hvor populær var du på ungdomsskolen?

[Gjest Ninakanin]

Eneste dere oppnår er å fortelle alle oss andre at dere ikke har lagt den tiden bak dere.

Og trenger du virkelig en klassegjenforening for å innse (i voksen alder) at levis501 ikke var meninga med livet?

←

Nei selvfølgelig er det ikke like lett for alle å legge ting bak seg, og da ofte ting som er vanskelig. Hvis man var upop på skolen så er vel nettopp det noe som kan defineres som vanskelig for mange?

Og hvis du ikke forstår poenget med 501-innlegget mitt så er du i ytterst kverulerende humør i dag, kjære Krus

[Gjest Lilleulv]

Eneste dere oppnår er å fortelle alle oss andre at dere ikke har lagt den tiden bak dere.

Og trenger du virkelig en klassegjenforening for å innse (i voksen alder) at levis501 ikke var meninga med livet?

←

humre... nei! men det var litt fascinerende å se hvordan ting hadde snudd seg. det var faktisk folk som var direkte slemme mot andre på min skole. skikkelig arrogante og jævlige mot enkelte mindre populære. og vips så er det snudd, og den upopulære er en vellykket svane som alle ser opp til. jeg så flere sånne tilfeller på den festen, og det var jo litt kos da.

[Gjest Ninakanin]

Ja, litt sånn "stygge andungen"-greier

[Gjest glamourgirl]

Jeg skjønte dessverre ikke kodene tror jeg, og var for pen, for snill, for flink, best karakterer i kommunen, for populær blant lærerne, for snill med de svake og for opptatt av å bli likt, og for opptatt av å ikke gå over streken med gutta. Jeg falt dermed veldig utenfor en kortere periode, og ble mobbet og skjønte selvsagt ikke hvorfor, jeg var jo bare meg... Heldigvis gikk det over, og jeg endte opp med å være del i den store gjengen som klassa vår var, på godt og vondt. Var egentlig en fin tid på ungdomsskolen, stort sett...

[aline]

jeg var av de heldige som nok kunne fått innpass både hos de populære og de nøytrale.

vi hadde vel flere grupperinger en "populær/upopulær".

jeg og mine daværende bestiser, plasserte oss i "tøffing-gruppa".

vi hang med rampegutta, røyka og festa.

hang på partyer med gutta som hørte på heavy metal og kjørte svartmalt volvo med åpen vinduer og musikk (gjerne guns and roses og sånt ) på full guffe og prøvde å skremme småunger og gamle damer.

vi var på en måte populære, men ikke som eneste gjeng.

Den andre gjengen var de populære som hadde foreldre med penger, noe som ga dem muligheten til å gå i moteklær og ha penger.

vi var jo kule, så vi måtte ikke det, selv om det gikk endel i levis501 hos oss også, gjerne litt mer slitne og sånt da.

hadde forøvrig venner både blandt den andre poppisgjengen og blant de som ikke var populære, men var mest trofast mot mine tøffingvenner.

[MiniMjau]

Ja det er rart å se! At de som var poppis på ungdomsskolen har det som regel gått ræva med! Meg og Sniglå ler ofte av det

De peneste jentene ble enten smelt på tjukka av de eldre typene deres, og er nå slitne alenemødre med føkkt økonomi og ser ut som om de er tygga på og spyttet ut igjen, og gutta jobber på lager og kjører truck og freser rundt i senka gamle BMW'er og hører på Etype.

Yess.

Takk og pris for jeg var u-pop!!

←

Det samme har skjedd med oss også. Var i konfirmasjonstreff for ikke så lenge siden,og de som var kule og populære på ungd.skolen var nå slitne 3-barnsmødre som jobba på Rimi og mannen jobba på fiskebåt og var aldri hjemme. Flere av de hadde aldri bodd utenfor bygda heller.... Mange var ganske overrasket over meg, og at jeg har forandret meg så. Jeg var ganske upop og ganske asosial den tiden, og nå har jeg vokst og blitt slankere og formet meg mer som menneske, vært litt rundt om i verden osv. Plutselig var jeg blitt litt spennende og "eksotisk" liksom.

[Gjest Ninakanin]

Jeg skjønte dessverre ikke kodene tror jeg, og var for pen, for snill, for flink, best karakterer i kommunen, for populær blant lærerne, for snill med de svake og for opptatt av å bli likt, og for opptatt av å ikke gå over streken med gutta.    Jeg falt dermed veldig utenfor en kortere periode, og ble mobbet og skjønte selvsagt ikke hvorfor, jeg var jo bare meg... Heldigvis gikk det over, og jeg endte opp med å være del i den store gjengen som klassa vår var, på godt og vondt. Var egentlig en fin tid på ungdomsskolen, stort sett...

←

Vi hadde ei sånn i klassen. Som fikk S i alle fag bare fordi...vet ikke. Hun hadde rette, hvite tenner. Det føltes iallefall som om det var derfor for alle oss andre som fikk G hele tiden

[Gjest Gjest]

Jeg var definitivt ikke populær verken på ungdomsskolen eller barneskolen. Det ble bedre da jeg flyttet for å gå på vgs, men best ble det da jeg kom meg enda lenger vekk og endelig fikk en mulighet til å begynne på nytt.

Små bygdesamfunn er grusomme; sladring, baksnakking, små miljøer som ikke gir rom til personlig utvikling.

Det hjalp sikkert ikke at jeg var veldig usikker og sjenert, men hvordan skulle et barn kunne bli kvitt slike problem når det aldri ble gjort noe fra de voksnes side for å hjelpe det? Og hva slags unnskyldning hadde de andre barna? Forsto de virkelig ikke hvor mye de såret andre?

Jeg kommer aldri til å tilgi dem som mobbet meg. Det er en svak trøst at enkelte av de verste nå går arbeidsledige og bor hos mor. Kan godt forstå Lilleulv.

QUOTE(Lilleulv @ 17.01.2006 (10:37) )

Jepp, jeg var akkurat på gjenforening jeg, og det var litt morsomt!Mange av de som var så populære på ungdomsskolen satt i kassa på rimi, så ikke så bra ut (lagt på seg mye bl.a.), hadde ikke opplevd eller utretta så mye. Jeg følte meg skikkelig bra jeg Happy.gif knis

Det er sikkert ikke så veldig modent og edelt å fryde seg over at det går dårlig med enkelte av dem i dag, men slik som de oppførte seg føler jeg heller ikke for å være så snill og tilgivende.

[Gjest Ninakanin]

Jeg var kjempeupopulær fra 5-9 klasse. Utstøtt fra flertallet, en av 3-4 som aldri ble invitert på klassefester, fikk alltid høre hvor stygg og feit jeg var etc. Ikke fysisk mobbing, men definitivt psykisk.

Jeg var skilsmissebarn, vi hadde dårlig økonomi, så merkeklær var ikke min greie. Hjalp ikke at jeg var skoleflink, veslevoksen, klaraklok, definert og organisert avholdsmenneske og dansa gammeldans 

Husker det var en STOR lettelse da jeg kom over i VGS og ingen kjente meg. Jeg kunne starte på nytt, og det gjorde jeg. Inn med permanent, sminking, ball-klær (80-tallet ja ) kjøpt på sommerjobb-penger, ut med gammeldans og avholdssak. Vokste 20 cm, fikk pupper og ble kvitt valpefettet - det hjalp også litt på selvtilliten. Begynte å røyke (dessverre) og var ikke akkurat populær, men heller ikke upopulær - helt normal vil jeg si og det var en fantastisk lettelse.

Jeg har også registrert hvordan mange av de ungdomsskolepopulære på en måte ikke kom lenger enn dit. For meg var det viktig å bevise ETTER uskolen, de hadde liksom alt allerede da og ble kanskje ikke drevet på samme måte. Jeg nærer ingen skadefryd for det, men jeg registrerer det, og slår meg til ro med at det kanskje ikke var optimalt å være kul som 14-åring allikevel.

Mobbingen ødela MANGE av mine ungdomsår, og har for alltid ødelagt mitt selvbilde. Jeg  tror ikke på det når noen sier jeg er pen, jeg føler meg tjukk selv når jeg har slanket meg ned til nærmest undervektig, og inne i hodet mitt vil jeg alltid være litt mislykket. Jeg tillater meg derfor å fremdeles være trist på vegne av ungdomsårene mine, og er nok også bitter på lederne av gjengen som gjorde meg utstøtt, selv om jeg ikke tenker på det i det daglige (kommer mer når jeg er i slike diskusjoner som dette).

Og ja - for meg var det en seier å komme på reunion etter 10 år. INGEN kjente meg igjen, folk lurte på hvem jeg var. DET var deilig det. Og om all verdens TomKruser velger å se på det som noe negativt, så betyr det at de ikke har gått gjennom viktige og sårbare ungdomsår som utstøtt. Manglende empati fra uskolens populære er jeg voksen nok til å ikke bry meg med lenger.

←

Der fikk poenget mitt en stemme!! Nettopp dette jeg tenkte på i innlegget mitt..

[Gjest TomKrus]

Nei selvfølgelig er det ikke like lett for alle å legge ting bak seg, og da ofte ting som er vanskelig. Hvis man var upop på skolen så er vel nettopp det noe som kan defineres som vanskelig for mange?

Vanskelig da, men det bør da ikke være vanskelig nå. Men det er lett for meg å si, som hadde masse annet enn å være populær som ga meg en viss selvverdi på ungdomsskolen.

Og hvis du ikke forstår poenget med 501-innlegget mitt så er du i ytterst kverulerende humør i dag, kjære Krus

←

Poenget mitt var at du ikke trenger å møte opp på en gjenforeningsfest for å innse at å ha 501-bukser og være populær på ungdomsskolen var en sikker suksess senere i livet. Jeg regner med at du er fornøyd med livet ditt etter den tiden, og det er vel god indikasjon alene på at 501 og å være poppis på ungdomsskolen ikke var nødvendig.

Jeg tror egentlig de fleste jenter har en hemmelig drøm om at de var populære på ungdomsskolen. Selv om de er populære i dag, føler de fortsatt et visst savn av å ikke ha vært pop i "storhetstiden" i ungdommen.

[Gjest TomKrus]

humre... nei! men det var litt fascinerende å se hvordan ting hadde snudd seg. det var faktisk folk som var direkte slemme mot andre på min skole. skikkelig arrogante og jævlige mot enkelte mindre populære. og vips så er det snudd, og den upopulære er en vellykket svane som alle ser opp til. jeg så flere sånne tilfeller på den festen, og det var jo litt kos da.

←

Mitt poeng er at vellykkede svaner bør kunne se sin vellykkethet uten å sammenligne seg med de som var vellykkede da, men som senere har vært uheldige.

Det er tegn på vellykkethet og storhet.

[*M*]

Jeg var nok midt på treet. Hadde flest venner innen idrett og de va veldig populære.

[Gjest gjest1]

Ettersom de ødela 3 år av livet mitt (psykisk og fysisk mobbing hver dag) vil jeg nå tillate meg å glede meg over deres ulykke. Har sett masse jenter igjen som var dødspene før, og nå er bælfeite blåhvaler. Men istedenfor gleder jeg meg heller over min egen lykke. Så skjønner hva du mener tomkrus. Men jeg skjønner også lillekanin og co like godt, avogtil når jeg treffer disse folka ute på byen får jeg så lyst å trøkke de nåværende perfekte puppisene mine oppi trynet på hengepattene deres.

Ja, pupper var et STORT tema på ungdomskolen, og de fikk deg til å tro det var din egen feil at du ikke utviklet deg før vgs.

SNERR! >:--O

[Gjest glamourgirl]

Vi hadde ei sånn i klassen. Som fikk S i alle fag bare fordi...vet ikke. Hun hadde rette, hvite tenner. Det føltes iallefall som om det var derfor for alle oss andre som fikk G hele tiden

←

Ler høyt og lenge! Mulig vi har gått i samme klasse!

Og så rart i ettertid og tenke tilbake, og å skjønne at jeg var for god, og det er ikke bra... Ikke slet jeg med lekser heller, jeg bare gjorde dem. Gikk på svømming, friidrett, kor, spilte piano, teater, klubb osv osv osv i tillegg...

[Gjest Ninakanin]

jepp, towelie, de gjorde det! Akkurat som om du ikke sa "voks nå for svarte F" nok inni hodet ditt fra før...

Men du T.Krus, jeg kjøpte pupper for 30.000kr bare for 1,5 år siden. Så jaujau, sånn kan senskader se ut.

Greit jeg føler meg som en svane nå, men hallo, hva så om det sier noe om jeg er svak eller noe sånn om jeg kjenner et stikk av triumf når jeg ser at blondinebaben fra ungdomstiden har blitt feit?

Vi jenter er nok litt mer tilbøyelige til slike tankemønstre som dette. Så da spiller jeg det ultimate kortet mitt:

Du forstår ikke uansett. Du er mann.

[Champagnepiken]

Og så rart i ettertid og tenke tilbake, og å skjønne at jeg var for god, og det er ikke bra... Ikke slet jeg med lekser heller, jeg bare gjorde dem. Gikk på svømming, friidrett, kor, spilte piano, teater, klubb osv osv osv i tillegg...

←

Høres skrekkelig kjent ut... Jeg var upopulær fra slutten av barneskolen og ut ungdomsskolen. Superaktiv, superflink, med på alt, fikk til alt - men ikke så flink i idrett. Korps derimot... Ikke noe sjakktrekk på popularitetsskalaen, men definitivt godt for personligheten jeg har i dag. Og den er jeg faktisk fornøyd med.

[Gjest Ninakanin]

Høres skrekkelig kjent ut... Jeg var upopulær fra slutten av barneskolen og ut ungdomsskolen. Superaktiv, superflink, med på alt, fikk til alt - men ikke så flink i idrett. Korps derimot... Ikke noe sjakktrekk på popularitetsskalaen, men definitivt godt for personligheten jeg har i dag. Og den er jeg faktisk fornøyd med.

←

Ja du, det er sant. Jeg ville ikke hatt noenting annerledes. For alle opplevelser og ting som har skjedd frem til i dag, har gjort meg til den jeg er. Og den liker jeg faktisk ganske så godt

Så det vil jeg få frem altså, jeg ville ikke vært populær på ungdomsskolen!! Eksen min som jeg var sammen med i 4 år var det. Mer blass og stuck-up personlighet skal man lete lenge etter.

[Gjest *Snart medlem*]

Jeg føler personlig ingen glede av å se at noen av de kule ikke er så kule lenger. For det første ble jeg ikke plaget på ungdomsskolen, og jeg ønsket ikke å være en del av den kule gjengen. Jeg foraktet dem nærmest i skjul og brydde meg ikke om hva de syntes om meg - og jeg visste de syntes jeg og mine venner var helteite.

Nå når jeg har truffet dem - ikke minst på gjenforeningsfester - synes jeg derimot det er hyggelig å se at det har blitt folk av de fleste av dem. Ikke minst synes jeg det var flott at problemgutten i parallellklassen som blant annet slo ned en lærer faktisk har vokst opp til å bli en fornuftig fyr som driver egen butikk.

[Gjest Ninakanin]

ja misforstå meg rett her, jeg har ikke et sånn hemmelig rom i kjelleren med masse bilder av alle de kuule på ungdomsskolen og sitter og driver med vodoo og hiver dartpiler og sånn!

Det bare hender, en gang i blant, hvis en av de største drittsekkene fra ungdomsskolen går forbi meg på gata, og jeg må holde meg fast i et gjerde fordi det rister sånn i bakken når hun går forbi..da hender det at jeg et lite øyeblikk tenker "hah, til pass for deg som ikke ville være venn med meg for jeg var for feit! in your face!!". Så går jeg videre og driter i det.

Så det så

[Gjest TomKrus]

Du forstår ikke uansett. Du er mann.

←

Lille pike: når du får noen år til på baken, vil du innse hvor mye jeg faktisk forstår..