Trives ikke i morsrollen etter at barna ble skolebarn

[AnonymBruker]

Mulig jeg tar sorgene på forskudd her, minste begynner i 1.klasse nå. Har to barn, på 8 år og 6 år. Det har ikke bare med skolen å gjøre, men med alderen. Trivdes bedre i morsrollen da barna var små. Følte mer på frihet da, frihet til å ta en fridag sammen med dem, hente tidlig, levere senere, ingen forpliktende fritidsaktiviteter. 
Selv om det var en del grensesetting/kamper da de var små og, så er det så mange kamper som føles så unødvendige - vet at det er vanlig at barn protesterer på foreldrenes grenser, men nå har vi en periode som føles så intens. 

Det er mer søskenkrangling nå enn da de var mindre. 

Eldste barnet er med på en fritidsaktivitet i sommerhalvåret og en i vinterhalvåret. Minste er med på en aktivitet som er mer uforpliktende som ikke krever så mye. Begge går i klasser der barna besøker hverandre en del, føler liksom på presset på å ha en del besøk for at barna skal være med/bli inkludert. 

Jeg har så mye fint å si om barna mine, og jeg elsker de overalt på jord, jeg har tidligere trives så godt som mamma. Men nå føler jeg meg litt motløs. «Alle» har sagt at det blir så mye enklere når barna blir større, men jeg synes det er mer krevende. Savner tiden da de var mindre og det ikke var så mange ting vi måtte. Vi velger dem jo selv, men synes ikke vi kan nekte barna våre feks  fritidsaktiviteter og besøk fordi vi synes det blir for mye. 
 

Noen andre som har det sånn?

Anonymkode: 7fdf0...d26

[Yodas]

Ja, på sett og vis er jeg enig i at man blir mer bundet når barna går på skole, og man har lekser og fritidsaktiviteter man må følge opp. Hverdagene blir hardere med skolebarn enn med barnehagebarn, men helgene og feriene blir jo enklere, da. Og så kan man gjøre mer interessante aktiviteter, lese mer interessante bøker og se mer interessante filmer med større barn.

[AnonymBruker]

Vent til de slutter å legge seg. 15-20 åringer. Huff. Da er de ute til sene timer, skal på fest. Tester drikking. Over 18 år er det uteliv HVER helg. Blir utslitt da også.

Anonymkode: d438b...886

[AnonymBruker]

For min del har det vært helt motsatt. Jeg likte mye bedre den alderen, enn småbarnstiden. Lettere å gjøre egne ting, gå på butikken, vanlige samtaler og aktiviteter med dem.

Morsrollen er krevende, og det kan gå opp og ned i hvor vellykket vi føler oss og hvor godt vi trives. Prøv å senk skuldrene, det går seg nok til. Lykke til videre. 

Anonymkode: abcab...4f3

[fru Alving]

Det er vel ulike faser som alle har sine utfordringer og sin sjarm.

Skoletiden er jo gullalderen synes jeg, du får se barnet ditt forme vennskap noen vil kanskje vare livet ut!

Du vil se barnet utvikle sine evner, noen fag er lette noen ikke like mye.

Barnets personlighet vil utfolde seg og forhåpentligvis finner det mer ut av hva det trives med av fag og emner. Er det matte som er favoritten eller er det kanskje gym? For en av mine var det friminuttet, men det er jo og viktig. han er supersosial da så her blomstret han🥰

Ikke legg opp til alt for rigide dager, finn aktiviteter barnet selv kan komme seg til i hvert fall etter hvert. Eller samkjør med andre foreldre, allier deg med andre og engasjer deg i det som skjer på skolen. Det er heller ingen krise med en fridag i småskolen om du vil ta med bara på tur.

[AnonymBruker]

Fritidsaktiviteter må velges med omhu for at de ikke skal spise opp familien. Går an å prøve å pensle barnet inn på et spor som er mindre krevende, om barnet er litt fleksibelt. Velge noe i nærheten, og noe basert på betaling og ikke dugnad. 

Og jo, man kan begrense antall fritidsaktiviteter og antall dager i uka de utføres. Første klasse er såpass krevende og mye nytt at første halvåret synes jeg egentlig barna kun trenger å fokusere på dét. Har de en aktivitet er én dag i uka nok. 

Bruk noen måneder hvor du og far går sammen og slår knallhardt ned på unødvendig søskenkrangling og dårlig oppførsel. 

Anonymkode: 9b81e...c45

[AnonymBruker]

Jeg føler det samme som deg, TS. Har en 9 åring... Synes ikke at skoletiden er gullalderen 🙄 Nettopp fordi barnets personlighet utfolder seg, og i vår tilfelle blir dette mer og mer krevende. Hun er sjelden fornøyd, mye er "kjedelig", og ikke bra nok. I tillegg er det ganske mye drama blant jentene i klassen. 

Synes at det finnes ikke fasit her. Noen har sovebabyer, og nyter babytiden (mens foreldre med f. eks. kolikkbabyer har helt motsatt erfaring). Noen liker småbarnsalderen, andre ikke. For noen er skoletiden vanskelig pga diverse arsåker (barnas personlighet, klassemiljø, osv), og det hjelper ikke å "bare senke skuldrene". 

Anonymkode: dfb1d...15a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Vent til de slutter å legge seg. 15-20 åringer. Huff. Da er de ute til sene timer, skal på fest. Tester drikking. Over 18 år er det uteliv HVER helg. Blir utslitt da også.

Anonymkode: d438b...886

Ingenting er så deilig som å ha tenåringer i hus. Null stress her i huset

Anonymkode: 48476...711

[AnonymBruker]

Vi som foreldre må omstille oss til de ulike fasene. Småbarnsperioden kommer ikke tilbake, når småskolealder er over kommer det nye utfordringer. Det er en syklus man rett og slett bare må henge med i, og man kan gjerne kjenne at det er litt mindre behov for seg selv som mamma oppi det hele, da ungene løsriver seg og trenger oss mindre og mindre. 

Anonymkode: 02e38...045

[AnonymBruker]

Enig. Synes også dere var mye stress, aktiviteter å følgd opp, vennegrupper osv , mye mer slitsomt enn barn opp til skolestart . Det å aldri kunne ta en fridag savnet jeg da de startet på skolen.

 

 

Anonymkode: 97dbb...5b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vent til de slutter å legge seg. 15-20 åringer. Huff. Da er de ute til sene timer, skal på fest. Tester drikking. Over 18 år er det uteliv HVER helg. Blir utslitt da også.

Anonymkode: d438b...886

Synes tenåringer er supert jeg, litt hormoner men lite stress ellers

Anonymkode: 97dbb...5b9

[AnonymBruker]

Jeg har faktisk hørt flesteparten rundt meg si at det blir vanskeligere nr de blir eldre... og at vi må passe på å nyte tiden når de er små. Og det har vi gjort, og er også forberedt på at det vil bli veldig annerledes etterhvert. Men jeg tror å fokusere på annerledes, i stedet for "verre" er lurt. Vi må finne måter å kose oss med barna på i deres hverdag. Blir kanskje litt som i ekteskapet, man kan ikke vente på romantikken på en date to ganger i året. Den må man legge inn i hverdagen skal ting gå bra. Samme med barna. Det bør ikke kreve en fridag for å ha det fint sammen. Tilpass deg og legg inn noe fint - hver dag - uansett hvordan dagen ser ut. Den gode klemmen etter topp innsats, eller stor nedtur, på fotballtrening, kan være vel så fin som da man hadde timer på cafe da de var små. Eller å diske opp overraskelses-vafler mens ungene leker med venner på besøk så alle sitter sammen og spiser og koser seg. Jeg synes det er mange fine ting oppi alt dette nye, og veger å heller ha fokus på hva jeg kan gjøre som er fint for barna mine der de er nå, enn å tenke på det vi ikke kan gjøre lenger. Mine er 5 og 7 da, men ja, hverdagen ble jo striktere når eldste begynte på skolen. En lang morgen finnes ikke utenom helger og ferier f.eks. Men, ungene trives med det også, og da må jeg bare tilpasse så jeg også finner fine ting med det. Å være sammen med barna vil være viktig for meg helt til de ikke vil mer, så da stiller jeg på aktivitetene og er en stolt og heiende mamma (på laget da, ikke bare mitt eget barn), som ser dem og tar meg tid til dem. Og det synes jeg det nå er fint å sørge for å ha tid til  Heller dra litt tidlig fra jobb noen dager, enn den ene fridagen i ny og ne tidligere.

Anonymkode: e39e6...1bc

[AnonymBruker]

Jeg syns det er det glade vanvidd med skolebarn hva angår tidsklemma, men det er jo veldig individuelt fra familie til familie.

Vi har 3 gutter, hvorav en holder på med en tidkrevende konkurranseidrett som krever at vi kjører til og fra 5 kvelder i uka. Det er 20 min hver vei med bil, noe vi for så vidt gjør med den største glede da det er så GØY at han gjør det så bra, og vi ser jo godt hvor viktig det er for å utforme en sunn personlighet og flotte holdninger. Pluss at mellomste er diagnosebarn med både PPA, BUP og fysioterapeut involvert, og han sliter dessverre med det aller meste. Yngste har vært en ordentlig sta og aktiv hissigpropp siden han ble født, og trenger mye fysisk utfoldelse for å ha det bra. Så han trener også 2-3 kvelder per uke og kommer nok også til å starte opp med konkurranseidrett på sikt.

Både mannen min og jeg jobber fullt og ingen av oss har mulighet til fleksitid eller hjemmekontor. Så ja, vi har virkelig fått vårt og jeg gikk rett i veggen forrige vinter med blant annet magesår.

Men bestevenninnen min har to rolige jenter som ikke vil holde på med idrett, og som er selvgående med lekser, så hun har det jo helt strålende med skolebarn 😅 

Anonymkode: 0cedf...853

[AnonymBruker]

Godt å høre at ikke alle synes denne alderen er fantastisk. Skjønner at jeg må omstille meg litt, har ikke småbarn lenger. Jobber i barnehage så barnehagealderen er liksom mitt felt, hjelper kanskje ikke på overgangen til skolebarn. 
Har satt grenser for hvor mange fritidsaktiviteter de kan være med på. Men den ene eldste er med på (fotball), krever ganske mye. En kveld i uka er det kamp, da er det gjerne 1-2 timers kjøretur en vei. Helt tullete for 8-åringer. 
 

ts

Anonymkode: 7fdf0...d26

[AnonymBruker]

Her er det også omvendt - jeg har bare ett barn da, en gutt med autisme. Babytida og småbarnstida var svært krevende, av mange grunner. Etter han startet på skolen så har tida flydd, og barneskolen har gått som en vind! Nå er han tenåring og ting blir lettere og lettere ☺️ Vi har også våre utfordringer, men han er en rolig gutt og jeg ser jo at det er mye mer intenst med de barna som faktisk skal løsrive seg og en dag bli helt selvstendige. 

Anonymkode: 7f7cd...163

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Vent til de slutter å legge seg. 15-20 åringer. Huff. Da er de ute til sene timer, skal på fest. Tester drikking. Over 18 år er det uteliv HVER helg. Blir utslitt da også.

Anonymkode: d438b...886

Ja, sånn er det! Jeg blir gal!!

Anonymkode: dfe3b...822

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Godt å høre at ikke alle synes denne alderen er fantastisk. Skjønner at jeg må omstille meg litt, har ikke småbarn lenger. Jobber i barnehage så barnehagealderen er liksom mitt felt, hjelper kanskje ikke på overgangen til skolebarn. 
Har satt grenser for hvor mange fritidsaktiviteter de kan være med på. Men den ene eldste er med på (fotball), krever ganske mye. En kveld i uka er det kamp, da er det gjerne 1-2 timers kjøretur en vei. Helt tullete for 8-åringer. 
 

ts

Anonymkode: 7fdf0...d26

Skjønner problemet!!Bra du setter grenser.

Det er lov å bli sliten og komme med hjertesukk! Kanskje helgene må bli rolige hos dere? Og foreldrene får ikke tid til alt de selv vil en tid, dessverre.

En ting som jeg syntes var VELDIG fin med 6-10 årsalderen var hvor gøy det var å snakke med barnet da! Høre alle tankene, og ikke minst få lov å fortelle og lære bort alt mellom hinnel og jord. En fin tid også  

 

Anonymkode: dfe3b...822