Gjorde ferie ubehagelig for bestevenninnes datter

[AnonymBruker]

Denne ferien dro jeg og min datter til Sverige sammen med min bestevenninne og hennes datter. Det var en bilferie, så vi kjørte lange strekninger og pratet mye sammen i bilen. Vi var ellers veldig tett på hverandre og sveiset sammen gjennom hele ferien, med tanke på at vi delte feriehytte sammen.

Jeg og bestevenninna mi pratet utrolig mye gjennom denne ferien, spesielt om hjerte- og karsykdommer. Jeg er kardiolog og driver også med forskning innenfor dette feltet. Derfor snakker jeg naturligvis veldig mye om dette, spesielt med bestevenninna mi som også er lege og spesielt interessert i temaet. 

Midt i en samtale om hjerte- og karsykdommer vi hadde i bilen på vei hjem fra ferien så hørte vi plutselig en stille gråt som kom fra baksetet. Det var datteren til bestevenninna mi som knakk sammen, selv om hun egentlig prøvde å gjemme det og åpenbart ikke ville gråte foran alle oss i bilen. Vi spurte hvorfor hun plutselig ble så lei. Da svarte hun at hun "bare ikke klarte å høre om all denne hjertepraten hele tiden.", mens hun snufset og tørket tårene sine. Hun mistet faren sin til et hjerteinfarkt for cirka 1 1/2 år siden. Hun er bare 13 år.

Jeg skulle ha tatt dette for meg. Jeg føler meg helt forferdelig - og ganske dum som ikke skjønte at jeg selvfølgelig skulle ha tatt mer hensyn til dette. Gjennom hele denne ferien så har jeg sittet og bablet om alt som har med hjertet å gjøre, mens hun egentlig har hatt kjempevondt av å konstant bli påminnet om dette med hjerte- og karsykdommer fordi hun (naturligvis) knytter det til pappaens død.

Jeg sa unnskyld til henne da hun gråt i bilen. Hun sa det gikk bra, men med en stemme som tydet på at hun var både såret og irritert. Jeg følte dermed ikke at unnskyldningen min nådde i gjennom og heller ikke at hennes "det går bra" var genuint.

Nå føler jeg at jeg ødela ferien hennes. Jeg vil så gjerne gjøre det godt igjen. Har dere noen forslag til hva jeg kan si eller gjøre?

Anonymkode: 1214c...fc5

[AnonymBruker]

Både du og moren var utrolig korttenkte. Jeg vet faktisk ikke hva dere kan gjøre for å rette opp i det. Har en lignende opplevelse fra barndommen og det gjør fortsatt vondt. 20 år etter 

Anonymkode: eae23...0aa

[AnonymBruker]

Uansett hjerteinfarkt eller ikke, å prate i vei om sitt felt i det uendelige time etter time, dag etter dag er korttenkt i seg selv. Se litt utenfor din egen verden!

Anonymkode: 9e6b3...c25

[AnonymBruker]

Dere var korttenkte, og det vil jeg si er mest morens feil. Hun burde selv ha forstått at å snakke i vei om dette temaet foran datteren ikke var en god idé.
Har dere i det hele tatt snakket med henne, eller har hun bare sittet i baksetet mens dere to prater i vei  gjennom hele turen? Mistenker at hun har følt seg som femte hjulet på vogna og at hjerteprat ikke nødvendigvis er det eneste problemet her.

 

Anonymkode: df716...94a

[AnonymBruker]

Det er vel egentlig ikke noe å gjøre. Noen ganger må en vel bare innse at man har gjort noe som har skapt ett sår. Du sa unnskyld og kan ikke gjøre noe mer enn å unngå tema når hun er tilstede (såfremt hun ikke tar det opp selv). 
 

Du kan si unnskyld en gang til om du Feks ikke formidlet «nok» at det var ufølsomt av dere voksne å snakke hjerteprat.
 

Men kanskje høre med mor først om de har snakket om det?  
 

 

Anonymkode: b9024...927

[AnonymBruker]

Må du egentlig gjøre noe mer? Du gjorde en ærlig feil, og sa unnskyld etterpå. Sånn er verden, og ikke alle vonde opplevelser man påfører andre kan «fikses» - og det er ikke verdens undergang. Kanskje litt spesielt her mtp. at jenta er ganske ung, men jeg synes du bare bør gå videre. 

Anonymkode: 79955...c3d

[AnonymBruker]

Moren hennes må jo være helt blåst.. Hun må vel ha skjønt at det temaet var følsomt! 

Anonymkode: 1f542...161

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dere var korttenkte, og det vil jeg si er mest morens feil. Hun burde selv ha forstått at å snakke i vei om dette temaet foran datteren ikke var en god idé.
Har dere i det hele tatt snakket med henne, eller har hun bare sittet i baksetet mens dere to prater i vei  gjennom hele turen? Mistenker at hun har følt seg som femte hjulet på vogna og at hjerteprat ikke nødvendigvis er det eneste problemet her.

 

Anonymkode: df716...94a

Ja, klart har vi pratet med henne og hun har pratet med oss, men nå i ettertid så skjønner jeg jo at hun trakk seg unna, ble stille og gjorde andre ting for en grunn. Nå er det jo ikke slik at det var hjerteprat i ett hele ferien, men det ble mye hjerteprat mellom oss to voksne - altfor mye for dattera.

Jeg vet at jeg var korttenkt. Tro meg, jeg har ikke tenkt på noe annet i det siste. Jeg vet at dere blir sinte av å lese dette, men jeg har allerede pisket meg nok over dette og tatt masse selvkritikk. Jeg vil bare vite hva jeg skal gjøre videre. For eksempel, hva skal jeg si neste gang jeg ser henne når jeg er på besøk hos dem? Burde jeg si noe? Jeg føler på et vis at det ville vært ekstra respektløst mot henne om jeg faktisk ikke lot henne vite at jeg virkelig er lei meg for det, og at jeg ikke bare sa unnskyld for å si unnskyld. 

Anonymkode: 1214c...fc5

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvordan tilsynelatende oppegående mennesker klarer å ikke huske såpass store og traumatiske ting om sine nærmeste og ta hensyn til det.

Du får ikke gjort noe med dette, du sa jo unnskyld.

Anonymkode: cf2eb...447

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke godt å si. Du har sagt unnskyld, og jeg tror nok hun er glad for det. 
Kanskje ta en bitteliten prat men sørge for at det kun er du og henne. Fint av deg at du tenker på henne. ❤️

Anonymkode: df716...94a

[lillevill]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Denne ferien dro jeg og min datter til Sverige sammen med min bestevenninne og hennes datter. Det var en bilferie, så vi kjørte lange strekninger og pratet mye sammen i bilen. Vi var ellers veldig tett på hverandre og sveiset sammen gjennom hele ferien, med tanke på at vi delte feriehytte sammen.

Jeg og bestevenninna mi pratet utrolig mye gjennom denne ferien, spesielt om hjerte- og karsykdommer. Jeg er kardiolog og driver også med forskning innenfor dette feltet. Derfor snakker jeg naturligvis veldig mye om dette, spesielt med bestevenninna mi som også er lege og spesielt interessert i temaet. 

Midt i en samtale om hjerte- og karsykdommer vi hadde i bilen på vei hjem fra ferien så hørte vi plutselig en stille gråt som kom fra baksetet. Det var datteren til bestevenninna mi som knakk sammen, selv om hun egentlig prøvde å gjemme det og åpenbart ikke ville gråte foran alle oss i bilen. Vi spurte hvorfor hun plutselig ble så lei. Da svarte hun at hun "bare ikke klarte å høre om all denne hjertepraten hele tiden.", mens hun snufset og tørket tårene sine. Hun mistet faren sin til et hjerteinfarkt for cirka 1 1/2 år siden. Hun er bare 13 år.

Jeg skulle ha tatt dette for meg. Jeg føler meg helt forferdelig - og ganske dum som ikke skjønte at jeg selvfølgelig skulle ha tatt mer hensyn til dette. Gjennom hele denne ferien så har jeg sittet og bablet om alt som har med hjertet å gjøre, mens hun egentlig har hatt kjempevondt av å konstant bli påminnet om dette med hjerte- og karsykdommer fordi hun (naturligvis) knytter det til pappaens død.

Jeg sa unnskyld til henne da hun gråt i bilen. Hun sa det gikk bra, men med en stemme som tydet på at hun var både såret og irritert. Jeg følte dermed ikke at unnskyldningen min nådde i gjennom og heller ikke at hennes "det går bra" var genuint.

Nå føler jeg at jeg ødela ferien hennes. Jeg vil så gjerne gjøre det godt igjen. Har dere noen forslag til hva jeg kan si eller gjøre?

Anonymkode: 1214c...fc5

Duuu dette er Ikke din feil. Det er din venninne som burde tatt praten med deg. Men visste du ikke at de hadde mistet hennes far? Hun er jo din beste venninne? 

[AnonymBruker]

Mangler dere voksne sosial kompetanse? 

Anonymkode: c1493...875

[AnonymBruker]

Du har tilsynelatende fått kommunisert at du forstår at dette var veldig korttenkt av deg, at hennes reaksjon er fullt ut forståelig og at du er lei deg. Det samme har forhåpentligvis mor gjort, forhåpentligvis også på en mammamåte. Du kan under fire øyne forhøre deg med bestevenninnen din om hva både hun og datteren har gitt uttrykk for hvis de har snakket om det seg imellom. Datterens følelser bør jo i stor grad forbli mellom mor og datter, og de skal du ikke grave i, men det er ingenting ugreit i å spørre venninnen din om hvorvidt datteren har forstått hvor lei deg du helt oppriktig er.

Så lenge hun har oppfattet det tror jeg ikke du kan gjøre noe mer. Å messe mer om at dette var dumt nå vil ikke gi henne noen ny informasjon hun behøver. Det vil heller ikke få henne til å tenke mindre på faren sin. Da er det ingenting å hente på det, annet enn for din egen del, og jeg mistenker deg ikke for å ville unnskylde tre ganger til bare for å lette egen samvittighet. Forsikre deg via hennes mor om at hun har oppfattet unnskyldningen din slik den var ment, la ellers saken ligge og vær (slik du sikkert vil) veldig obs på dette i fremtiden.

Anonymkode: dfc2f...192

[AnonymBruker]

Forresten, du er veldig gjenkjennelig hvis din venninne leser her inne. Hva med å heller ta en telefon til din bestevenninne og høre med henne hvordan du skal løse dette? Hun kjenner datteren sin bedre enn vi gjør

Anonymkode: c1493...875

[AnonymBruker]

Korttenkt eller ei, jeg synes det er merkelig å prate om sykdommer en hel ferie.. Er man ikke der for å kose seg..?

Anonymkode: 675f9...52a

[AnonymBruker]

Er dere autister begge to?

Anonymkode: 923b1...c08

[RockyRose]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Mangler dere voksne sosial kompetanse? 

Anonymkode: c1493...875

Legar gjer ofte det 🙈

Kan du gjere noko fint for mor/dotter? Spandere overnatting på hotell, spandere lunsj/middag, gje ei lita merksemd...? Berre for å vise at du bryr deg. Du har sagt unnskyld, men fint å vise at du bryr deg uansett om ho tok den imot eller ei.

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke se at det er noe poeng i å terpe på dette, da tar du det bare opp igjen liksom. La det ligge. Du kan høre med din venninne eventuelt, hun kan kanskje formidle at dere begge er veldig lei for det. 

Og det er din venninne som først og fremst burde ha koblet dette, selv om det også er rart at du ikke gjorde det. 

Og uansett - gud så kjedelig å sitte og plapre fag hele turen da, når ikke alle som sitter i bilen kan henge med i samtalen... korttenkt i seg selv bare det. Jeg hadde spydd om jeg måtte være med to leger som stadig snakket om hjertestans på ferietur. 

Anonymkode: ec61a...584

[AnonymBruker]

Da vil jeg si du er en av problemene i norsk helsevesen. Og en av grunnene til at jeg mener legelisten bør opprettholdes.

For dere  glemmer at det er mennesker, og virkelige liv dere jobber med.

Så mange leger er så høye på seg selv, at de lytter ikke engang til pasientene, fordi de alltid vet best.

Men hvis du sitter å snakker sånn, mens en jente på 13 år hører på, også visste du at faren døde av dette. Ja, da håper jeg dette jekker deg ned, og gir deg litt mere ydmykhet videre i privatlivet og yrkeslivet.

For her mangler både du og henne virkelig antenner..

Anonymkode: 235d9...90e

[AnonymBruker]

RockyRose skrev (3 minutter siden):

Legar gjer ofte det 🙈

Kan du gjere noko fint for mor/dotter? Spandere overnatting på hotell, spandere lunsj/middag, gje ei lita merksemd...? Berre for å vise at du bryr deg. Du har sagt unnskyld, men fint å vise at du bryr deg uansett om ho tok den imot eller ei.

Ja, dette var eit godt forslag. Gjer noko kjekt for mor og dotter, og be samstundes om unnskulding igjen. ❤️ 

Anonymkode: b7ae5...cef