Gravid med nr. 2 og kjenner på en panikkfølelse

[AnonymBruker]

For noen få uker siden stod jeg med en positiv graviditetstest i hånden. Dette har vært planlagt lenge, da vårt første barn blir straks 3 år og vi begge kjente at det var på tide med det andre og siste barnet. 

Det plager meg at til tross for at dette skulle være noe gledelig for meg, så kjenner jeg ofte på en skikkelig angst følelse i brystet. Jeg begynner å tenke om dette var riktig avgjørelse, om vi har tatt oss vann over hodet og om vi burde bare heller vært fornøyd med barnet vi har og nyte "friheten" og selvstendigheten som kommer om få år enn å starte på nytt. Jeg er redd for å svikte, bli dratt under av hverdagen og "hamsterhjulet". Forsømme meg selv og ekteskapet. Det har ikke vært lett, de 3 siste årene med lite søvn og ett viljesterkt barn - men vi har byttet jevnlig og tatt vår del som har gjort at vi ikke har blitt helt ruskete i kanten. I tillegg til gode besteforeldre. Men jeg slet endel det første året etter fødselen. Jeg fikk store fødselskader og en lettere depresjon etter det. Føler egentlig at den er ferdig bearbeidet. Vet at jeg får KS nå, men det er ingen lett utvei det heller. 

Hverdagen ellers hos oss er jo preget av en som står opp 0430-0515, er rimelig forbanna fra han står opp til han legger seg og vi begge er slitne av å stå i det. Mannen virker ikke helt i 100% han heller, men vet at han er sliten av jobb også. Men vi har ett godt ekteskap, vi elsker hverandre høyt og viser det for hverandre ofte. 

Mange tanker her jeg bare måtte få ut før jeg skal legge meg. Mulig at jeg bare er litt sliten og nedstemt som gjør at jeg får en følelse av angst og anger. Håper at noen kan dele hvis de har opplevd samme følelse enten om det er med første eller flere barn. 

Anonymkode: 59727...b0a

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Det er ikke uvanlig å slite psykisk etter å ha fått underlivsskader, spesielt dersom man fikk lite informasjon om det og dårlig oppfølging. 

Kjente på en tilsvarende panikkfølelse, hva har vi begitt oss ut på nå liksom. Men... håper at vi har lært noen ting som gjør det lettere denne gangen. Og har troen på at man blir mer klar utover i svangerskapet. 

Anonymkode: 02940...70e

[AnonymBruker]

Kan det være noe som plager barnet? Det er ikke normalt å være forbanna fra man står opp til man legger seg. Barn i den alderen skal leke å ha det gøy og vise glede. Jeg ville tatt kontakt med helsestasjonen for utredning av barnet…

Anonymkode: 75adf...d63

[miip]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

For noen få uker siden stod jeg med en positiv graviditetstest i hånden. Dette har vært planlagt lenge, da vårt første barn blir straks 3 år og vi begge kjente at det var på tide med det andre og siste barnet. 

Det plager meg at til tross for at dette skulle være noe gledelig for meg, så kjenner jeg ofte på en skikkelig angst følelse i brystet. Jeg begynner å tenke om dette var riktig avgjørelse, om vi har tatt oss vann over hodet og om vi burde bare heller vært fornøyd med barnet vi har og nyte "friheten" og selvstendigheten som kommer om få år enn å starte på nytt. Jeg er redd for å svikte, bli dratt under av hverdagen og "hamsterhjulet". Forsømme meg selv og ekteskapet. Det har ikke vært lett, de 3 siste årene med lite søvn og ett viljesterkt barn - men vi har byttet jevnlig og tatt vår del som har gjort at vi ikke har blitt helt ruskete i kanten. I tillegg til gode besteforeldre. Men jeg slet endel det første året etter fødselen. Jeg fikk store fødselskader og en lettere depresjon etter det. Føler egentlig at den er ferdig bearbeidet. Vet at jeg får KS nå, men det er ingen lett utvei det heller. 

Hverdagen ellers hos oss er jo preget av en som står opp 0430-0515, er rimelig forbanna fra han står opp til han legger seg og vi begge er slitne av å stå i det. Mannen virker ikke helt i 100% han heller, men vet at han er sliten av jobb også. Men vi har ett godt ekteskap, vi elsker hverandre høyt og viser det for hverandre ofte. 

Mange tanker her jeg bare måtte få ut før jeg skal legge meg. Mulig at jeg bare er litt sliten og nedstemt som gjør at jeg får en følelse av angst og anger. Håper at noen kan dele hvis de har opplevd samme følelse enten om det er med første eller flere barn. 

Anonymkode: 59727...b0a

Dette kunne vært meg som hadde skrevet, føler det helt likt på en prikk. Ikke gravid igjen enda, men planlegger/håper å bli det før årsskiftet. 
 

Send meg gjerne en PM 🥰

[AnonymBruker]

Mye de samme følelsene, TS. Tenker det blir slitsomt i noen år, samtidig som det også blir fine stunder  Jeg skal også ha planlagt keisersnitt denne gangen pga rift 3B.

Anonymkode: b4781...1e2

[Tjoheiii]

Dere finner nok ut av det❤️ det er to år mellom våre og min erfaring er at overgangen 0-1 barn var større enn 1-2. Når dere får et nytt barn er dere allerede inni småbarnsbobla, og det andre barnet blir på en måte bare med😂 dette har du gjort før, du kommer til å være mye mer sikker på deg selv! Er naturlig å bli nervøs, men når barnet kommer og dere har slått dere litt til ro vil du nok ikke klart å se for deg et liv uten den andrefødte🥰 men det var tøft i starten! Ta imot all hjelp og senk forventningene deres litt, vær rause med hverandre og pust med magen🥰