Være seg selv i et forhold

[Gjest Gjest_Undrende_*]

Jeg blir litt forbauset noen ganger jeg - når det blir snakk om "hva man får lov til" i et forhold. Og da tenker jeg på hobbyer, venner osv...........

Jeg er singel - og kan da iflg. alle andre - gjøre som jeg selv vil!!!!!

Og får da høre: "du som er alene kan jo gå på kurs, besøke venner, shoppe bla bla bla bla

Er det virkelig sånn at når man er i et forhold så skal man "spørre om lov" til å besøke venner, invitere venner, gå på hobby-kurs............ Jeg har et par venner som hele tiden "skylder" på sin partner. "Må spørre Peter først". Virker som de har mistet "seg sjøl" i forholdet - ingen avgjørelsen kan tas på egenhånd

Hvis ikke min framtidige partner kan la meg få ha interesser, hobbyer, venner +++, ja da er han ikke min fremtidige partner!!!

Selvfølgelig skal man ta hensyn.................. men det må være gjensidige hensyn altså

[Gjest gjest1]

Jeg gjør vel egentlig det jeg har lyst til, men det er klart at vi vil ha litt tid sammen, finne på ting sammen... Og har man bare 1 bil eller barn så må man jo samarbeide/bli enige om hvem som skal være hjemme med ungene, hvem skal bruke bilen osv..

Desutten kan man jo bruke samboeren som en unnskylding for å slippe å gjøre ting en ikke her lyst til

[Gjest gjest1]

Jeg spør ikke om lov, jeg gir han beskjed om hva jeg har tenkt å gjøre.

Ikke sjelden jeg ringer hjem og sier at i dag blir jeg sen jeg skal møte venner til en uformell kafetur/pubtur osv.

Jeg tar hensyn i den form at jeg gir beskjed hvis det blir noe uforutsett og det samme gjør han. Utover det møter vi venner går ut når det passer.

Vi har ikke barn, så for oss er det litt enklere å ta ting på sparket enn for par med barn.

[Gjest gjest1]

Desutten kan man jo bruke  samboeren som en unnskylding for å slippe å gjøre ting en ikke her lyst til 

←

Det har du helt rett i, godt tenkt

Endret 17. januar 2006 av pulverheksa

[Tekumseeh]

Stor forskjell på å ikke kan og å ikke kan.

Noe har du ikke samvittighet til, andre ting behøver ikke å passe i forhold til den andres tidsskjema osv.

Men stort sett bør man være seg selv.

Dette er viktig å tenke på i et nytt forhold, slik at man ikke "setter seg fast."

Ikke kutt ut hobbyer og venner selv om man er forelsket. Hverdagen er der igjen om et halvt eller to år. Den kommer uansett.

[Gjest Gjest]

Vi ahr ingen barn, og jeg spør ikke om lov. Men jeg synes det er vanlig høflighet overfor min mann å si ifra hvorfor jeg ikke kommer hjem etter jobb, å spørre om det passer at jeg har med noen hjem, og å høre om han har lagt noen planer for helgen før jeg takker ja til andre i vilden sky (forekommer at jeg har glemt avtaler). Og han gjør det samme.

[Arkana]

Veldig enig med siste gjest. Det er da normal høflighet å si i fra, og hvis man har barn og den andre da er nødt til å ta seg av barna og evt kansellere sine egne planer synes jeg det er en selvfølge at man sjekker at det er i orden. Det har ingenting med å be om lov å gjøre, men rett og slett å respektere og ta hensyn til at andre mennesker også har et liv og har planer.

Et annet poeng er at hvis man skal leve som singel, hva er da vitsen med å være et par. Man trenger ikke forandre personlighet straks man har en kjæreste, men jeg synes man bør prioritere hverandre og man må rett og slett ta hensyn til hverandre også, inkludere hverandre i planer og drømmer. Hvis det å være egoistisk er så viktig får man heller leve alene.

[Gjest gjest1]

Jeg må spørre min samboer fordi vi fra før av har liten tid sammen, nå for tiden ikke mer en to-tre kvelder i uka. Derfor spør vi hverandre, slik at den andre kan planlegge noe da samtidig.

[Helene]

Da jeg møtte min eks-mann gjorde jeg som jeg ønsket selv. Synes det er vanlig folkeskikk å si i fra om jeg planlegger noe, kino med venner eller shopping ol. Men jeg spurte aldri om lov nei!!! Om vi var invitert på noe sammen så måtte jeg jo spørre om det passet for han. Vi hadde til og med en kalender hvor vi begge skrev opp avtaler og møter og sånt på, slik at ikke ting skulle kollidere.

Da vi giftet oss fortsatte jeg med dette, men da fikk pipen en annen lyd. Han krevde plutselig at jeg skulle spørre han om det meste ...mens han selv planla mange ting uten å si ifra til meg, skiftet vakt på jobb (kunne ringe hjem 3 timer etter han skulle vært ferdig for å si ifra), reise bort på kurs og si ifra dagen før han skulle dra (enda han hadde visst om det selv i 3 uker), dra på shopping eller besøk rett etter jobb uten å ta en telefon hjem selv om han visste at jeg hadde middag ferdig eller hadde andre avtaler. Og han sluttet å skrive på kalenderen. Han mente at dette måtte jeg bare finne meg i???

Sorry, sånn fungerer det ikke i min hverden. Jeg har ingenting å skjule om jeg finner på noe med venner eller engasjerer meg i noe. Med en PARTNER burde det være nok å si ifra slik at den andre ikke lager felles avtaler samtidig. Som sagt ovenfor mener jeg også det er vanlig folkeskikk og av respekt for den andre at en gir beskjed. NB: å si i fra er ikke det samme som å spørre om lov!!!

[Gjest gjest1]

Vi ahr ingen barn, og jeg spør ikke om lov. Men jeg synes det er vanlig høflighet overfor min mann å si ifra hvorfor jeg ikke kommer hjem etter jobb, å spørre om det passer at jeg har med noen hjem, og å høre om han har lagt noen planer for helgen før jeg takker ja til andre i vilden sky (forekommer at jeg har glemt avtaler). Og han gjør det samme.

←

Helt enig! Slik har vi det også, selv om vi har barn. Dessuten blir det ofte til at man prioriterer hverandre, siden man kanskje ikke har så mye fritid.

Jeg har aldri sagt at nei det får jeg ikke lov for mannen min, men kanskje jeg har sagt at vi har planer for å slippe unna ting jeg ikke vil...

[Shagya]

Jeg spør aldri om lov til å treffe venner, hvorfor skulle jeg det ?

Likevel har vi et forhold og vi bor sammen, ergo er det en selvfølge at vi informerer hverandre om vi ikke kommer hjem, eller har planer om å reise ut.

Jeg hadde overhodet ikke likt det om han bare hadde stukket av og latt vær å si ifra at han skulle ut en tur.

Når man lever sammen, så vil man gjerne prioritere hverandre endel ganger, og kanskje det ikke er så dumt å ta hensyn til sin partner, ved å bare forhøre seg om h*n har tenkt på noe spesielt i helgen.

Det koster så lite og spørre, og kanskje man tidvis har mer lyst til å tilbringe tiden med partneren sin enn med single venner

Endret 18. januar 2006 av Shagya

[Malama]

"Må HØRE med xxx" kan jeg fint si, men ikke at jeg må SPØRRE.

Altså, "høre med", som i å si fra, sjekke at det ikke kolliderer med noe annet.

Og ja... man kan jo bruke den andre som unnskyldning når man ikke har lyst, det har nok jeg også gjort.

For dem som har barn stiller det seg også litt annerledes, da må man nesten SPØRRE da. Ikke om LOV, men om det går, for noen må gjerne være hjemme med barnet også da KAN hun kanskje ikke møte en venninne etter jobb, (ikke at hun ikke får lov, men at hun spørr ham om det går, og får som svar at nei, det går ikke) fordi han må jobbe overtid, og småttisen må hentes i barnehagen...

Man kan fint være seg selv, og likevel respektere en partner, ta hensyn. Ja, selvsagt ikke slutte med hobbier. Men man tilpasser seg. Og dessuten prioriterer man kanskje annerledes. En hjemmekveld ER kosligere om man har planer om god middag med sin kjære og en film på tv fra armkroken, enn om hjemmekveld innebærer å spise frossenpizza alene og glo på tv alene...