Pårørende - psykose schizofreni

[AnonymBruker]

Var gift med en mann med dette. Han ble mye dårlig etter at vi fikk barn, og forholdet tålte det ikke. Men vi har en veldig god relasjon i dag, er bestevenner og samarbeider bra om barnet. Han er riktignok langtidsinnlagt nå og jeg har barnet 100%. Men han har god sykdomsinnsikt, og er bra medisinert. Så med tiden har vi et håp om at han kan ha barnet litt mer. Han er en veldig god pappa som barnet har en nær relasjon til. Men det krever mye tilrettelegging og samarbeid fra meg.heldighis er han veldig raus og en god venn, så det er lett å være sammen selv om vi ikke har et forhold.

Anonymkode: 5619f...56a

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har en datter med psykose. DVS, en psykosediagnose. De er jo ikke konstant i psykose, de fleste lar seg behandle med medisiner. 

Jeg tenker at det må i utgangspunktet være noen fucked up familier hvis en slik diagnose gjør at man kaster ut den syke og tar avstand til den. Jeg kjenner meg ikke igjen i det hele tatt! Vi har kommet nærmere som familie, og vi er hennes største støtte. Hennes beste venner, siden de trakk seg unna da hun isolerte seg. 

Det er god prognose med første gangs psykose, og svært mange får det ikke igjen. Men varme i familie, folk som står sammen osv...det teller selvsagt inn. 

Min erfaring er at det var et sjokk, og det var en sorg. Jeg var livredd, så gikk jeg inn i fight-mood. Som kanskje heller ikke var så sunt. Nå er det mange måneder siden hun så noe, og det var en svak skygge. Første gangen dette kom fram, og hun ble innlagt var hun jo dypt inni en psykose. Slik er det jo ikke nå. Det er ikke slik at psykose og schizofreni er det samme. 

Hun er kort og godt det sterkeste, vakreste, og snilleste menneske jeg kjenner til. 

Anonymkode: 1968d...4fa

Fint at ting går bra for dere. Men jeg synes du bør la være å dømme andre familier. Vent i det minste til du har stått i dette i 10+ år og tilbakefall. Jeg kan ihvertfall love deg at psykosen driter i om det er varme i familien og at familien står sammen.

Og husk at folk har forskjellige roller - alle foreldre synes at ungene deres er snille og vakre. Dessverre er noen likevel helt umulige å forholde seg til for partnere/barn/søsken/venner.

Veldig bra om din datter er snill - personen jeg kjenner er selvopptatt og har utfordringer med mentalisering slik som andre  har skrevet om i denne tråden. Hen har mer enn nok med seg selv, og gjør ingenting for andre utenom å gi gaver til bursdag/jul.

Anonymkode: e5be3...b5a

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker said:

Vil legge til at jeg lever nok ganske mye mer begrenset enn mange, og må passe på å ikke få for mye stimuli i hverdagen. Holder meg stort sett hjemme, og er ute på middag med venner kun i helger. 

Anonymkode: 3e97a...e44

Så godt å lese at du lever relativt godt med det. ❤ Og veldig nyttig tips dette med å unngå for mye stimuli.

Personen jeg kjenner er også en god del hjemme, og er heldigvis glad i det og har rolige hobbyer hen trives med. 

Hos oss kan relasjoner bli litt utfordrende når det er andres tur til å få oppmerksomhet/empati/forståelse. Men alle skjønner at personen har mer en nok med sine egne utfordringer. ❤

Anonymkode: e5be3...b5a

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hun ble sykere dess lengre hun hadde sykdommen, da jeg var barn kunne hun ha gode perioder og dårlige, men mot slutten var hun igrunn bare syk.

Det er dette jeg er aller mest redd for 😭

Anonymkode: e5be3...b5a

[AnonymBruker]

Jeg har en i nær familie med diagnosen. Det er som det sies over her to forskjellige verdener. I den ene er det fortsatt samme gamle "friske" personen, så plutselig skifter det og personen snakker manisk i vei om siste nytt fra hundeverden. I perioder kan personen være mer i psykoser og innelukket. Personen blir mer truende og kravstor. Kommanderende og egoistisk. Samtidig kan personen glimte til og ha en god periode, spesielt rundt niesene og nevøene sine. Det er slitsomt å være med personen lenge om gangen når personen er psykotisk, for da gpr h*n ut og inn av disse verdene ganske fort, samtidig som de varer lengre.. 

Jeg ser jo hvor belastede det er for foreldrene og resten av den nære familien. Det blir mye splid og sårhet. Man er jo redd for at personen skal skade seg selv, eller noen i nærheten. 

Anonymkode: ff269...f20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er dette jeg er aller mest redd for 😭

Anonymkode: e5be3...b5a

Vi vet jo aldri, det er en sykdom som kommer med få garantier verken for det ene eller andre.

Om du har lest boken "I morgen var jeg alltid en løve" av Arnhild Lauven så gir det derimot et posetivt bilde og fremtidsutsikter, (vil anbefale denne boken generelt men spesielt innenfor pårørende med schizofreni)

"I ti år var Arnhild Lauveng innlagt som schizofren på psykiatriske avdelinger. Hun var psykotisk og selvdestruktiv, og knuste glass for skjære seg til blods med skårene. I dag arbeider hun som psykolog og forsker, utdannet ved Universitetet i Oslo. Hun tok sin doktograd i sosialpsykologi ved Det medisinske fakultet ved UiO i 2017.

Arnhild Lauveng overvant schizofrenien, og er i dag i stand til å uttale seg både som fagperson og tidligere pasient. Hun tar oss med inn i en verden av stemmer og hallusinasjoner, av rotter som løper etter henne i flokk, og ulver som glefser etter henne, med gule øyne og siklende gap. Hun viser oss hvordan vrangforestillinger og symptomer har sin egen logikk og mening."

https://www.ark.no/produkt/boker/hobbyboker-og-fritid/i-morgen-var-jeg-alltid-en-love-9788202438128?gclid=CjwKCAjw5remBhBiEiwAxL2M94ZdIuyo0sbGj53pq2_h_zNwzLTSokiKWASA6OATHBhYs8ZTX-1UVRoCAsQQAvD_BwE

Hun tok doktorgrad etter årevis som pasient i psykiatrien.

Så min historie som pårørende med min mor er ikke nødvendigvis lik for andre med sykdommen. Dessverre var det slik med min mor at hun bare ble verre, og at jeg aldri fikk oppleve hun som helt frisk, og jeg savnet hun nok lenge før hun døde men noen blir bedre og noen blir også frisk.

Anonymkode: 3642d...ef3

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har en i nær familie med diagnosen. Det er som det sies over her to forskjellige verdener. I den ene er det fortsatt samme gamle "friske" personen, så plutselig skifter det og personen snakker manisk i vei om siste nytt fra hundeverden. I perioder kan personen være mer i psykoser og innelukket. Personen blir mer truende og kravstor. Kommanderende og egoistisk. Samtidig kan personen glimte til og ha en god periode, spesielt rundt niesene og nevøene sine. Det er slitsomt å være med personen lenge om gangen når personen er psykotisk, for da gpr h*n ut og inn av disse verdene ganske fort, samtidig som de varer lengre.. 

Jeg ser jo hvor belastede det er for foreldrene og resten av den nære familien. Det blir mye splid og sårhet. Man er jo redd for at personen skal skade seg selv, eller noen i nærheten. 

Anonymkode: ff269...f20

Så bra at personen tildels er den samme gamle friske. ❤ 

Jeg synes hen har endret seg, også i gode perioder. Men det er ikke så tydelig skille som du beskriver. Tingene hen snakker om er mindre virkelighetsfjerne enn hundeverdenen, så kanskje jeg ikke får helt med meg når hen går inn og ut av det.

Anonymkode: e5be3...b5a

[AnonymBruker]

Dessverre har jeg dette i nær familie. I tillegg til å være paranoid schizofren så har han også tegn på antisosial personlighetsforstyrrelse ( har dette i journalen sin )  og er rusmisbruker. Han var nykter og tvangsmedisinert noen år, men overtalte personale til å la han gå av medisiner pga hans psykoser «bare» har vært rusutløste. Dette stemmer dessverre ikke, men han er en mester i skuespill, jeg har blant annet opplevd å bli fortalt av helsepersonell at han ikke er i psykose lenger, men når jeg har besøkt han på psykiatrisk har han snakket om slanger i taket.. Når han altså ikke lenger er i psykose ifølge de ansatte. Så pga hans skuespill er han ikke lenger medisinert, ikke lenger under tvang og går fritt. 
Han har tidligere drept en person, men pga han er strafferettslig utilregnelig så slapp han fengsel, det ble kun noen år på institusjon før han slapp ut igjen. Det er ikke lenge siden han igjen gikk til angrep på en person ( på samme måte som han drepte en person ), han ble sendt på lukket avdeling, men slapp ut igjen etter to uker! Virker ikke som dette får noen videre følger heller og vi som pårørende ser det bare er tidsspørsmål før han dreper igjen, paranoid schizofreni og rus er en farlig kombinasjon, i tillegg til at han har null tegn på empati. Med politi eller helsepersonell kommer vi dessverre ingen vei uansett hvor mye vi ytrer bekymring.  

Anonymkode: 7a4e7...c51

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Dessverre har jeg dette i nær familie. I tillegg til å være paranoid schizofren så har han også tegn på antisosial personlighetsforstyrrelse ( har dette i journalen sin )  og er rusmisbruker. Han var nykter og tvangsmedisinert noen år, men overtalte personale til å la han gå av medisiner pga hans psykoser «bare» har vært rusutløste. Dette stemmer dessverre ikke, men han er en mester i skuespill, jeg har blant annet opplevd å bli fortalt av helsepersonell at han ikke er i psykose lenger, men når jeg har besøkt han på psykiatrisk har han snakket om slanger i taket.. Når han altså ikke lenger er i psykose ifølge de ansatte. Så pga hans skuespill er han ikke lenger medisinert, ikke lenger under tvang og går fritt. 
Han har tidligere drept en person, men pga han er strafferettslig utilregnelig så slapp han fengsel, det ble kun noen år på institusjon før han slapp ut igjen. Det er ikke lenge siden han igjen gikk til angrep på en person ( på samme måte som han drepte en person ), han ble sendt på lukket avdeling, men slapp ut igjen etter to uker! Virker ikke som dette får noen videre følger heller og vi som pårørende ser det bare er tidsspørsmål før han dreper igjen, paranoid schizofreni og rus er en farlig kombinasjon, i tillegg til at han har null tegn på empati. Med politi eller helsepersonell kommer vi dessverre ingen vei uansett hvor mye vi ytrer bekymring.  

Anonymkode: 7a4e7...c51

Dere har min dypeste medfølelse, dette høres ut som en ekstrem belastning for alle involverte. 

Jeg er sä glad for at personen jeg kjenner ikke ruser seg. Men kjenner igjen dette med at helsepersonnel ikke fanger opp på et tidlig tidspunkt at personen burde medisineres.

Anonymkode: e5be3...b5a