Gå til innhold

Usikker på om jeg vil bli gravid ennå likevel...


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Den opprinnelige planen var å begynne å prøve neste sommer, men vi har kommet frem til at det er greit om det skjer nå også. Vi ble faktisk enige om å aktivt prøve nå denne måneden, men jeg begynner å få kalde føtter. Har nettopp fått kroppen min for meg selv igjen, etter jeg sluttet å amme sønnen vår på 16 mnd. Det har vært to år med svangerskap og amming, og jeg vet ikke om jeg er klar til å begynne med det igjen allerede nå.

Kjenner at det er utrolig deilig å ikke tenke på hvor mye kaffe jeg kan drikke, deilig å drikke litt alkohol (selv om det er svært sjelden) uten å tenke på at jeg må "tømme" puppene etterpå, og til og med ta meg en snus som jeg liker å gjøre iblant, uten å tenke på at det går over i melka. Om jeg blir gravid denne måneden har jeg og kroppen min fått en måned med frihet, før det er på an igjen i minst 9 måneder, men sannsynligvis enda lenger når man legger til amming.

Orker heller ikke tanken på mammapermisjon om kanskje bare ni måneder, det ble så ensomt sist fordi alle andre jobbet, og det var ganske tungt. 

Vet ikke helt hva jeg vil med emnet, er nok bare for å lufte tankene. Jeg vet at det rette å gjøre er å vente litt, men vil ikke at samboeren min skal bli lei seg. Han kommer til å ha forståelse for det, men blir sikkert litt skuffet :( 

Det er vel ganske tydelig hva jeg bør gjøre, men setter veldig pris på om noen har innspill.

Anonymkode: e69a6...b6d

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg tipper samboeren din har full forståelse og at dere kan vente. Det er viktig hvordan du føler det. Ta en prat med han :) 

Anonymkode: c884e...213

  • Liker 4
Skrevet

Vent til du er klar🥰

AnonymBruker
Skrevet

Dersom du ikke er 40 år så ville jeg ventet. Skjønner deg godt jeg. Ammer enda en 1 åring og tenker fortsette til 2 år. Men vil samtidig ha et nytt barn. Hvis jeg blir gravid snart så blir det da potensielt 4-5 år med graviditet, amming, graviditet,amming.. kanskje amme mens jeg er gravid også. Aner ikke hva jeg skal gjøre😅

Anonymkode: f16a5...b5b

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Dersom du ikke er 40 år så ville jeg ventet. Skjønner deg godt jeg. Ammer enda en 1 åring og tenker fortsette til 2 år. Men vil samtidig ha et nytt barn. Hvis jeg blir gravid snart så blir det da potensielt 4-5 år med graviditet, amming, graviditet,amming.. kanskje amme mens jeg er gravid også. Aner ikke hva jeg skal gjøre😅

Anonymkode: f16a5...b5b

Ja, det frister ikke!! 😅 Det er så deilig å endelig bare ha kroppen for meg selv, og det er ekstra tydelig nå når jeg faktisk har det. Har lyst på to relativt tette barn egentlig, men om vi venter til neste år er jo sønnen vår over 3 år plutselig når neste barn blir født. Samtidig føler jeg meg bare ikke klar lenger...

Anonymkode: e69a6...b6d

AnonymBruker
Skrevet

Man MÅ ikke ha flere barn...? En var nok for meg, da var jeg veldig ferdig. 

Og det er 13 år siden 🥰

Anonymkode: 0cd83...928

  • Liker 2
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Hva med å gi mme, også kan far ta mesteparten av permisjonen? :) Jeg vurderer å gradvis slutte å amme når jeg er ferdig i permisjon når baby er 7 mnd. Kommer til å slutte helt med nattamming. Da får far evt gi mme på natta. 

Anonymkode: 9516b...b3e

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Man MÅ ikke ha flere barn...? En var nok for meg, da var jeg veldig ferdig. 

Og det er 13 år siden 🥰

Anonymkode: 0cd83...928

Samme her, helt topp 🤩

Anonymkode: d7dbb...c3a

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

3,5 år mellom mine, synes det er helt fint 🥰 jeg ville ventet litt, husker godt den følelsen av å hele tiden være «noen andres», det tærer på.

Anonymkode: 68184...f97

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, det frister ikke!! 😅 Det er så deilig å endelig bare ha kroppen for meg selv, og det er ekstra tydelig nå når jeg faktisk har det. Har lyst på to relativt tette barn egentlig, men om vi venter til neste år er jo sønnen vår over 3 år plutselig når neste barn blir født. Samtidig føler jeg meg bare ikke klar lenger...

Anonymkode: e69a6...b6d

Jeg tror hvis man tvinger seg til å få barn, blir det faktisk ikke like hyggelig og koselig som man kunne fått det. Så vent heller! 

Anonymkode: c884e...213

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Man MÅ ikke ha flere barn...? En var nok for meg, da var jeg veldig ferdig. 

Og det er 13 år siden 🥰

Anonymkode: 0cd83...928

Har lyst på flere, altså 😊 Bare ikke helt med en gang.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva med å gi mme, også kan far ta mesteparten av permisjonen? :) Jeg vurderer å gradvis slutte å amme når jeg er ferdig i permisjon når baby er 7 mnd. Kommer til å slutte helt med nattamming. Da får far evt gi mme på natta. 

Anonymkode: 9516b...b3e

Takk for tips, men tror det vil føles feil å skulle gi mme om jeg får til ammingen med nestemann også. Og så synes jeg ammeslutt er veldig vanskelig når barnet er så glad i ammingen, eneste grunnen til at jeg sluttet nå var at sønnen min ble lei av det nå, selv om det bare var kveldsamming. Hvis ikke kunne jeg sikkert fortsatt til han var 2 år 😅

AnonymBruker skrev (1 time siden):

3,5 år mellom mine, synes det er helt fint 🥰 jeg ville ventet litt, husker godt den følelsen av å hele tiden være «noen andres», det tærer på.

Anonymkode: 68184...f97

Ja, det er jo ikke stor aldersforskjell egentlig 🥰 Men i barndommen og tenårene er det jo litt mye uansett. Av mine søsken er jeg eldst, og jeg er 4 år eldre enn nestemann, så derfor har jeg lenge hatt lyst at barna mine skal være tettere enn det. Må bare bestemme meg for om jeg synes det er "viktig" eller ikke.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tror hvis man tvinger seg til å få barn, blir det faktisk ikke like hyggelig og koselig som man kunne fått det. Så vent heller! 

Anonymkode: c884e...213

Det er sant, men jeg har jo ni måneder å bli vant til tanken om jeg blir gravid nå. Men barnet er like ønsket og velkomment om det kommer neste år eller året etter, altså 😊 Blir bare vanskeligere og vanskeligere å bestemme seg, i ene øyeblikket er jeg aldeles babysyk og i det andre er det helt motsatt.

Anonymkode: e69a6...b6d

AnonymBruker
Skrevet

Det høres nok fornuftig ut å vente litt til. Noen måneder med pause kan nok være lurt, og så heller starte igjen etter jul, for eksempel. Når det er sagt, skjønte jeg ikke helt det med kaffe og alkohol. Begge deler kan jo fint kombineres med amming?

Anonymkode: 7231d...b00

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det høres nok fornuftig ut å vente litt til. Noen måneder med pause kan nok være lurt, og så heller starte igjen etter jul, for eksempel. Når det er sagt, skjønte jeg ikke helt det med kaffe og alkohol. Begge deler kan jo fint kombineres med amming?

Anonymkode: 7231d...b00

Det kan kombineres ja, men man må ta mer hensyn enn når man ikke ammer 😊 Godt å bare slippe å tenke på det.

Anonymkode: e69a6...b6d

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Det kan kombineres ja, men man må ta mer hensyn enn når man ikke ammer 😊 Godt å bare slippe å tenke på det.

Anonymkode: e69a6...b6d

Det forstår jeg, men så stort problem er det ikke. Å drikke kaffe kan man tilnærmet gjøre som man allerede gjør med mindre man drikker 6 kopper om dagen. Det blir jo bare unnskyldninger for å ikke gjøre det nå, som er helt greit, men det viser jo at du kanskje helst vil ha kroppen din for deg selv noen måneder :) 

Anonymkode: c884e...213

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Hvordan har du det fysisk da? Har kropp og underliv kommet seg? Å gå gravid, føde og amme så lenge tærer på kroppen. Kanskje det kan føles bra å fokusere på å spise næringsrik mat, bevege seg, jobbe med stressmestring og søvnvaner (i den grad det er mulig med et lite barn), så kan du tenke at du forbereder kropp og psyke på å gjøre det igjen, men uten å faktisk ta steget helt enda. 

Anonymkode: a832d...740

AnonymBruker
Skrevet

Hadde akkurat samme situasjon her. Vi hadde snakket om å begynne prøvingen når første var rundt 16. måneder, men jeg syntes det ble altfor tett og ønsket å vente. Samboeren min ønsket gjerne å ha ta to tette, men han forstod godt at jeg ønsket å vente og det tross alt er jeg som skal gå gravid osv. Ingen sure miner i det hele tatt😊

Skal sies at jeg ble gravid rett etter denne samtalen da, etter et uhell. Så det blir plutselig kun to år mellom dem likevel😅

Om jeg var i dine sko ville jeg ventet litt, det som høres mest riktig ut❤️

Anonymkode: 1db5f...5a7

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det forstår jeg, men så stort problem er det ikke. Å drikke kaffe kan man tilnærmet gjøre som man allerede gjør med mindre man drikker 6 kopper om dagen. Det blir jo bare unnskyldninger for å ikke gjøre det nå, som er helt greit, men det viser jo at du kanskje helst vil ha kroppen din for deg selv noen måneder :) 

Anonymkode: c884e...213

Nei, mener ikke det er et stort problem. Er mer følelsen av å være helt fri jeg setter pris på, og de små tingene, i tillegg til at jeg slipper å slenge ut puppen i tide og utide, blir ganske betydningsfullt for meg. For ikke å snakke om selve svangerskapet, da er man i hvert fall ikke fri. Jeg vil veldig gjerne ha kroppen min fri :) Samtidig synes jeg det er litt vanskelig å skulle vike fra planen vår, spesielt siden jeg selv for noen måneder siden var veldig på at jeg snart ville sette igang prøvingen.

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Hvordan har du det fysisk da? Har kropp og underliv kommet seg? Å gå gravid, føde og amme så lenge tærer på kroppen. Kanskje det kan føles bra å fokusere på å spise næringsrik mat, bevege seg, jobbe med stressmestring og søvnvaner (i den grad det er mulig med et lite barn), så kan du tenke at du forbereder kropp og psyke på å gjøre det igjen, men uten å faktisk ta steget helt enda. 

Anonymkode: a832d...740

Nei, der har du et godt poeng. Underlivet var nesten helt fint allerede første uka, men ryggen min derimot! Den ble aldri helt bra igjen, og i det siste har den vært kjempedårlig. Blir sikkert sengeliggende i tredje trimester, men det var jeg forrige gang også. Tror ikke det er til å unngå.

 

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Hadde akkurat samme situasjon her. Vi hadde snakket om å begynne prøvingen når første var rundt 16. måneder, men jeg syntes det ble altfor tett og ønsket å vente. Samboeren min ønsket gjerne å ha ta to tette, men han forstod godt at jeg ønsket å vente og det tross alt er jeg som skal gå gravid osv. Ingen sure miner i det hele tatt😊

Skal sies at jeg ble gravid rett etter denne samtalen da, etter et uhell. Så det blir plutselig kun to år mellom dem likevel😅

Om jeg var i dine sko ville jeg ventet litt, det som høres mest riktig ut❤️

Anonymkode: 1db5f...5a7

Oida, fort gjort 😄 Er to års mellomrom noe du vil anbefale, eller blir det veldig tungt med så tette?

Anonymkode: e69a6...b6d

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, mener ikke det er et stort problem. Er mer følelsen av å være helt fri jeg setter pris på, og de små tingene, i tillegg til at jeg slipper å slenge ut puppen i tide og utide, blir ganske betydningsfullt for meg. For ikke å snakke om selve svangerskapet, da er man i hvert fall ikke fri. Jeg vil veldig gjerne ha kroppen min fri :) Samtidig synes jeg det er litt vanskelig å skulle vike fra planen vår, spesielt siden jeg selv for noen måneder siden var veldig på at jeg snart ville sette igang prøvingen.

Nei, der har du et godt poeng. Underlivet var nesten helt fint allerede første uka, men ryggen min derimot! Den ble aldri helt bra igjen, og i det siste har den vært kjempedårlig. Blir sikkert sengeliggende i tredje trimester, men det var jeg forrige gang også. Tror ikke det er til å unngå.

 

Oida, fort gjort 😄 Er to års mellomrom noe du vil anbefale, eller blir det veldig tungt med så tette?

Anonymkode: e69a6...b6d

På en måte nesten litt glad for å bli kastet ut i det slik, selv om jeg var veldig negativ i starten🙈

Vet ikke, da jeg enda har noen måneder igjen før jeg teste det ut i praksis🤭 Men jeg er veldig forberedt på at det blir hektisk! Av det jeg har hørt fra venner med barn med ca 2 års mellomrom er at det er utrolig travelt, men at det er veldig fint også! Spesielt etter hvert. Ei venninne synes det har vært helt perfekt hele veien og at det faktisk ikke har vært så stress. Kommer nok veldig an på barna også😅

Prøver å ikke lese så mye negativt om det og heller ta det som det kommer!🥰

 

Anonymkode: 1db5f...5a7

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...