Splitt og hersk i slekta - ta kontakt med en slektning?

[AnonymBruker]

Jeg har en mamma som er meget ustabil og psykisk syk, inkludert rusproblematikk. I løpet av livet mitt har hun skapt splitt og hersk innad i slekta. I 2016 smalt det kraftig, og jeg har ikke vært sammen med slekta mi siden 2016. Og i 2016 snakka vi nesten ikke sammen da vi først møttes tilfeldig. 

Jeg har veldig lyst til å ta kontakt med tanta mi, for å forklare min side av saken. Hun er den i slekta som er mest sosialt oppegående og har mest kunnskap om samfunn og folk, sånn generelt sett. Så lenge jeg har levd har hun korrigert mamma flere ganger når hun har vært upassende, i motsetning til de andre i slekta som aldri har sagt ifra. Bør jeg skrive en lang melding til henne, hvor jeg forklarer min versjon av saken? Jeg kjenner at jeg må si ifra til noen i slekta, og da er hun den som er mest naturlig å varsle fra til. 

Jeg får vondt i kroppen min av bråket, og jeg gråter hver eneste dag. I tillegg sliter jeg med søvn og arbeidsledighet på grunn av bråket. 
 

Er det flere som har lignende problemer innad i slekta? 

 

Anonymkode: 09c25...26f

[AnonymBruker]

Vi har våre greier i vår familie, men ikke helt slik som du har det.

Om du tror at du kan stole på henne, og snakke med henne, så syns jeg du skal prøve, for jeg skjønner at det ikke er enkelt å ha det slik som du har det. Men jeg ville ikke sendt en lang mld ut av det blå til henne, men heller tatt kontakt først og si at du ønsker å snakke med henne. Og ut fra hvordan hun svarer/reagerer, så ville jeg gått videre med det om det føltes ok.

Anonymkode: 40ea3...8ea

[Pippi Lotta]

Er det nødvendig å forklare deg? Kan du ikke helder ta kontakt og si du ønsker å lege kranglingen bak deg? Fokuser på at du savner familien og at du ønsker at de kommer tilbake i live dit. Så kan du eventuelt se på svaret til tanten din om hun har behov for å dra opp det gamle. Du kan virke litt konfronterende om du plutselig etter mange år kommer tilbake og drar opp konfliktene på ny.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Pippi Lotta said:

Er det nødvendig å forklare deg? Kan du ikke helder ta kontakt og si du ønsker å lege kranglingen bak deg? Fokuser på at du savner familien og at du ønsker at de kommer tilbake i live dit. Så kan du eventuelt se på svaret til tanten din om hun har behov for å dra opp det gamle. Du kan virke litt konfronterende om du plutselig etter mange år kommer tilbake og drar opp konfliktene på ny.

Det er vanskelig å oppnå kontakt når mamma sier stygge ting om alle i slekta regelmessig, og hun bruker folk som formidler i tillegg. Alle er meget opptatt av å gjøre som hun sier. Det gjør at vi aldri kommer videre. 

Jeg mener det er forferdelig at ingen i slekta tør å si meninga si. Det er bestandig mamma sine ord som gjelder for alle sammen. 

Anonymkode: 09c25...26f

[AnonymBruker]

Mamma har forresten kontakt- og besøksforbud. Politiet mener det er nødvendig. 

Anonymkode: 09c25...26f

[Skogstrolle]

Send mld til tanta di og spør om hun vil ha besøk. Da er det opp til henne om hun vil ha kontakt.

Lykke til.

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har veldig lyst til å ta kontakt med tanta mi, for å forklare min side av saken. (...) Bør jeg skrive en lang melding til henne, hvor jeg forklarer min versjon av saken?

Anonymkode: 09c25...26f

Nei. Ikke ut av det blå.

Du kan skrive en kort melding til henne og spørre om hun er interessert i å ta en kopp kaffe sammen. Hvis hun takker ja, kan dere mødes og du kan lodde stemningen, om hun er nysgjerrig etter å høre din side av saken. I motsatt fall, hvis hun er avvisende og kanskje angripende, er det bedre å ikke utlevere en masse personlig info til henne.  

Anonymkode: 89b15...b94

[Gjest ti10]

Men hvordan i alle dager kan hele slekta danse etter pipen til en psykisk syk dame med rusproblemer? Som attpåtil får kontakt- og besøksforbud mot sin egen datter?

Jeg tror ikke jeg ville hatt kontakt med disse menneskene uansett ...

[AnonymBruker]

3 hours ago, ti10 said:

Men hvordan i alle dager kan hele slekta danse etter pipen til en psykisk syk dame med rusproblemer? Som attpåtil får kontakt- og besøksforbud mot sin egen datter?

Jeg tror ikke jeg ville hatt kontakt med disse menneskene uansett ...

Det har vært sånn helt siden mamma var liten, ifølge det jeg har blitt fortalt. Da har søsknene til mamma bare videreført hele opplegget. 

Jeg har lyst til å få kontakt med mine søskenbarn, men de har jo nesten ikke vist interesse siden 2008. Fra og med 2016 slutta de å ta kontakt helt ut av det blå, til tross for at jeg gjorde flere forsøk på å oppnå kontakt. Søskenbarna mine var som regel hyggelige mot meg i oppveksten min, så de er egentlig ikke den største hindringa. Problemet er at mamma overkjører alle sammen og at ingen tør å snakke fritt og ærlig. Da blir alle værende i rotet. 

Anonymkode: 09c25...26f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg har en mamma som er meget ustabil og psykisk syk, inkludert rusproblematikk. I løpet av livet mitt har hun skapt splitt og hersk innad i slekta. I 2016 smalt det kraftig, og jeg har ikke vært sammen med slekta mi siden 2016. Og i 2016 snakka vi nesten ikke sammen da vi først møttes tilfeldig. 

Jeg har veldig lyst til å ta kontakt med tanta mi, for å forklare min side av saken. Hun er den i slekta som er mest sosialt oppegående og har mest kunnskap om samfunn og folk, sånn generelt sett. Så lenge jeg har levd har hun korrigert mamma flere ganger når hun har vært upassende, i motsetning til de andre i slekta som aldri har sagt ifra. Bør jeg skrive en lang melding til henne, hvor jeg forklarer min versjon av saken? Jeg kjenner at jeg må si ifra til noen i slekta, og da er hun den som er mest naturlig å varsle fra til. 

Jeg får vondt i kroppen min av bråket, og jeg gråter hver eneste dag. I tillegg sliter jeg med søvn og arbeidsledighet på grunn av bråket. 
 

Er det flere som har lignende problemer innad i slekta? 

 

Anonymkode: 09c25...26f

Jeg har forsøkt å forklare min side av saken i 12 år uten hell, de vil ikke høre om det og de har valgt side. Det må jeg bare leve med. 

Det nærmeste jeg kommer er å sende oppdatering om barna 3 ganger i året til bestemor og at en tante hilser på meg om vi møtes offentlig. Ellers ingen kontakt. 

Jeg tenkte lenge som deg, men snu på det. De vet hvordan  de kontakter deg, de vet hvor du finnes, de fleste mennesker vet at det er to sider av en sak - hvorfor spør de ikke deg om din side?

Anonymkode: 488f7...461

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har forsøkt å forklare min side av saken i 12 år uten hell, de vil ikke høre om det og de har valgt side. Det må jeg bare leve med. 

Det nærmeste jeg kommer er å sende oppdatering om barna 3 ganger i året til bestemor og at en tante hilser på meg om vi møtes offentlig. Ellers ingen kontakt. 

Jeg tenkte lenge som deg, men snu på det. De vet hvordan  de kontakter deg, de vet hvor du finnes, de fleste mennesker vet at det er to sider av en sak - hvorfor spør de ikke deg om din side?

Anonymkode: 488f7...461

Altså til barnas oldemor, min bestemor. 

Anonymkode: 488f7...461

[AnonymBruker]

Det er verd et forsøk. Så har du prøvd. Har du en venninne som kan støtte deg hvis det ikke blir en bra dialog med tanten din? 

Anonymkode: 33731...2f6

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Det er verd et forsøk. Så har du prøvd. Har du en venninne som kan støtte deg hvis det ikke blir en bra dialog med tanten din? 

Anonymkode: 33731...2f6

Nei, har ingen venner som støtter meg i denne saken. 

Anonymkode: 09c25...26f

[AnonymBruker]

I går sendte jeg en melding til tanta mi, og det gjorde jeg på Facebook. Det står at hun har sett meldinga, men hun har ikke svart tilbake. Det er ikke første gangen hvor hun ikke svarer. Akkurat mangel på respons gjelder de fleste i slekta mi. Det er veldig vanlig med siltent treatment, tilbaketrekkelse og ignorering i slekta mi, når folk prøver å oppnå kontakt. Ingen kommer noen vei videre med å ignorere folk på den måten. Jeg mener det er helt forferdelig at en familie oppfører seg på den måten. Det vitner kun om dyfunksjonell familie. 

Pappa døde i mars 2019, og ingen i slekta mi har stilt opp for meg i den saken. De har bare ignorert meg. Jeg har flere ganger tatt kontakt i forbindelse med dødsfallet, men ingen svar å få. 

Har ingen søsken. 

Anonymkode: 09c25...26f

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker said:

I går sendte jeg en melding til tanta mi, og det gjorde jeg på Facebook. Det står at hun har sett meldinga, men hun har ikke svart tilbake. Det er ikke første gangen hvor hun ikke svarer.

Gi henne et par dager, kanskje hun skal tenke litt først. Deretter kan du spørre direkte «Ønsker du ikke å ha kontakt med meg?»

Hvis hun svarer nei, eller ikke svarer i det hele tatt, lukker du det kapittelet og ser fremover. 

 

Anonymkode: 89b15...b94

[Morten1]

Spør heller tanten din om hun vil møtes, hun kommer selv til å spørre deg om din versjon hvis hun ønsker å høre den

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.8.2023 den 17.38):

Jeg har en mamma som er meget ustabil og psykisk syk, inkludert rusproblematikk. I løpet av livet mitt har hun skapt splitt og hersk innad i slekta. I 2016 smalt det kraftig, og jeg har ikke vært sammen med slekta mi siden 2016. Og i 2016 snakka vi nesten ikke sammen da vi først møttes tilfeldig. 

Jeg har veldig lyst til å ta kontakt med tanta mi, for å forklare min side av saken. Hun er den i slekta som er mest sosialt oppegående og har mest kunnskap om samfunn og folk, sånn generelt sett. Så lenge jeg har levd har hun korrigert mamma flere ganger når hun har vært upassende, i motsetning til de andre i slekta som aldri har sagt ifra. Bør jeg skrive en lang melding til henne, hvor jeg forklarer min versjon av saken? Jeg kjenner at jeg må si ifra til noen i slekta, og da er hun den som er mest naturlig å varsle fra til. 

Jeg får vondt i kroppen min av bråket, og jeg gråter hver eneste dag. I tillegg sliter jeg med søvn og arbeidsledighet på grunn av bråket. 
 

Er det flere som har lignende problemer innad i slekta? 

 

Anonymkode: 09c25...26f

Kan det være at du har egne ting som du sliter med og at det er derfor du er arbeidsledig? En jobb er jo et helt annet miljø enn det hjemme,. 

Anonymkode: 8aba7...639

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Gi henne et par dager, kanskje hun skal tenke litt først. Deretter kan du spørre direkte «Ønsker du ikke å ha kontakt med meg?»

Hvis hun svarer nei, eller ikke svarer i det hele tatt, lukker du det kapittelet og ser fremover. 

 

Anonymkode: 89b15...b94

Jeg tenker at et ikke-svar også er et svar. Jeg er enig i å gi tante litt tenketid, men jeg ville ikke tatt kontakt på nytt, for da har tante "sagt" sitt.

Ts, jeg syns det høres vondt ut, og jeg forstår godt at du vil ha kontakt med familie, men jeg tror jeg ville prøvd å legge det bak meg, og heller funnet meg en ny familie. Som i venner, kjæreste/mann og egne barn. Dann et liv på dine premisser, med mennesker som du vet bryr seg om deg, og som du bryr deg om. Noen du vet du kan stole på.

Anonymkode: 40ea3...8ea

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg tenker at et ikke-svar også er et svar. Jeg er enig i å gi tante litt tenketid, men jeg ville ikke tatt kontakt på nytt, for da har tante "sagt" sitt.

Anonymkode: 40ea3...8ea

Jeg er enig i at intet svar også er et svar, men jeg synes TS bør konfrontere henne med et direkte spørsmål om det er slik ikke-svaret skal tolkes. Da har TS vist at hun ikke er feig som resten av familien. 

 

Anonymkode: 89b15...b94

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker said:

Kan det være at du har egne ting som du sliter med og at det er derfor du er arbeidsledig? En jobb er jo et helt annet miljø enn det hjemme,. 

Anonymkode: 8aba7...639

NAV har sagt at det skyldes bråket i familien min. Det samme har fastlegen min konkludert med. Så det skyldes ikke andre ting  

Anonymkode: 09c25...26f