Pårørende - psykose schizofreni

[AnonymBruker]

Er det noen som vil dele sine erfaringer med å være pårørende til en voksen med psykose/schizofreni.

Klarer dere å ivareta et normalt familieforhold med personen?

Hva skal til for at noen med denne diagnosen blir tvangsinnlagt?

Anonymkode: e5be3...b5a

[AnonymBruker]

Hun er grunnen til at en familie på 5 + ble så ødelagt at ingen har kontakt idag. Selvsentrert, ustabil, aggressiv,tenker kun på seg selv. Psykopaten misbrukte et barn seksuelt da barnet var  en 10-åring. 

Hater henne mer enn alt på jord. Idag sliter jeg med et hav av psykiske plager pga.henne. 

Anonymkode: d1e86...821

[AnonymBruker]

"Pårørende" til venninne. 

Det ødela desverre vannkapet, da hun rett og slett er for syk for normal kontakt. Veldig trist. Savner henne. 

Veldig vanskelig å bli tvangsinnlagt i Norge. For vanskelig i mange tilfeller, desverre. Man må være til konkret fare for seg selv eller andre. 

Anonymkode: bb15f...760

[AnonymBruker]

Nei, personen er utstøtt fra familien pga hens oppførsel. (Dog ikke biologisk familie, vet personen har kontakt med sine foreldre f.eks, men kan ikke omgåes barna alene pga hens atferd) 

for å bli innlagt med tvang må man være til fare for seg selv eller andre. Noen ganger kan man jo klare å overtale den syke til å la seg innlegge. Prøve å si at kanskje det er best at du er innlagt nå siden du har det veldig vanskelig, du kan få hjelp og en pause osv. 

Anonymkode: 9dcdd...f64

[AnonymBruker]

Nært familie medlem har diagnosen, vokste opp med dem og det ødela meg helt. Har dårlig selvbilde, stoler ikke på andre…. flyttet ut dessverre for sent

Anonymkode: a387c...7bc

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Hun er grunnen til at en familie på 5 + ble så ødelagt at ingen har kontakt idag. Selvsentrert, ustabil, aggressiv,tenker kun på seg selv. Psykopaten misbrukte et barn seksuelt da barnet var  en 10-åring. 

Hater henne mer enn alt på jord. Idag sliter jeg med et hav av psykiske plager pga.henne. 

Anonymkode: d1e86...821

Det høres helt forferdelig ut. Kjenner igjen det du sier om selvsentrerthet, selv om den jeg er pårørende til heldigvis er mer passiv enn aggressiv (så langt), og ikke er psykopat/misbruker.

Anonymkode: e5be3...b5a

[AnonymBruker]

Har barn med person med paranoid psykoselidelse. Er en befrielse å ikke bo med vedkommende mer. Dog vil man alltid måtte forholde seg til h*n. Svært vekslende i humør, får ikke med seg beskjeder, kognitiv svekket med mer. Mangel på mentaliseringsevne og egne behov kommer foran barnets. Vedkommende har heller ingen sykdomsinnsikt og hevder at det er jeg som gjorde h*n syk. Pårørenderollen brant meg fullstendig ut, det var en fulltidsjobb og ikke kompatibelt med å ha barn.

Anonymkode: 4765a...238

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Nært familie medlem har diagnosen, vokste opp med dem og det ødela meg helt. Har dårlig selvbilde, stoler ikke på andre…. flyttet ut dessverre for sent

Anonymkode: a387c...7bc

Det høres veldig vanskelig ut å forholde seg til dette for et barn. Klarte de voksne pårørende rundt denne personen å forholde seg til det?

Anonymkode: e5be3...b5a

[AnonymBruker]

Min mor fikk fødselpsykose men fikk diagnosen paranoid schizofreni da jeg var 7. Det var vanskelig og tungt å vokse opp med en mor som stadig hørte skremmende stemmer og var fiksert på ting som ikke stemte. Men jeg var utrolig glad i hun (hun døde for noen år siden), og et helt unikt menneske. Jeg ville ikke byttet hun ut mot noen andre❤️ Jeg vsr veldig glad i hun tross sykdommen som hadde vært med hun så lenge jeg hadde kjent henne.

Hun ble sykere dess lengre hun hadde sykdommen, da jeg var barn kunne hun ha gode perioder og dårlige, men mot slutten var hun igrunn bare syk. Hun kom alltid i familieselskaper som konfirmasjon, barnedåp etc. Hun prøvde å stille opp tross sykdom. Men det er en sykdom som fortærer og spiser sjelen din og lar deg sitte med en tom kropp igjen (det er iallefall min beskrivelse av denne sykdommen). Jeg ringte et par ganger til hun, men samtalen ble jo veldig ensporet. Men jeg (og mine søsken) holdt alltid kontakt og invitere hun hjem til min søster i ferier, hun feiret jul med familien til siste slutt, selv om det var krevende. Og selv om det var vanskelig å se at sykdommen hadde spist min mor så og si, så prøvde vi å inkludere hun på alle måter vi kunne. Og prøve å tenke rasjonelt rundt sykdommen som en må gjøre når noen rundt oss har somatiske sykdommer; de er jo skjeldent deres egen feil.

Det skal mye til for å bli tvangsinnlagt, vi har en sterk rett alle som en til å ikke bli det. Min mor var innlagt en del ganger, alle frivillige. Men det går an å ringe pårørende telefonen Pårørendetelefonen 800 40 567 "

https://www.ivareta.no/om-ivareta/

Eller ta direkte kontakt med vedkommende sin lege eller din egen for å få direkte råd.

Anonymkode: 3642d...ef3

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei, personen er utstøtt fra familien pga hens oppførsel.

Anonymkode: 9dcdd...f64

Såpass. Tok det mange år før det ble slik?

Anonymkode: e5be3...b5a

[AnonymBruker]

Jeg var pårørende til en med paranoid psykose. Vi var gift, men er nå skilt.
Det er som de over her skriver, nesten umulig å få noen tvangsinnlagt i dag.
De kan bli det om det om de prøver ta livet sitt eller er i fare for andre. Men blir ofte fort frivillig igjen. Dessverre kan man jo kanskje si, da disse som har denne diagnosen ikke vil ha hjelp da de mener de selv er helt friske. 
 

Jeg prøvde virkelig å stå i det en stund, men det var nærmest helt umulig da jeg ble hun «slemme». Jeg måtte til slutt ta med meg barna og rømme. 

Helsenorge i dag gjør det virkelig ikke lett å være pårørende heller. Ingen støtte for hverken meg eller barna. Det var veldig «klar dere selv»

De gangene han var innlagt så stakk han ofte av. Men ingen informasjon ble gitt meg. Jeg ante aldri hvor han var. Brått kunne han stå på døra en sen kveld og jeg ble nødt til å kjøre han tilbake. Personvernet stiller så sterkt at det går utover både pårørende og pasienter. 
 

Vi ble skilt og eldste barnet vårt vil ikke treffe han noe mer. 
 

Som en over her skriver så er det helt umulig å forholde seg til vedkommende. Kognitivt så sviktet veldig mye. Klarer ikke huske simple ting, skylder alt på alle andre (også egne barn) og tar virkelig ikke noe selvkritikk på hvordan han oppførte seg mot familien sin når han var syk. 
 

Anonymkode: 1798b...93c

[AnonymBruker]

Sjekk ut podcasten om Rustam Louis Foss som hadde diagnosen («Mannen i Thereses gate» på NRK radio).

Anonymkode: 17d9d...48c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Min mor fikk fødselpsykose men fikk diagnosen paranoid schizofreni da jeg var 7. Det var vanskelig og tungt å vokse opp med en mor som stadig hørte skremmende stemmer og var fiksert på ting som ikke stemte. Men jeg var utrolig glad i hun (hun døde for noen år siden), og et helt unikt menneske. Jeg ville ikke byttet hun ut mot noen andre❤️ Jeg vsr veldig glad i hun tross sykdommen som hadde vært med hun så lenge jeg hadde kjent henne.

Hun ble sykere dess lengre hun hadde sykdommen, da jeg var barn kunne hun ha gode perioder og dårlige, men mot slutten var hun igrunn bare syk. Hun kom alltid i familieselskaper som konfirmasjon, barnedåp etc. Hun prøvde å stille opp tross sykdom. Men det er en sykdom som fortærer og spiser sjelen din og lar deg sitte med en tom kropp igjen (det er iallefall min beskrivelse av denne sykdommen). Jeg ringte et par ganger til hun, men samtalen ble jo veldig ensporet. Men jeg (og mine søsken) holdt alltid kontakt og invitere hun hjem til min søster i ferier, hun feiret jul med familien til siste slutt, selv om det var krevende. Og selv om det var vanskelig å se at sykdommen hadde spist min mor så og si, så prøvde vi å inkludere hun på alle måter vi kunne. Og prøve å tenke rasjonelt rundt sykdommen som en må gjøre når noen rundt oss har somatiske sykdommer; de er jo skjeldent deres egen feil.

Det skal mye til for å bli tvangsinnlagt, vi har en sterk rett alle som en til å ikke bli det. Min mor var innlagt en del ganger, alle frivillige. Men det går an å ringe pårørende telefonen Pårørendetelefonen 800 40 567 "

https://www.ivareta.no/om-ivareta/

Eller ta direkte kontakt med vedkommende sin lege eller din egen for å få direkte råd.

Anonymkode: 3642d...ef3

Tusen takk for i formasjonen og for at du delte historien din.  Alle rundt personen stiller opp, og  forsøker å inkludere her også. Men nå er det en dårlig periode og hen blir sint og kutter kontakt. 

Anonymkode: e5be3...b5a

[AnonymBruker]

Jeg har en datter med psykose. DVS, en psykosediagnose. De er jo ikke konstant i psykose, de fleste lar seg behandle med medisiner. 

Jeg tenker at det må i utgangspunktet være noen fucked up familier hvis en slik diagnose gjør at man kaster ut den syke og tar avstand til den. Jeg kjenner meg ikke igjen i det hele tatt! Vi har kommet nærmere som familie, og vi er hennes største støtte. Hennes beste venner, siden de trakk seg unna da hun isolerte seg. 

Det er god prognose med første gangs psykose, og svært mange får det ikke igjen. Men varme i familie, folk som står sammen osv...det teller selvsagt inn. 

Min erfaring er at det var et sjokk, og det var en sorg. Jeg var livredd, så gikk jeg inn i fight-mood. Som kanskje heller ikke var så sunt. Nå er det mange måneder siden hun så noe, og det var en svak skygge. Første gangen dette kom fram, og hun ble innlagt var hun jo dypt inni en psykose. Slik er det jo ikke nå. Det er ikke slik at psykose og schizofreni er det samme. 

Hun er kort og godt det sterkeste, vakreste, og snilleste menneske jeg kjenner til. 

Anonymkode: 1968d...4fa

[AnonymBruker]

Broren min har paranoid Schizofreni. Der er som han lever i 2 parallelle virkeligheter på en og samme tid. Vi har en veldig god relasjon, men det er uforutsigbart og vanskelig når vi i det ene øyeblikket snakker om dagligdagse ting og så er han plutselig rasende fordi jeg har stjålet benet hans.

Kontakten begrenses mye av sykdommen hans. Men han er veldig snill, høflig, hjelpsom og arbeidssom av natur - han er bare veldig syk. Og står på for å klare å holde på en VTO jobb han har. 

Men vi blir vell alle litt redd han når han er på det sykeste og sinteste.

For å få til en tvangsinnleggelse så er min erfaring at den syke må oppleves som en reell trussel mot omgivelsene (voldsrisiko mm). 

Anonymkode: e1d4d...12d

[AnonymBruker]

Har en i nær relasjon som er schizofren, og det er ikke noe problem. Personen vet h*n er schizofren, og at de stemmene og hallusinasjonene h*n har er «oppdiktet». Bruker dog mye tid på internett og er ganske isolert fra omverden. Men går til behandler og tar medisiner, og er kanskje mildt rammet vil jeg tro da det å opprettholde et nært forhold er ganske enkelt😅 

Anonymkode: 56dcb...2a3

[AnonymBruker]

Ikke pårørende, men har diagnosen selv. Er veldig dårlig i perioder, men lever relativt godt med det. Har hatt flere innleggelser, både på tvang, akutt og planlagte. 

Har samboer, eier leilighet og jobber 100% som rådgiver i idéell virksomhet. Er nok noe mer sykemeldt enn de fleste, men har god dialog med arbeidsgiver. 

Jeg var heldig, og ble diagnostisert tidlig (16 år). Er nå 27, og har gått på medisiner siden 14-årsalderen. 

For min del er det absolutt mulig å opprettholde relasjoner, både med familie, venner og partner. 

Anonymkode: 3e97a...e44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ikke pårørende, men har diagnosen selv. Er veldig dårlig i perioder, men lever relativt godt med det. Har hatt flere innleggelser, både på tvang, akutt og planlagte. 

Har samboer, eier leilighet og jobber 100% som rådgiver i idéell virksomhet. Er nok noe mer sykemeldt enn de fleste, men har god dialog med arbeidsgiver. 

Jeg var heldig, og ble diagnostisert tidlig (16 år). Er nå 27, og har gått på medisiner siden 14-årsalderen. 

For min del er det absolutt mulig å opprettholde relasjoner, både med familie, venner og partner. 

Anonymkode: 3e97a...e44

Vil legge til at jeg lever nok ganske mye mer begrenset enn mange, og må passe på å ikke få for mye stimuli i hverdagen. Holder meg stort sett hjemme, og er ute på middag med venner kun i helger. 

Anonymkode: 3e97a...e44

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Som en over her skriver så er det helt umulig å forholde seg til vedkommende. Kognitivt så sviktet veldig mye. Klarer ikke huske simple ting, skylder alt på alle andre (også egne barn) og tar virkelig ikke noe selvkritikk på hvordan han oppførte seg mot familien sin når han var syk. 
 

Anonymkode: 1798b...93c

Hvilke tidlige tegn så du på at personen begynte å bli syk? Kom kognitiv svikt før stemmer e.l?

Hos oss går dette såpass ut over boevne at personen bor best alene.  Heldigvis innså personen at hen ikke burde få barn med denne sykdommen. Det høres veldig vanskelig ut å ha felles barn.

Anonymkode: e5be3...b5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Det høres helt forferdelig ut. Kjenner igjen det du sier om selvsentrerthet, selv om den jeg er pårørende til heldigvis er mer passiv enn aggressiv (så langt), og ikke er psykopat/misbruker.

Anonymkode: e5be3...b5a

Det er forferdelig.  H*n ble tvangsinnlagt 2 ganger. Opplevde ikke den prosessen så vanskelig, men det var sikkert fordi h*n var såpass ille.

Anonymkode: d1e86...821