Jeg gråter hele tiden. Hva skal jeg gjøre?

[AnonymBruker]

J 27 år her. Jeg sliter så med angst. Jeg er konstant redd når jeg er alene. Veldig urolig i kroppen. Jeg er flink å møter folk hver dag, og holder meg i aktivitet og driver med musikk. Fordi jeg ikke orker å sitte med alle disse tankene inne på en trang liten hybel i studentbyen. Men når jeg kommer hjem til hybelen etter å hatt en fin dag, så renner tårene med en gang jeg kommer inn døra. Jeg blir så sliten av det. Jeg våkner ofte med angst. Det som frister er å dra til legen og få sykemelding fra obligatoriske oppmøter når studiene starter og dra hjem til familie. Jeg vet jo at det ikke er så lurt for angsten. Angsten var jo like ille da jeg var hos de i sommer, men forskjellen er at jeg har de rundt meg som kan være til støtte når livet er vanskelig. Jeg er veldig redd for at om jeg får sykemelding på 14 dager, så blir de 14 dagene til ett år. Jeg orker ikke ha det sånn her. Jeg er så sliten.

Hva burde jeg gjøre? 

Anonymkode: 78c90...1da

[AnonymBruker]

Vært der selv bare at min reaksjon var apati og å holde sengen. Sykemelding kan være veldig lurt, MEN noe må gjøres med angsten. Sykemelding er lurt dersom det betyr at du kan få behandlig og lette smerten.

 

Jeg ble sykemeldt og fikk dagsplan av behandler, medisin og samtaleterapi. Først må jo angsten "plasseres", og så må den jobbes bort. Gå til lege og få satt i gang prosessen😊

Anonymkode: 34832...987

[AnonymBruker]

❤️ klem til deg. Håper du får hjelp til å takle dette, og blir bedre. 

Anonymkode: f2615...173

[AnonymBruker]

Du må konsentrere deg om tankene bak følelsene. Hva er du EGENTLIG redd for når du er alene? Er du redd for ditt eget selskap? Er du redd for å bli forlatt? Tyver? Ting du har sett i film? Det er jo mye drit man ser som setter seg i underbevisstheten. 

Jeg liker mitt eget selskap. Da kan jeg prossessere tankene fra dagens hendelser i ro og mak. Lytte til stillheten.  Kanskje du er redd for å få ro til å tenke ordentlig?  For hva som da kommer?  

Anonymkode: 847a1...34d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du må konsentrere deg om tankene bak følelsene. Hva er du EGENTLIG redd for når du er alene? Er du redd for ditt eget selskap? Er du redd for å bli forlatt? Tyver? Ting du har sett i film? Det er jo mye drit man ser som setter seg i underbevisstheten. 

Jeg liker mitt eget selskap. Da kan jeg prossessere tankene fra dagens hendelser i ro og mak. Lytte til stillheten.  Kanskje du er redd for å få ro til å tenke ordentlig?  For hva som da kommer?  

Anonymkode: 847a1...34d

Jeg er veldig glad i å være alene. Er det jeg normalt trives best med. Men det siste året så har jeg mistet nære brått i dødsfall, så det har satt seg skikkelig i kroppen. Jeg regner med at det er det som utløser reaksjonene mine. Verdt å nevne. Ts

Anonymkode: 78c90...1da

[Bombasi]

Sykemelding eller ikke, du burde gå til legen for hjelp eller råd. Ikke stå i "kampen" alene, få legehjelp. 🧡

[AnonymBruker]

Enig i at du bør snakke med noen nå. Fastlegen, eller kanskje det finnes et psykisk helsetilbud for studenter du kan benytte deg av. Det er ikke sikkert sykemelding er det som er best for deg nå, men det finnes mye annen hjelp du kan få. 

Anonymkode: 701eb...1b1

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det akkurat som deg. Jeg måtte sette meg helt bak i bussen hver dag etter jobb, fordi jeg visste at tårene kom. Og at de ville fortsette helt til jeg gikk og la meg om kvelden. Det er forferdelig 💜

Det finns hjelp, og nei en sykemelding på 2uker blir ikke til et år. 
 

Jeg dro til legen, fikk medisiner, var sykemeldt en uke. De første dagene på medisinen var jeg helt utslitt, sov hele tiden. Våknet opp til et helt annet liv -jo faktisk. Det tunge i brystet var borte og jeg hadde ingen trang for å gråte. Etter en måned på medisiner var jeg klar for å ta tak i det som faktisk var problemet. 
 

Du må ikke ha det som dette, det finns hjelp. Og det blir bedre 💜

Anonymkode: dab15...35e