Jeg er helt obsessed med et vennepar!

[AnonymBruker]

Hei! Jeg trenger råd og hjelp. Jeg er helt obsessed med et vennepar. Jeg synes de er så greie og så kjekke å være med, men det har resultert i at jeg tenker altfor mye på de. Det gikk opp for meg nå som vi skal arrangere bursdagsfest, og jeg tenker mer på hva de vil synes er gøy enn hva jeg selv vil. Jeg lurer ofte på hva de gjør, og blir nesten sjalu hvis de henger med andre enn oss. Jeg vil ikke ha det sånn!!! Jeg kan takle disse følelsene når det er snakk om kjæresterelasjon, men jeg trodde helt ærlig at jeg var ferdig med det. Hva må til for å få dette bort? Er det space og tid fra hverandre? Barna våre er bestevenner, men de er fremdeles såpass små at mye er gjort hvis jeg (og samboer) ikke tar initiativ på en stund. Hvor lenge fra hverandre sånn ca? 
 

Det er så enormt slitsomme følelser å ha, så selv om jeg åpenbart digger de er jeg villig til å jobbe litt for å ikke være så avhengig av andre for å selv ha det fint. Hvis dere skjønner.

Anonymkode: 00b5d...2ca

[AnonymBruker]

Litt tilleggsinformasjon om situasjonen: vi har ikke kjent hverandre så altfor lenge. Ble kjent via barna våre som altså ikke er så gamle. Andre ting jeg tar meg selv i å gjøre som jeg ikke trives i:

- kjøper (dyre) klær som jeg vet de synes er kule

Okei, trodde jeg skulle komme på flere ting men det gjorde jeg visst ikke nå. 

Anonymkode: 00b5d...2ca

[AnonymBruker]

Uff. Høres it som du kanskje burde ta en pause? De merker jo dette. Du kan jo risikere å miste dem som venner. 

Jeg ville sluttet å ta initiativ en stund. La det andre paret styre forholdet litt.

Anonymkode: 58af1...07c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Uff. Høres it som du kanskje burde ta en pause? De merker jo dette. Du kan jo risikere å miste dem som venner. 

Jeg ville sluttet å ta initiativ en stund. La det andre paret styre forholdet litt.

Anonymkode: 58af1...07c

Jeg tror også det. Når det er sagt så er det mest "back-end" dette foregår. De tar også  en del del initiativ; vi er gode venner og jeg er ganske sikker på at oppleves som en normal relasjon utad og for de/andre... Bør jeg da si nei? 
 

Jeg vet jeg høres ut som en psykopat, men jeg er oppriktig når jeg sier at jeg ikke oppfører meg som om jeg er obsessed når jeg er med de😅 Det er altså den energien det tar utenom faktisk tid sammen som er krevende for meg.

Anonymkode: 00b5d...2ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tror også det. Når det er sagt så er det mest "back-end" dette foregår. De tar også  en del del initiativ; vi er gode venner og jeg er ganske sikker på at oppleves som en normal relasjon utad og for de/andre... Bør jeg da si nei? 
 

Jeg vet jeg høres ut som en psykopat, men jeg er oppriktig når jeg sier at jeg ikke oppfører meg som om jeg er obsessed når jeg er med de😅 Det er altså den energien det tar utenom faktisk tid sammen som er krevende for meg.

Anonymkode: 00b5d...2ca

Du har jo masse selvinnsikt, så du er vertfall ikke psykopat 😅 

Ville prøvd å ta litt emosjonell avstand om du får det til. 

Anonymkode: 58af1...07c

[AnonymBruker]

Ville jobbet med å gjenkjenne de tankene du sitter med nå når de dukker opp, og så laget en slags avtale med meg selv om at når de dukker opp, så skal jeg puste med magen og finne ut hva som faktisk foregår.Da kan du hanke inn deg selv på en måte, og heller tenke på hva du vil selv. De liker deg jo eventuelt for den du er, ikke for klærne du går med, ihvertfall!

Positivt at du har så mye selvinnsikt rundt dette, men ikke rakk ned på deg selv for å føle det sånn. Følelser kan man ikke noe for, men man kan jobbe med seg selv for å bli mer rasjonell rundt noe man selv skjønner er litt på jordet   

Ikke sikkert at å holde avstand gjør det bedre i lengden, men du kan jo tenke at du ikke skal ta kontakt selv to ganger på rad uten at de har tatt kontakt i mellomtiden, for eksempel. Hvis de føler at de alltid er de som tar kontakt, så kan det jo hende at de lurer på hva som er galt og eventuelt gir opp. Så da må du finne ut om det er det du vil eller ikke.

Anonymkode: 2e642...cd8

[AnonymBruker]

Tror kanskje at dette er mer vanlig enn du tror. Er dette folk som er «status» å være venner med? Tenker da på det du sier om å kjøpe dyre klær av merker som de liker? Du ser det allerede i barnehagen at til og med barn nærmest utsletter seg selv for å være akkurat slik som «de kule». Voksne folk som ender opp med å kjøpe samme bil, samme hund, reise på samme sted på ferie osv for å få være med «de kule».

Anonymkode: 4c249...c6b

[Gjest Refreng]

Hvor lenge har dere vært venner? Jeg tenker at når du blir bedre kjent med dem, så begynner "nyrusen" å legge seg. Du merker at de tross alt bare er normale mennesker med sine feil og uvaner de også.

Har du en generell tendens til å bli oppslukt når du opplever nye ting som du syntes er spennende eller interessante?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Tror kanskje at dette er mer vanlig enn du tror. Er dette folk som er «status» å være venner med? Tenker da på det du sier om å kjøpe dyre klær av merker som de liker? Du ser det allerede i barnehagen at til og med barn nærmest utsletter seg selv for å være akkurat slik som «de kule». Voksne folk som ender opp med å kjøpe samme bil, samme hund, reise på samme sted på ferie osv for å få være med «de kule».

Anonymkode: 4c249...c6b

Det er venner som er helt utenfor vår vanlige vennekrets da de er ganske mye eldre enn oss. Alle andre jeg kjenner vet derfor egentlig ikke hvem de er (bortsett fra via oss nå), så vet ikke om det kan defineres som status å være med de. Men jeg synes jo de er veldig kule og morsomme (og det er jo folk jeg gjerne introduserer til mine andre venner - så faktisk ja; kanskje det faktisk smyger seg inn i "status"-kategorien). 

Jeg blir gjerne inspirert av folk (og er helt åpen om det), men dette føler jeg har gått til det ubehagelige for min egen del. Som en forelskelse hvor alt omtrent blir gjennomsyret av "lurer på hva de hadde tenkt om dette", "lurer på hva de gjør på nå", "lurer på om de hadde likt dette".

Selv om jeg lett kan bli inspirert av andre har jeg alltid vært selvstendig og stått støtt i meg selv. Føler plutselig at jeg er litt på gyngende grunn her med disse, og jeg liker det ikke!

Anonymkode: 00b5d...2ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Ville jobbet med å gjenkjenne de tankene du sitter med nå når de dukker opp, og så laget en slags avtale med meg selv om at når de dukker opp, så skal jeg puste med magen og finne ut hva som faktisk foregår.Da kan du hanke inn deg selv på en måte, og heller tenke på hva du vil selv. De liker deg jo eventuelt for den du er, ikke for klærne du går med, ihvertfall!

Positivt at du har så mye selvinnsikt rundt dette, men ikke rakk ned på deg selv for å føle det sånn. Følelser kan man ikke noe for, men man kan jobbe med seg selv for å bli mer rasjonell rundt noe man selv skjønner er litt på jordet   

Ikke sikkert at å holde avstand gjør det bedre i lengden, men du kan jo tenke at du ikke skal ta kontakt selv to ganger på rad uten at de har tatt kontakt i mellomtiden, for eksempel. Hvis de føler at de alltid er de som tar kontakt, så kan det jo hende at de lurer på hva som er galt og eventuelt gir opp. Så da må du finne ut om det er det du vil eller ikke.

Anonymkode: 2e642...cd8

Veldig nyttig! Det hjalp faktisk litt å bare skrive det her også, for da fikk jeg ned alle tankene mine sort på hvitt. Jeg ønsker selvfølgelig å ha disse menneskene i livet mitt, men som en normal relasjon.... Jeg vet de liker oss også (og utover det at barna våre e-l-s-k-e-r å være sammen), så total block-out er nok ikke aktuelt. Men kanskje et par uker off for å få vekk det verste nå i starten....

Anonymkode: 00b5d...2ca

[AnonymBruker]

Refreng skrev (36 minutter siden):

Hvor lenge har dere vært venner? Jeg tenker at når du blir bedre kjent med dem, så begynner "nyrusen" å legge seg. Du merker at de tross alt bare er normale mennesker med sine feil og uvaner de også.

Har du en generell tendens til å bli oppslukt når du opplever nye ting som du syntes er spennende eller interessante?

Vi har vært venner i et år nå. De er det ferskeste tilskuddet til vennesirkelen vår så kan godt hende det ligger noe i det. 

Anonymkode: 00b5d...2ca

[AnonymBruker]

Sikkert ikke dumt å trekke seg litt tilbake. Hvis du blir for pushy og de merker at du er så opphengt i dem så kan dere jo miste dem som venner og da mister vel barna sine venner også. 

Anonymkode: 1cc71...9d0

[AnonymBruker]

Hvilket forhold har du til dine foreldre, TS?

Anonymkode: 9627b...01a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvilket forhold har du til dine foreldre, TS?

Anonymkode: 9627b...01a

Her kom psykologen 🤪

Ts, jeg kjenner meg litt igjen, er singel da, så handler mer om venninner enn par. Det er noen mennesker som bare er så kule og morsomme og inspirerende å være sammen med, og så kan man bli litt opptatt av at de ikke skal synes man er kjedelig… 

Jeg har for øvrig en strålende bakdom med fine foreldre bak meg, anonym 01a.

Anonymkode: 9b1d5...0e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvilket forhold har du til dine foreldre, TS?

Anonymkode: 9627b...01a

Hehe! Jeg har et godt, nært og fint forhold til mine foreldre😊

Anonymkode: 00b5d...2ca

[AnonymBruker]

Helt ærlig så høres dette litt spesielt ut. Hadde nok tatt avstand fra en sånn en venn. 

Anonymkode: aedeb...d9e

[AnonymBruker]

Er du singel, eller er dere to familier med 2 voksne som møtes med barna deres?

Anonymkode: 44191...e9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er du singel, eller er dere to familier med 2 voksne som møtes med barna deres?

Anonymkode: 44191...e9b

Det går vel greit fram av innlegget at ts og mannen har disse som et vennepar.

Anonymkode: 9b1d5...0e7