Hvordan motivere barnet til å være mer selvstendig?

[AnonymBruker]

Barnet mitt på snart 7 år begynner i 2 klasse om en kort stund. Hele året i 1 klasse fulgte jeg h*n på skolen helt inn til klasserommet. I ferien har vi snakket om at nå er det på tide at h*n går selv. Men h*n nekter. «Dere kan ikke tvinge meg hvis ikke jeg vil» osv. Har skaffet oss belønningssystem slik at h*n skal bli bedre på andre ting også som ikke var helt bra. Det er begynt å komme seg, men dette med selvstendighet er helt håpløst. Jeg bekymrer meg veldig for dette nå. H*n vil faktisk at jeg skal følge h*n helt inn i klasserommet til h*n selv sier i fra at det er ikke nødvendig lenger. Jeg har sagt at jeg kan kjøre h*n til parkeringsplassen og så går h*n selv derfra. Men det er ikke h*n med på. Hjelper ikke med belønningssystem heller, h*n føler seg tvunget og begynner nesten å gråte når vi snakker om dette. Vil ikke gå med vennene, kusinene, ingen. Bare mamma eller pappa. H*n sier han nekter å gå på skolen hvis h*n må gå selv. 
Det virker som han er utrygg. Men vi må nesten begynne med å utfordre h*n, for h*n blir ikke trygg av at jeg må følge h*n hele tiden. Å være hjemme alene i 10 minutter er heller ikke aktuelt. Livredd når vi begynner å snakke om det. Ikke engang til postkassen og tilbake mens h*n spiser frokost for eksempel. Jeg er sliten og bekymret. 

Anonymkode: 5e97e...d9b

[AnonymBruker]

Hva har dere gjort for at barnet skal bli trygg på andre enn mamma og pappa de siste 7 årene?

Anonymkode: 0e412...c88

[AnonymBruker]

Det høres frustrerende ut. Utenom at å bli fulgt går det fint på skolen? Kanskje det ikke er verdens undergang om han/hun fortsatt vil følges når skolen starter? Hadde unngått å presse og heller lagt det litt bort. Og kanskje funnet en aktivitet eller sport for han/henne som krever selvstendig mestring. Kanskje det kan øke selvtillit og ønsket om ner selvstendighet 

Anonymkode: 6bd44...f6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Barnet mitt på snart 7 år begynner i 2 klasse om en kort stund. Hele året i 1 klasse fulgte jeg h*n på skolen helt inn til klasserommet. I ferien har vi snakket om at nå er det på tide at h*n går selv. Men h*n nekter. «Dere kan ikke tvinge meg hvis ikke jeg vil» osv. Har skaffet oss belønningssystem slik at h*n skal bli bedre på andre ting også som ikke var helt bra. Det er begynt å komme seg, men dette med selvstendighet er helt håpløst. Jeg bekymrer meg veldig for dette nå. H*n vil faktisk at jeg skal følge h*n helt inn i klasserommet til h*n selv sier i fra at det er ikke nødvendig lenger. Jeg har sagt at jeg kan kjøre h*n til parkeringsplassen og så går h*n selv derfra. Men det er ikke h*n med på. Hjelper ikke med belønningssystem heller, h*n føler seg tvunget og begynner nesten å gråte når vi snakker om dette. Vil ikke gå med vennene, kusinene, ingen. Bare mamma eller pappa. H*n sier han nekter å gå på skolen hvis h*n må gå selv. 
Det virker som han er utrygg. Men vi må nesten begynne med å utfordre h*n, for h*n blir ikke trygg av at jeg må følge h*n hele tiden. Å være hjemme alene i 10 minutter er heller ikke aktuelt. Livredd når vi begynner å snakke om det. Ikke engang til postkassen og tilbake mens h*n spiser frokost for eksempel. Jeg er sliten og bekymret. 

Anonymkode: 5e97e...d9b

Du glemte å skrive h*n her

Anonymkode: c78c2...e66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Hva har dere gjort for at barnet skal bli trygg på andre enn mamma og pappa de siste 7 årene?

Anonymkode: 0e412...c88

Hva mener du med det?

Anonymkode: 5e97e...d9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du glemte å skrive h*n her

Anonymkode: c78c2...e66

Javel. 

Anonymkode: 5e97e...d9b

[AnonymBruker]

Forklar han hva dere skal gjøre, at du kjører han til parkeringsplassen. Du kjører han, og så drar du derifra.

Gutten kjenner skolen og skolens område, og han her trenger ett dytt. Det er ikke farlig for ham å stå i ubehaget. Men om dere ikke begynner å la ham kjenne litt på ubehag og "utrygghet" så kan han faktisk få større og større problemer.

De fleste mennesker vil automatisk unngå ubehagelige situasjoner, men alle mennesker trenger å bli pushet til å stå i disse. Voksne som barn.

Anonymkode: 09ba9...f57

[AnonymBruker]

Du snakker med læreren og samarbeider med læreren. 

Du forklarer hva som skjer, følger til skolegården og står der til ham kommer seg inn. 

Neste gang slipper du han av fra bilen. 

 

Anonymkode: 02952...c09

[Kaisada]

da følger dere han inn til han ser at det faktisk ikke er nødvendig og han er trygg på situasjonen, elevene og lærere. Selvstendighet kan ikke påtvinges ved utfordringer, men kun ved å trygge og veilede barnet til å bli istand til å regulere seg selv. 

[AnonymBruker]

Barnet er ikke syv år ennå, og dere forventer selvstendighet i den situasjonen? Barn er forskjellige, og deres barn har behov for litt mer trygghet akkurat her. Det vil gå seg til, men å presse barn inn i situasjoner hvor de begynner å gråte pga angst, vil mest sannsynlig eskalere, og det blir en dominoeffekt. Hadde barnet vært et par år eldre så ja, da kan man pushe litt mer, men ikke en 6 åring.

Anonymkode: cf386...3a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Barnet mitt på snart 7 år begynner i 2 klasse om en kort stund. Hele året i 1 klasse fulgte jeg h*n på skolen helt inn til klasserommet. I ferien har vi snakket om at nå er det på tide at h*n går selv. Men h*n nekter. «Dere kan ikke tvinge meg hvis ikke jeg vil» osv. Har skaffet oss belønningssystem slik at h*n skal bli bedre på andre ting også som ikke var helt bra. Det er begynt å komme seg, men dette med selvstendighet er helt håpløst. Jeg bekymrer meg veldig for dette nå. H*n vil faktisk at jeg skal følge h*n helt inn i klasserommet til h*n selv sier i fra at det er ikke nødvendig lenger. Jeg har sagt at jeg kan kjøre h*n til parkeringsplassen og så går h*n selv derfra. Men det er ikke h*n med på. Hjelper ikke med belønningssystem heller, h*n føler seg tvunget og begynner nesten å gråte når vi snakker om dette. Vil ikke gå med vennene, kusinene, ingen. Bare mamma eller pappa. H*n sier han nekter å gå på skolen hvis h*n må gå selv. 
Det virker som han er utrygg. Men vi må nesten begynne med å utfordre h*n, for h*n blir ikke trygg av at jeg må følge h*n hele tiden. Å være hjemme alene i 10 minutter er heller ikke aktuelt. Livredd når vi begynner å snakke om det. Ikke engang til postkassen og tilbake mens h*n spiser frokost for eksempel. Jeg er sliten og bekymret. 

Anonymkode: 5e97e...d9b

Har det skjedd noe som gjør han redd for å bli forlatt? Ikke nødvendigvis nylig, men for lenge siden?

Dere bør kanskje starte med å få han tryggere hjemme. At du ikke engang kan hente posten høres ikke helt bra ut. Kan han være i et annet rom enn deg inne eller fotfølger han deg overalt?

Kanskje helsestasjonen har noen tilbud til dere? Cos-kurs feks.

Anonymkode: 73ddc...212

[AnonymBruker]

Går han på SFO? Er det assistent i klassen/på trinnet hans?

Jobber i skolen, og vi har hatt et par sånne runder med ulik årsak. Løsningene har vært å møte barnet før skolen starter for dagen. Èn hadde jeg inne i klasserommet litt før dagen begynte, èn måtte bare ha EN person å forholde seg til så det holdt å møte vedkommende på parkeringsplassen osv. Vet ikke hva som hjelper best akkurat i deres tilfelle, men det kan du jo tenke over og evt snakke med skolen.

De er jo ikke så store på 2.trinn, men at du ikke engang kan gå i postkassa eller dra i butikken føler jeg er mer unormalt.... Aner ikke hvor pedagogisk det er, men der ville jeg nok tvunget gjennom (ihvertfall postkassa). Sett ord på at du vet han ikke vil det, men at du bestemmer at det skal være sånn, og at ting ikke er farlig selv om de ikke er sånn som han ønsker. Rett og slett for å gi barnet opplevelsen av at det ikke var så farlig allikevel.

Anonymkode: 5d097...ae9

[AnonymBruker]

Sønnen min kunne være utrygg på en del ting. Ikke så ekstremt som du beskriver, men jeg deler i tilfelle det kan være til nytte. Det jeg erfarte var at jeg ble usikker fordi han var utrygg, og da smittet usikkerheten min over på han. Som en type bekreftelse på at det var utrygt. Da jeg skjønte det, så endret jeg fremgangsmåte. Jeg sa eks «mamma drar i butikken for å handle melk. Du er trygg her hjemme og du vet at mamma alltid kommer hjem til deg». Og slik fortsatte jeg med små og store ting over lang tie. Han blir nok aldri den tøffeste gutten i gata (ikke at det er noe mål), men han har fått tryggheten i seg. 

Anonymkode: bcd57...461

[AnonymBruker]

Selvstendighet kommer med trygghet. 
En så liten gutt kan man ikke forvente det helt store av enda selv om det du beskriver kanskje ikke er helt normalt. 
Trygghet trygghet trygghet så skal du se det langsomt kommer seg 

Anonymkode: 4bb7e...dd6

[Mt3]

Hvordan er han på andre arenaer? Om dere er på butikken, kan han da gå unna deg for å hente varer? Går han på besøk til venner? Om han går på en aktivitet, kan han gå inn selv mens du parkerer bilen?

Tenker det beste er om dere snakker med noen i området der dere bor om hvordan dere kan øke barnets trygghetsfølelse og selvstendighet. Mulig skolen vet hvem dere kan få hjelp av.

[AnonymBruker]

Ikke stress med det, er mitt råd. Hadde også en gutt som var litt utrygg i den alderen. Høsten i 2 klasse løste det seg plutselig. Jeg tok det litt gradvis. Fra å følge helt inn, til å følge til skolegården, så til grensen, så på parkeringa. 
 

Dytte litt forsiktig i hans/hennes tempo. Det kommer til å løse seg helt naturlig. 

Anonymkode: 4d765...bc3

[AnonymBruker]

Min på samme alder kan lett være alene hjemme mens jeg er på butikken eller hester søster i bhg, men vil følges til klasserommet. Tenker det er viktig for ham at vi er der på de arenaene der han trenger det og slipper ham på andre der han føler seg tryggere. Regner med det går seg til utover høsten

Anonymkode: 00fad...3fc