En tråd for oss storbarnforeldre

[AnonymBruker]

Hvordan synes dere det er å ha barn i alder 13-20? Jeg har to ungdommer som er ulike på flere områder, men begge er snille, omtenksomme og greie mennesker, som oppfører seg bra. Likevel er det ikke til å stikke under en stol at det føles utrolig vanskelig når de er i overgangen til voksenlivet.

Hvor skal man sette grenser for innetider, hva med 18-åringen som er ute og kjører bil i helgene, eller skal på fest utenfor allfarvei, eller som vil på guttetur til «syden?»

For ikke å snakke om skolen som er viktigere og viktigere jo eldre de blir? Nå kan jeg riste på hodet av at jeg bekymret meg for at ikke 9-åringen hadde fin håndskrift. Konsekvensene hvis de ikke henger med på videregående er så mye større.

Bare noen betraktninger fra meg om livet som storbarnsforelder. Noen ganger savner jeg tiden da jeg aldri fikk fred fra ungemas, og når jeg visste at de var i seng kl.20. Hvordan håndterer dere andre livet med ungdommer? Hva synes du er vanskelig? Noen tips og triks som fikk dere gjennom denne perioden? 

Anonymkode: 734cc...719

[AnonymBruker]

Jeg synes det er vanskelig at søsknene er så ulike. Den ene er veldig sosial og utadvendt, har masse venner og blir invitert med på ting hele tiden. Enten er det venner på besøk her, eller så er de sammen hos andre eller ute. En uendelig flom av gode venner, glede, og latter på varme sommerkvelder.

Den andre er venneløs og sitter hjemme i sofaen mellom oss foreldre på lørdagskveldene, og bare ser på at søsken og jevnaldrende har et rikt sosialt liv. Sitter på rommet sitt og hører på latterkulene fra søskens vennegjeng, og står i gangen og bare ser på at søsken pakker sekken for å dra på nok en strandtur/telttur/badeland/grillfest med gode venner.

Det er så vondt.

Anonymkode: bedcf...8f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg synes det er vanskelig at søsknene er så ulike. Den ene er veldig sosial og utadvendt, har masse venner og blir invitert med på ting hele tiden. Enten er det venner på besøk her, eller så er de sammen hos andre eller ute. En uendelig flom av gode venner, glede, og latter på varme sommerkvelder.

Den andre er venneløs og sitter hjemme i sofaen mellom oss foreldre på lørdagskveldene, og bare ser på at søsken og jevnaldrende har et rikt sosialt liv. Sitter på rommet sitt og hører på latterkulene fra søskens vennegjeng, og står i gangen og bare ser på at søsken pakker sekken for å dra på nok en strandtur/telttur/badeland/grillfest med gode venner.

Det er så vondt.

Anonymkode: bedcf...8f4

Ja, det kan jeg tenke meg er vanskelig.. Sier eldste noe om det selv? 

Anonymkode: 734cc...719