Er det mulig?

[Carrot]

Ser at det fortsatt er en stor grad av diskusjonene her inne som handler om utroskap - er det virkelig slik at dette er det største problemet i samlivet?

Hva får en person til å være utro? Ikke si "det bare skjedde" for den er ikke god..

Dersom man virkelig bryr seg om sin partner og man ikke har problemer ellers som man går rundt og verker over er det vel ingen med sine sanser i behold som går ut og sårer den man er mest glad i uten at dette er styrt av noe annet??

Jeg skjønner ikke menn som sier at det er "raketten" som styrer hva de gjør - for de styrer jo "raketten"

Jeg skjønner ikke kvinner som sier at "det bare skjedde og jeg angrer sånn" for ingenting bare skjer uten en grad av kontroll i situasjonen....

Mulig jeg er skikkelig konservativ og gammeldags men jeg mener bestemt at utroskap er egoistisk motivert av ulike grunner - det er alltid en grunn... Alltid..

Spørsmålet er bare om man er ærlig nok overfor seg selv og innrømmer grunnen eller om man gjemmer seg bak en fasade av "stakkar meg som kunne gjøre noe så dumt".....

Er du utro er du ikke følelsesmessig sterkt nok knyttet til din partner - punktum.

[Agurk]

Er veldig enig i det du sier.

Jeg er såpass følelsesmessig knyttet til min mann(om du skjønner hva jeg mener) at jeg ikke hadde klart å være utro.

MEN, så er det jo slik at folk er utro hele tiden da. Jeg tenker slik at i et livslangt forhold er det jo mange oppturer og nedturer. Vi er jo bare mennesker, og i en nedtur når man har vært sammen i mange, mange år, så er det nok en del som er utro ja...

[Carrot]

MEN, så er det jo slik at folk er utro hele tiden da. Jeg tenker slik at i et livslangt forhold er det jo  mange oppturer og nedturer. Vi er jo bare mennesker, og i en nedtur når man har vært sammen i mange, mange år, så er det nok en del som er utro ja...

←

Så at du ikke kommuniserer godt i en tung periode og bære på en "smerte" i forholdet skal dermed legitimere utroskap?? Og dette kan hjelpe forholdet hvordan??

Nei - jeg mener for mange i dag er for fokusert på seg selv og for lite fokusert på de rundt seg og derfor tråkker vi på andres følelser uavlatelig og forsvarer oss etter på med at "det var jo ikke meningen, det bare ble slik"

Vi er virkelig dårlige rollemodeller for våre barn når vi flyr fra bloms til blomst på jakt etter det grønnere gresset på den andre siden... Hva lærer vi dem da? At det er greit å være svukefull, ustabil og ikke i kontakt med egne følelser??

[Gjest Gjest_BB]

Nå er det vel ikke sånn at det er mange som mener at problemer i samlivet LEGITIMERER utroskap. Det er vel snarere sånn at det er en årsak til at man begår en stor feil. De aller fleste er vel enige om at utroskap er en uting, men jeg synes det blir feil å fordømme alle som gjør det. Alle gjør feil - i alle sammenhenger, så å forvente at man alltid skal reagere og handle "som forventet" blir ikke helt riktig.

Et utsagn som provoserer meg er "en gang utro - alltid utro". Mulig det er slik at når man først har trått over den terskelen kan det være lettere å gjenta feilen, men det er nok mange som har slitt lenge i samlivet, og gnisten er borte. Hvis man da går hen og faller for en annen, kan utroskap være farlig forlokkende.

Nok en gang; jeg sier ikke at jeg forsvarer det, men det ligger ofte mer bak utroskap enn kun en defekt moral.

[Gjest Moli]

Vår seksualitet er sterkere enn våre følelser for en person, og seksualiteten lever jo sitt liv uavhengig av følelser, og retter seg ikke bare mot den personen vi har valgt å ha til partner, så derfor fristes vi til sex med andre. Det ligger en sterk gen-mekanisme i oss, som styrer trangen til å forplante oss med flere.

Slike ting som moral har utviklet seg senere enn seksualiteten, så moralen blir ofte tilsidesatt, noe som skaper problemer og samvittighetskvaler.

Livet er ikke enkelt.

[India]

Min kjæreste har vært utro ganske mange ganger iløpet av de årene vi har vært sammen. Når jeg spør hvorfor, får jeg alltid som svar vet ikke, husker ikke, det betyr ikke noe, jeg ville ikke osv.

Innmari irriterende!

Så jeg har også vært utro,kun som hevn, men også fordi det får meg til å føle meg bra. Godt å forstå at noen liker meg godt de periodene jeg føler meg helt jævlig fordi min kjæreste er utro. Syns gutter som skal være så tøffe burde stå for det de gjør og klare å fortelle HVORFOR! Men det tør de ikke nei...

Jeg lyver ikke til han om at jeg har vært utro,men forteller han det rett ut slik det er. Og jeg nyter det, det er jo mye med meninga at han skal få vite det. Jeg prøver å få han til å forstå hvordan jeg føler det når han er utro, og det går jo inn litt tror jeg.

Nå skal det sies at ingen av oss har ligget med noen,men det er vel mest flørting, sms og litt klining og sånt. Han er litt grovere på sms bildene sine.

Jeg mener det er hans feil at jeg flørter med andre, han gjør jo ingenting for å fortelle meg hva som gjør at han gjør slik. jeg syns ikke jeg er slem mot han. dette er jo noe han velger selv.

De som vet hvordan forholdet vårt er synes heller ikke jeg gjør noe galt. hadde han vært mann nok hadde vi kunne snakke om dette,men til den dagen kommer får han igjen.

Men jeg har dårlig samvittighet overfor de jeg har en flørt med. dette er jo noen flotte gutter som nok blir litt såret. det er jeg lei meg for,men dem vet jo at jeg har kjæreste så...

Jeg har nok ønsket noen ganger da jeg føler meg som verst at jeg kunne forlate kjæresten min og bli sammen med en jeg flørter med. Spesielt en..

Jeg elsker min kjæreste og han meg. vi har det kjempe fint sammen,untatt disse utro periodene hans da. derfor er vi fortsatt sammen og håper og tror det en gang blir slutt på dette tullet..

[Gjest Gjest]

Det er jo lett for deg å si, helt til du står i smørja selv! Og det er mange forskjellige historier og skjebner. Jeg tenkte også slik, at jeg var veldig følelsesmessig knytta til kjæresten, og at jeg aldri kom til å se på noen andre. Plutselig satt jeg fint i det, ble forelska i en annen gutt, og glemte kjæresten helt. Lagde historier om at kjæresten ikke var bra nok, at vi ikke hadde nok til felles og at det aldri kom til å fungere likevel. Jeg var skikkelig ustabil, og ville utforske verden på egen hånd. Så jeg hoppa på han andre, og hadde aldri hatt det så gøy før. Hadde følelser jeg aldri hadde hatt før. Vi rota nesten hver helg, vi hadde heldigvis aldri sex. Men jeg visste at vi ikke passet sammen, innerst inne. Men jeg følte det var på tide å være ung og dum. Heldigvis fant kjæresten min ut masse, og jeg fant ut hvor jeg egentlig hørte til. Vi er nå i den vanskelige prosessen med å bygge opp igjen tilliten mellom oss. Jeg trodde aldri jeg skulle havne i denne situasjonen, for jeg var så sikker på forholdet. Men det viste seg at jeg ikke var så sikker på meg selv. I ettertid ser jeg kanskje at jeg hadde behov for å gjøre det jeg gjorde. Jeg er knapt 20 og har hatt 2 lange forhold. Den lille utskeielsen gjorde at jeg ble sikker på meg selv, og modnet mer. Jeg fant ut hva jeg IKKE ville ha, og det fikk meg til å se med nytt lys på det jeg hadde. På en måte var det bra, for min egen del. Men så klart ikke for kjæresten. Tiden leger alle sår?

[Gjest Gjest]

Jeg har vært utro, er gift og har en sønn. Grunnen er at jeg er altfor feig til å gå og faktisk komme meg ut av et forhold jeg ikke trives i og ikke får det jeg trenger i.

Jeg tror du har helt rett, jeg hadde aldri vært utro om jeg hadde følt slik man skal føle for mannen sin. Følelsene var der i begynnelsen, men har forsvunnet gradvis....

Huff, når jeg leser tråden din forstår jeg at jeg bare må ta meg sammen om snakke med mannen min om dette.

[Gjest 2324]

Jeg elsker min kjæreste og han meg. vi har det kjempe fint sammen,untatt disse utro periodene hans da. derfor er vi fortsatt sammen og håper  og tror det en gang blir slutt på dette tullet..

←

Helt seriøst, du er verdt mye mer enn det kjæresten din gir deg. Uansett hvor snill han er i periodene han ikke er utro!

[Gjest Gjest]

Jeg forstår at man kan møte et menneske som får en til å miste fotfeste fullstendig. Glemme omverdenen og glemme at rundt seg. Men jeg kan ikke forstå at man kan glemme at man har et forhold. Det er en real og ærlig sak at man har blitt glad i en annen. Det jeg ikke forstår er at man ikke da vil rydde opp i forholdene og forlate det forholdet man er i. Jeg kan bare elske et menneske av gangen. Dersom jeg faller pladask for "Ola", da er jeg ikke lenger glad i "Hans", ikke på den måten jeg burde være. Hvorfor da fortsette samlivet. Det aspektet jeg ikke forstår er, hvorfor føre noen bak lyset?

[Gjest Gjest]

Jeg er ingen tilhenger av utroskap men i den senere tid så har jeg begynt å se alle nyansene i et parforhold.

Jeg har en venninne som er gift og som faktisk planlegger å være utro. Hun har gang på gang fortalt sin mann at hun ikke er fornøyd med ekteskapet grunnet lite kommunikasjon, lite sex og null intimitet de imellom. Hun har foreslått rådgivning og blitt avvist og nå holder hun på å gå på veggene.Ting blir ikke bedre.

Hun ønsker å bli i ekteskapet men for sin egen del så orker hun ikke å leve uten kos og sex og nå ønsker hun å gå utenfor ekteskapet for å få dekket disse behovene.

Jeg har pratet mye med henne og prøvd å få henne på andre tanker, men jeg har også opplevd hennes frustrasjon ved at hun ikke blir tatt på alvor av sin mann. Forstår godt at hun ikke klarer å leve med situasjonen, samtidig som jeg vet at hun elsker sin mann.

Så jeg er ikke så bombastisk i mine uttalelser lenger. Om jeg ikke ga min mann oppmerksomhet, sex, kos og TID,-selv om han påpekte gang på gang at han savnet dette sterkt,-kunne jeg da forvente at han var trofast mot meg??

Vet ikke helt.....

[Nabodama]

Jeg forstår at man kan møte et menneske som får en til å miste fotfeste fullstendig. Glemme omverdenen og glemme at rundt seg. Men jeg kan ikke forstå at man kan glemme at man har et forhold. Det er en real og ærlig sak at man har blitt glad i en annen. Det jeg ikke forstår er at man ikke da vil rydde opp i forholdene og forlate det forholdet man er i. Jeg kan bare elske et menneske av gangen. Dersom jeg faller pladask for "Ola", da er jeg ikke lenger glad i "Hans", ikke på den måten jeg burde være. Hvorfor da fortsette samlivet. Det aspektet jeg ikke forstår er, hvorfor føre noen bak lyset?

←

Den største grunnen mange har for å være utro, istedet for å bryte opp det forholdet de er i er nok at de har investert så mye i det.

Barn, hus, økonomi osv er ikke bare å "fordele" hver gang man faller for noen.

Man håper vel at forelskelsen, eller hva det nå måtte være, går over, og at man da kan fortsette samlivet sitt som før.

Må presisere at jeg IKKE er tilhenger av det, man bør heller LA VÆRE å være utro, selv om man skulle falle pladask for noen. de følelsene går som regel over av seg selv hvis de ikke får næring.

Likevel, hvert forhold er forskjellig, og har man det ikke bra, og har mistrivdes over tid, bør man heller gå fra hverandre.

Ser ofte i "utroskapstråder" at man først har en oppramsing over mannens dårlige sider, og alt han gjør galt, for så å komme med det at man har blitt interessert i en ny mann (som er SÅ BRA, og viser seg å være en sjelevenn osv).

Må det være en ny mann inne i bildet for at enkelte skal gå fra den mannen de er sammen med? Hvis han er så håpløs, hvorfor har de ikke tatt tak i problemet før? Eller er mannens "dårlige egenskaper" kun unnskyldninger for at man har latt seg falle for en ny mann?

Eller kanskje en ny forelskelse er det som skal til for å avslutte et allerede dårlig fungerende forhold?

Tror dette kan variere fra person til person. Men man BØR ordne opp før man innleder et forhold til en annen, hvis man er i et forhold man ikke trives med.