hvor populær var du på ungdomsskolen?

[Gjest Gjesta]

Jeg var i den populære gjengen på ungdomsskolen.

Vi var litt mer moden enn de andre (følte vi) og røykte, festet og hadde eldre kjærester. Vi så ganske så kule ut med blekrosa leppestift, hår så stivt av gele at det stod selv i motvind, og med Ballgensere. Forøvrig så merket ikke vi noe særlig til motepresset, tror det kom etter min tid

Vi hadde et godt samhold i klassen, og jeg har i dag god kontakt med flere. Alle har forøvrig klart seg godt her i livet. Mobbing merket vi lite til, det var mer slossing blant de tøffeste gutta.

[Gjest Ninakanin]

Lille pike: når du får noen år til på baken, vil du innse hvor mye jeg faktisk forstår..

←

Store mann: Jeg kan forstå at det må ha vært vanskelig å være siste gutten i klassen til å få hår på tissen når man sto i garderoben. Men jeg forstår det ikke på samme måte som jeg vet akkurat hvordan det er for ei jente å skulke gym i 3 år fordi en ikke hadde pupper.

[Gjest Ninakanin]

Jeg sier forøvrig ikke at det er deg, , jeg ser det kan se sånn ut! Det var bare et eksempel

[Gjest TomKrus]

Store mann: Jeg kan forstå at det må ha vært vanskelig å være siste gutten i klassen til å få hår på tissen når man sto i garderoben. Men jeg forstår det ikke på samme måte som jeg vet akkurat hvordan det er for ei jente å skulke gym i 3 år fordi en ikke hadde pupper.

←

Å være sistemann til å få hår på tissen var intet problem. Det var jo uansett ikke noe du kunne gjøre med. Så hvis noen hadde problemer med det måtte du fortelle dem at kjønnshårene dine ville til slutt dukke opp. Dessverre var ikke det tilfellet for deres intellekt. Og siden det måtte minst tre av dem for å banke deg opp for å bruke ord de ikke forsto, så gadd de ikke det hver dag.

[Gjest Lea]

For å si det sånn, så satt jeg NEST bakerst i bussen

De kuuleste satt selvfølgelig bakerst.

Jeg hadde venner både i den populære gjengen og på "mitt eget nivå".

De "kuule" på min skole var stort sett veldig greie og jeg tror ikke at de hadde gått inn for å være populære en gang. De fleste av dem var vel populære enten fordi de var pene å se på eller fordi de var morsomme å være sammen med.

Og slik er det vel kanskje med disse ennå.

[Gjest Ninakanin]

Å være sistemann til å få hår på tissen var intet problem. Det var jo uansett ikke noe du kunne gjøre med. Så hvis noen hadde problemer med det måtte du fortelle dem at kjønnshårene dine ville til slutt dukke opp. Dessverre var ikke det tilfellet for deres intellekt. Og siden det måtte minst tre av dem for å banke deg opp for å bruke ord de ikke forsto, så gadd de ikke det hver dag.

←

Kjenner til det der ja! Åh haha fikk noen gode minner i hodet nå...

[Daria]

Var på ingen måte populær på ungdomsskolen -jeg var hun sære som gikk i rare klær, hadde egne meninger og var ikke redd for å sette ord på dem og ikke var interessert i å smiske med de kule. Dessuten hjalp det jo ikke at jeg var elendig i sport og gikk på en veldig konkurranse-fokusert skole...

[Gjest Madeline]

Jeg var nok ikke med i den populære gjengen. Jeg var vel temmelig nøytral egentlig. På den tiden var jeg nok både sjenert og hadde ikke alle de riktige moteklærne, men jeg følte meg aldri utenfor. Dessuten hadde jeg hadde gode venninner. Nå var jeg nok veldig heldig med klassen som jeg gikk i på ungdomskolen og tenker tilbake på den tiden med glede.

[Gjest LoisLane]

Jeg var nok litt anti til de veldig populære, samtidig som jeg nok hadde et lite ønske om å være blant dem også. Var med i to gjenger - en litt nerdete og en litt utagerende.

[Gjest Gjest]

De "kuule" på min skole var stort sett veldig greie og jeg tror ikke at de hadde gått inn for å være populære en gang. De fleste av dem var vel populære enten fordi de var pene å se på eller fordi de var morsomme å være sammen med.

Og slik er det vel kanskje med disse ennå.

←

Godt å høre

[Gjest gurimalla]

Jeg var vel i den “populære” gjengen, men som andre her sier så var det flere populære gjenger, den ene var den populære frikete rampegjengen og den andre var den populære sossete sportsgjengen (min gjeng). Jeg mener oppriktig at vi ikke var slemme mot andre på ungdomsskolen, jeg har i ettertid har fått høre at vi var overlegne. Selv om jeg tilhørte en populær gjeng, og ble invitert på de kule festene må jeg si at tiden på ungdomsskolen var den verste perioden i mitt liv, så usikker og sårbar man er i den alderen, jeg kunne aldri tenkt meg å gå gjennom den igjen. For de som virkelig var utenfor må denne tiden ha vært helt pyton.

Når det er sagt er det ingen i min gjeng som har gjort det spesielt dårlig etterpå. De fleste har høyere utdanning, en god jobb, de ser fremdeles bra ut og trives med livet.

[Gjest christineemily]

Jepp, jeg var akkurat på gjenforening jeg, og det var litt morsomt!Mange av de som var så populære på ungdomsskolen satt i kassa på rimi, så ikke så bra ut (lagt på seg mye bl.a.), hadde ikke opplevd eller utretta så mye. Jeg følte meg skikkelig bra jeg knis

←

Akkurat lik en opplevelse jeg også hadde for en stund siden . Vi satt der mer eller mindre med hakeslepp alle sammen, - over hvor dypt de såkalt kule og vellykka hadde sunket, og hvor langt de som dengang ble sett på som tapere hadde kommet i livet. Jeg følte meg helt på høyden!

Uffda, passet ikke helt med signaturen min dette...

Endret 17. januar 2006 av christineemily

[Gjest Gjesta]

Jeg må nok ærlig innrømme at jeg tilhørte den sistnevnte gruppe. Den som aldri ble bedt på fest og som måtte stå alene i friminuttene.

[Donnie Darko]

Jeg var med i den populære gjengen på U.skolen. Fant etter hvert ut av at jeg var drittlei av måtte lide meg igjennom DDE, Postgirobygget, trance osv musikken som var på alle festene. Begynte etterhvert å henge mer med data-gjengen siden de også hørte litt på metall. Mye mer morro med de uansett. Det at jeg hadde vært sammen med ei pen jente som var et år eldre gjorde uansett at jeg hadde innpass de fleste steder.

Endret 18. januar 2006 av Donnie Darko

[Gjest 2324]

Jeg var med i den populære gjengen på U.skolen. Fant etter hvert ut av at jeg var drittlei av måtte lide meg igjennom DDE, Postgirobygget, trance osv musikken som var på alle festene.

←

Nå ble jeg glad for at jeg ikke var med i den kule gjengen på ungdomsskolen.. Den tiden var slitsom nok i seg selv, om man ikke skulle fått slike ting i tillegg..

[Gjest Spacegirl]

Det første året på ungdomsskolen var jeg den absolutt mest upopulære personen på hele skolen, bortsett fra ei litt tilbakestående jente som aldri dusja og derfor lukta pest og fordervelse. Grunnen til det var nok at jeg var litt sær. Gikk alltid i svarte klær, hørte på feil musikk osv. Det var en stilltiende enighet på skolen om at jeg ikke skulle prates til, og dersom noen snakket med meg ble de frøset ut. Men i løpet av det andre året ble jeg sammen med en gutt som var et år eldre. Og det gjorde underverker for statusen min. Så selv om jeg aldri var populær, var 2. og 3. året helt greie, jeg fikk noen venner gjennom kjæresten, og jeg ble ikke lenger frøset ut.

[Gjest Ole]

Glad jeg er ferdig med ungdomsskolen jeg. Var en del der som virkelig fikk gjennomgå, og jeg skjønner ikke hvordan de holdt ut (Var jo noen som ikke holdt ut også...).

Selv var jeg ikke særlig populær på ungdomsskolen, og det har nok preget meg en del senere også, men det er heldigvis et tilbakelagt kapittel. Må le når jeg tenker på hvor patetiske mange av de populære var. Grøss og gru!

[Christiane]

Jeg var i klassens såkalt kule gjeng, selvfølgelig. Fra 8.klasse til 10.klasse.

Vi hadde det svært hyggelig i klassen, selv om det klart var en nogenlunde hierarkisk inndeling. Noen ganger kunne vi dog vært litt mer trivelige mot de som ikke var som oss.

De fleste av guttene og jentene i vår gjeng har det så langt gått bra med. De fleste begynte på gode privatskoler og offentlige skoler efter 10.klasse, hvor de stort sett får gode karakterer.

Endret 17. januar 2006 av Christiane

[Gjest 1111]

I åttende og niende var jeg ikke populær i det hele tatt. Jeg var nå heller det motsatte og ble utsatt for endel mobbing, spesielt av guttene i klassen, som fant det for godt å herje rundt med meg som de ville for jeg var jo så liten og kunne ikke ta igjen uansett. Åttende og niende var ofte et rent helvete og jeg unner ingen for å oppleve det jeg opplevde de to årene der.

I tiende så begynte jeg på ny skole i ny by og plutselig var jeg litt poppis. Det var nok mest fordi jeg var ny og annerledes, jeg var nye impulser for den nye klassen. Plutselig var guttene interessert i meg i stedet for å slenge meg i veggen og gi meg blåmerker Jeg fikk meg ingen venner i løpet av året i tiende klasse dog.

[Gjest Varg-Menja]

Jeg var ikke populær. Ble mobbet på barneskolen og føste halvdel av ungdomsskolen. Greide å få slutt på det da jeg var 14, ved å bli den sære outsideren i stedet, og fikk noen perifere venner etter det. For min del varte det til jeg var ferdig på vgs, siden jeg ikke fikk sjangsen til å begynne på nytt med nye mennesker før jeg begynte på fhs.

Gidder heller ikke å glede meg over at det har gått dårlig med folk, min erfaring er at det ikke har gått så dårlig med dem heller, de har bare ikke gjort det så eksepsjonelt bra de heller. Selv føler jeg meg tilfreds med hva jeg har oppnådd, og gleder meg over det, selv om mange av dem som mobbet meg sikkert ville sett meg som en taper fortsatt så er det hovedsaklig fordi vi har ulike verdier.