeg er 22, har ikke bodd sammen med faren min på 20 år. Besøkt han i skoleferier opp gjennom årene, men nå har jeg ikke orket å ta initiativ til noe de siste årene. Han kom på besøk én gang da sønnen min var 6 uker gammel, det er den eneste gangen jeg har sett han på 6-7 år🤷🏼‍♀️

I min situasjon har det blitt sånn fordi han ikke tok noe initiativ til å møtes, ringer aldri, sender kanskje en «god jul» mld om vi er heldige. Jeg orker ikke å bruke energi på noen jeg nærmest må tvinge til å ha kontakt med meg. Ringte han ukentlig i flere år før jeg fant ut at det ble for dumt. Er kanskje noe lignende i situasjonen ts beskriver?

Anonymkode: aab8b...961

[AnonymBruker]

Keg wr 5, og har bodd sammen med mine foreldre til jeg flyttet ut som 19åring, men ser nok ikke far mer enn et par ganger i året jeg heller. 

Mine foreldre ble skilt når jeg var 27 og hadde 3 egne barn. Jeg har hele veien hatt et greit forhold til min far og hans nye dame(r), men vi snakkes ikke ofte og møtes ennå mer sjelden. 

Min mor besøker jeg ca en til to ganger i mnd. Noen perioder oftere, noen perioder mer sjelden. Ingen spesiell grunn til at det er blitt slik.

Anonymkode: 874e3...cf2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Keg wr 5, og har bodd sammen med mine foreldre til jeg flyttet ut som 19åring, men ser nok ikke far mer enn et par ganger i året jeg heller. 

Mine foreldre ble skilt når jeg var 27 og hadde 3 egne barn. Jeg har hele veien hatt et greit forhold til min far og hans nye dame(r), men vi snakkes ikke ofte og møtes ennå mer sjelden. 

Min mor besøker jeg ca en til to ganger i mnd. Noen perioder oftere, noen perioder mer sjelden. Ingen spesiell grunn til at det er blitt slik.

Anonymkode: 874e3...cf2

Jeg er snart 50 skulle det stå først

Anonymkode: 874e3...cf2