Skal jeg skille meg eller kjempe videre

[AnonymBruker]

OBS Jeg er nordmand, men har bodd mange år i utlandet, så min skriftelig norsk er ikke så god lenger. Håper dere forstår hva jeg skriver.

 

Jeg har været gift med en mann i 14 år.

jeg er 48 og han er 40.

Vi har et felles barn sammen (10 år) og jeg har 3 voksne barn.

Det er mitt ekteskap nr.2.

Jeg har vært gift før med en mann, som var fysisk voldelig. Så mit kriterie, da jeg etter 8 som single møder min nåværende mann, er kort og godt at han ikke må slå meg.

Min mann er snill og god som dagen er lang, men jeg har forsørget han i 14 år.

De først 9 år hadde han ingen jobb, så fikk han jobb, men sa det opp for 3 mdr siden og er startet selvstendig virksomhed.

Jeg har jobbet som leder i det meste av vår ekteskap og de siste 4 år med min egen virksomhed.

I alle år har jeg båret byrden med det økonomiske, huslige, barn m.m. Jeg har brugt 100.000 kr af mine penge i min virksomhed, så han kunne starte sin egen virksomhed.

Han gjør hva jeg ber han om. Hvis jeg ber han om å støvsuge, så støvsuger han. Vaske gulv, så vasker han gulv. Gå en tur med hunden, så går han en tur med hunden. Ber jeg han ikke, så skjer det ingenting.

Han dusjer ikke så ofte heller, det længste der er gått er 14 dage, så har jeg tvunget han i dusjen. 

Jeg har af den samme årsak ikke veldig mye sex med han. Jeg dusjer hver eneste dag, og da ønsker jeg ikke en penis ind, som jeg ikke vet hvornår den sidst er vasket ren.

Hans klær er skitten, han ser det ikke selv, så jeg ber han om å skiftet t-shirt f.eks. grunnet tydelig flekker.

Min virksomhet går veldig bra og jeg tjener godt, men jeg kan ikke holde ut å betale mere for en mann.

Jeg har de siste årene gået med tanken om å skille meg, den tanke blir mere og mere forsterket, og jeg kan ikke lengere slukke for den.

Jeg ønsker ikke at være den som gir op lett, men jeg har kjempet så mye igennem årene. Alle hans påfund har jeg støttet økonomisk. altid. Alle bursdagsgaver til meg, er betalt av meg. Savner så mye en mann, som kan gi meg noe uten, at det er mine penge som er brukt.

Min mand har kort til min konto, da han intet har selv. Så når vi er ute, så betaler han (med mit kort fra min konto)

Og ja jeg har talt og talt med han om alt dette utallige gange, det endre sig ikke. Som nevnt helt i starten, så er han så snill, men det veier ikke opp for alt det andre. Jeg savner sex, jeg savner en mand der invitere mig ut, ja jeg savner en mann som kan klare seg selv, som jeg ikke konstant skal bære på min skuldre.

Mit innlegg er rodet, det viser godt mitt kaos i mitt hode, håper det giver mening.

Gir jeg for lett opp hvis jeg skiller meg nu?

Anonymkode: fb6d8...b14

[AnonymBruker]

Han er ikke snill. Han vil ikke en gang ivareta normal hygiene selv om du eksplisitt ber om det.

Anonymkode: d47de...8dd

[Gjest Raptuss]

Hvis din datter eller beste venninne hadde skrevet dette til deg og bedt deg om råd, hva hadde du svart da? 

[AnonymBruker]

Hadde dere bodd her, så ville jeg anbefalt en utredning innen for Asberger kombinert med adhd. Aner ikke hvordan det er i utlandet. Det med renslighet er bare ekkelt, men kan forklares under det første jeg sa. Burde kanskje vært ufør om han bodde her også. Ikke alt er latskap men kan for klares. Men jeg skjønner tankene dine. Men den delen med mine penger, jeg tjener mest osv, dere er gift. Da burde det være deres. 

Anonymkode: c73d7...cd6

[AnonymBruker]

Du gikk fra en voldelig mann til et barn. Han utgjorde ingen trussel så dermed gikk du på kompromiss med alt annet. 
Dette er ikke et voksent og likeverdig forhold. 
Du er sammen med et mannebarn! 
 

på tide å sette deg selv først??

Anonymkode: 16fd1...0c0

[AnonymBruker]

Nei, dette er ikke noe å bygge videre på. Han tar null initiativ, ikke engang til å dusje. Hvorfor sa han opp jobben? 
Er han deprimert? Ikke det at det er en unnskyldning,  men det kan være en forklaring. Det er uansett hans ansvar å søke/ta imot hjelp. Latskap er nok også en stor del av forklaringen. Hvorfor skal han gidde å jobbe med seg selv når han uansett får alt han trenger rett opp i hendene? Nei, du fortjener bedre enn dette. 

Anonymkode: 6a903...5cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hadde dere bodd her, så ville jeg anbefalt en utredning innen for Asberger kombinert med adhd. Aner ikke hvordan det er i utlandet. Det med renslighet er bare ekkelt, men kan forklares under det første jeg sa. Burde kanskje vært ufør om han bodde her også. Ikke alt er latskap men kan for klares. Men jeg skjønner tankene dine. Men den delen med mine penger, jeg tjener mest osv, dere er gift. Da burde det være deres. 

Anonymkode: c73d7...cd6

Ts her: Jeg er rett sikker på, at mannen min hverken har Asperger eller noe annet. Han er introvert og vil helst være hjemme. Ang. dusj, så sier han bare: Slik har jeg alltid vært, og jeg tenker ikke over det.

Ang. økonomi...så har jeg forsørget han i 14 år, ikke fordi han ikke kan jobbe eller ikke er smart nok, men fordi han vet at jeg tjene veldig godt, og så ser han intet galt i at han er hjemme. Jeg jobber i døgndrift alle ukens 7 dage, for at han kan cykle på 100000 kr. racecykel, nej vet du hva, jeg har fått nok. Jeg vil aldri forsørge en mann igjen, om jeg så skal være singel resten av mitt liv!

Anonymkode: fb6d8...b14

[AnonymBruker]

Kjære deg, du gir ikke for lett opp hvis du skiller deg nå!

Det er ulike former for vold. Din mann tror jeg ikke mener å være voldelig, men når han aldri bidrar og du alltid må be ham om å gjøre ting, du har snakket med ham mange ganger om at han må ta ansvar hjemme og også ta vare på egen hygiene m.m. - og han likevel ikke gjør det. Da tenker jeg at dette er en mann som enten har så store personlige problemer at han i realiteten ikke bør være i et forhold, han har jo knapt boevne eller evne til å forsørge seg selv eller sitt barn. Eller... han er mer utspekulert og manipulerende og kontrollerende enn du har forstått, hvor han har funnet ut at så lenge han later som om han ikke husker, ikke ser osv. så gjør du det meste, inkl. gi ham tilgang til dine kontoer. Jeg tror din mann egentlig har det første i seg, at han rett og slett har så store personlige problemer at han trenger profesjonell hjelp, for pr. nå har han så dårlig funksjon at han ikke burde være i et forhold.

På meg virker det som om du også kommer til å være den som egentlig driver hans nyoppstartede firma, for det er ingen grunn til å tro at han vil greie å drive det alene, når han har så dårlig funksjon ellers. Og om han mot formodning greier det, da viser det veldig tydelig at måten han behandler deg hjemme er noe han velger...

 

Det virker også på meg som om du og han har gått dere inn i et veldig usunt mønster. Du har dine traumer og kun krav om at han ikke skulle være voldelig. Han er ikke fysisk voldelig, men utnytter deg praktisk i hjemmet og økonomisk og har dårlig boevne/funksjon som menneske. Du er på mange måter blitt "medavhengig" til hans dårlige funksjon, for så lenge han har deg trenger han egentlig ikke gjøre noe for å bli et helt menneske som tar vare på egen hygiene, hjemmets hygiene, skaffer seg inntekt osv.

Om du ikke kjenner uttrykket "medavhengig", så google det og les deg opp. Det brukes ofte om pårørende til alkoholikere/rusmisbrukere. Men det kan også brukes i andre tilfeller, og jeg tror det er et element i ditt og mannens forhold.

 

Du fortjener en oppegående mann som setter pris på deg og viser det, som støtter deg, en som ser det som naturlig at dere deler livet og dets oppgaver og ansvarsområder, en som ser deg som den sterke og flotte kvinnen du er, den som også ser din sårbarhet, en du kan være likestilt med, en du kan le med, en som gleder seg å komme hjem til deg, en du gleder deg til å komme hjem til.

Mitt råd er - skill deg! Og gå så i terapi for å bearbeide de traumene du helt sikkert har fra første, og dette siste, ekteskapet. Da vil du kunne stå stødigere i deg selv og vite hva du faktisk trenger i et forhold, hva et godt forhold er. Du har alt i deg til å få et veldig godt forhold - om du gir deg selv sjansen etter å ha bearbeidet egne traumer.

Lykke til videre

Anonymkode: cca11...525

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ts her: Jeg er rett sikker på, at mannen min hverken har Asperger eller noe annet. Han er introvert og vil helst være hjemme. Ang. dusj, så sier han bare: Slik har jeg alltid vært, og jeg tenker ikke over det.

Ang. økonomi...så har jeg forsørget han i 14 år, ikke fordi han ikke kan jobbe eller ikke er smart nok, men fordi han vet at jeg tjene veldig godt, og så ser han intet galt i at han er hjemme. Jeg jobber i døgndrift alle ukens 7 dage, for at han kan cykle på 100000 kr. racecykel, nej vet du hva, jeg har fått nok. Jeg vil aldri forsørge en mann igjen, om jeg så skal være singel resten av mitt liv!

Anonymkode: fb6d8...b14

Er du så sikker på at han ikke har Asberger, fordi det er ikke alltid så synlig. Dem er ofte introverte. Det og være introvert forklarer ihverfall ikke alle dem andre problemene hans. Synes du avskriver ting litt vel fort. Selv gift med en mann med Asberger. Ingen som ser det, med mindre dem som er han aller nærmest. Mange menn går under radaren fordi man fanger det ikke opp, og så blir man bare stemplet som lat og en som ikke klarer og jobbe. 

Anonymkode: c73d7...cd6

[AnonymBruker]

Dette er ikke liv laget for deg, så skill deg med god samvittighet og gå videre i ditt og ungens liv. Du har prøvd og gjort alt, men han gir ingen normal respons som en kan forvente av et voksent menneske en skal bo sammen med. Nå må han klare sitt eget liv alene, gjøre oppgavene og betale det han normalt ville ha gjort. Ta en avgjørelse og stå fast på det. Jeg ønsker dere lykke til. 🌹

Anonymkode: 231a1...dff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei, dette er ikke noe å bygge videre på. Han tar null initiativ, ikke engang til å dusje. Hvorfor sa han opp jobben? 
Er han deprimert? Ikke det at det er en unnskyldning,  men det kan være en forklaring. Det er uansett hans ansvar å søke/ta imot hjelp. Latskap er nok også en stor del av forklaringen. Hvorfor skal han gidde å jobbe med seg selv når han uansett får alt han trenger rett opp i hendene? Nei, du fortjener bedre enn dette. 

Anonymkode: 6a903...5cf

Ts her: Han har hatt nogle år med depression, han søkte ikke hjælp, jeg hjalp så godt jeg kunne. Kanskje han har depression stadig, han sier han ikke har, og vil ikke søke hjelp uansett. Så lite jeg kan gjør. 

Han sa jobbe op, da han også vil være selvstendig som meg. Jeg har gitt han 100000 kr. i opstartshjelp (de penge er tapt), og nu går hans forretning ikke, ja og han har jo ingen penge, så ramler den på meg igjen. Orker ikke mere.

Anonymkode: fb6d8...b14

[AnonymBruker]

Min bror har Asperger og han dusjer ikke regelmessig om ingen "tvinger" ham eller han skal i et bryllup ol. Heldigvis er han i jobb så jobben "tvinger" ham til mer renslighet. 

Anonymkode: d47de...8dd

[Gjest Sprite]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Han er ikke snill. Han vil ikke en gang ivareta normal hygiene selv om du eksplisitt ber om det.

Anonymkode: d47de...8dd

!!!

Raptuss skrev (57 minutter siden):

Hvis din datter eller beste venninne hadde skrevet dette til deg og bedt deg om råd, hva hadde du svart da? 

Dette er det eneste spørsmålet du behøver TS. 

[AprilLudgate]

Jeg tenker jo at det ikke høres så hyggelig ut å være sammen med ham 🤷‍♀️

Ta ham med til samlivsterapeut og bare vær ærlig.

Du orker ikke mer. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Kjære deg, du gir ikke for lett opp hvis du skiller deg nå!

Det er ulike former for vold. Din mann tror jeg ikke mener å være voldelig, men når han aldri bidrar og du alltid må be ham om å gjøre ting, du har snakket med ham mange ganger om at han må ta ansvar hjemme og også ta vare på egen hygiene m.m. - og han likevel ikke gjør det. Da tenker jeg at dette er en mann som enten har så store personlige problemer at han i realiteten ikke bør være i et forhold, han har jo knapt boevne eller evne til å forsørge seg selv eller sitt barn. Eller... han er mer utspekulert og manipulerende og kontrollerende enn du har forstått, hvor han har funnet ut at så lenge han later som om han ikke husker, ikke ser osv. så gjør du det meste, inkl. gi ham tilgang til dine kontoer. Jeg tror din mann egentlig har det første i seg, at han rett og slett har så store personlige problemer at han trenger profesjonell hjelp, for pr. nå har han så dårlig funksjon at han ikke burde være i et forhold.

På meg virker det som om du også kommer til å være den som egentlig driver hans nyoppstartede firma, for det er ingen grunn til å tro at han vil greie å drive det alene, når han har så dårlig funksjon ellers. Og om han mot formodning greier det, da viser det veldig tydelig at måten han behandler deg hjemme er noe han velger...

 

Det virker også på meg som om du og han har gått dere inn i et veldig usunt mønster. Du har dine traumer og kun krav om at han ikke skulle være voldelig. Han er ikke fysisk voldelig, men utnytter deg praktisk i hjemmet og økonomisk og har dårlig boevne/funksjon som menneske. Du er på mange måter blitt "medavhengig" til hans dårlige funksjon, for så lenge han har deg trenger han egentlig ikke gjøre noe for å bli et helt menneske som tar vare på egen hygiene, hjemmets hygiene, skaffer seg inntekt osv.

Om du ikke kjenner uttrykket "medavhengig", så google det og les deg opp. Det brukes ofte om pårørende til alkoholikere/rusmisbrukere. Men det kan også brukes i andre tilfeller, og jeg tror det er et element i ditt og mannens forhold.

 

Du fortjener en oppegående mann som setter pris på deg og viser det, som støtter deg, en som ser det som naturlig at dere deler livet og dets oppgaver og ansvarsområder, en som ser deg som den sterke og flotte kvinnen du er, den som også ser din sårbarhet, en du kan være likestilt med, en du kan le med, en som gleder seg å komme hjem til deg, en du gleder deg til å komme hjem til.

Mitt råd er - skill deg! Og gå så i terapi for å bearbeide de traumene du helt sikkert har fra første, og dette siste, ekteskapet. Da vil du kunne stå stødigere i deg selv og vite hva du faktisk trenger i et forhold, hva et godt forhold er. Du har alt i deg til å få et veldig godt forhold - om du gir deg selv sjansen etter å ha bearbeidet egne traumer.

Lykke til videre

Anonymkode: cca11...525

TS, dette innlegget bør du rett og slett få printet ut, laminert og lese det flere ganger til dagen. Heng det på kjøleskapsdøra. Det setter fingeren på problemet ditt, årsaker og løsninger og ja, du bør absolutt lese om medavhengighet.

Anonymkode: 6a903...5cf

[AnonymBruker]

Din tilsynelatende voksne ektemann oppfører seg som en fjortenåring gutt. 
Hvordan klarte han seg før dere møttes?

Anonymkode: 66ff5...1c2

[vannm75]

Trives du med situasjonen, og du föler forholdet ditt gir deg masse energi, og er verdt å være i. Så bli.. trives du med forsörger ansvaret. er du lei , sliten og irritabel, så gå.. litt ledende svar.. men er enig med de som sier du bör gå… ingen utvikling, og selv realisering for deg dette. Dere er jo på et helt annet nivå.stadier . i livet.. evt hvorfor vil du bli??? Og Er de verdt det?

[AnonymBruker]

Elsker du han? 

Anonymkode: c4453...7b2