Gi vil gi det ene barnet noen hundre tusen, men ikke noe til det andre

[AnonymBruker]

Begge to har har forsaket sosialt liv for å få gode karakterer og gjøre karriere. Den eldste fikk det til og kom seg tidlig inn på boligmarkedet og stiftet familie. Den andre hadde større utfordringer med skolearbeidet og det er først som voksen at vi har forstått at det var lærevansker i bunn. Det har gjort så vedkommende ikke fikk de samme mulighetene. Boligprisene er også en del høyere nå. Mannen min og jeg ønsker å kompensere den yngste så de kommer mer likt ut, men den eldste tolker det annerledes. Hvordan kan vi komme med gode argumenter? Vi tror ikke den eldste har forstått at den yngste har jobbet vel så mye

Anonymkode: 731b2...1b9

[AnonymBruker]

Det kommer til å påvirke forholdet til dere, men igså forholdet søsknene har med hverandre.  

Jef ville gjort det i hemmelighet eller rett og slett gitt begge. 

Anonymkode: 37fbf...6f8

[AnonymBruker]

Alle må behandle sine barn likt og ikke etter behov når det gjelder økonomiske midler. Skjevdeling er oppskriften på familiefeider og vondt blod.

Anonymkode: 7a1c6...6ac

[ThereGoesBob]

Pytt pytt, det søskenet som klarer seg såpass bra trenger mindre hjelp, også mindre økonomisk hjelp. 

[AnonymBruker]

Jeg ville heller gitt mindre, men det samme til begge. Å forskjellsbehandle kan skape konflikt mellom søsken, og det tror jeg ikke du vil.

Da jeg trengte litt hjelp til å kjøpe ut eksen fra felles bolig etter en vond skilsmisse, fikk jeg og broren min 150.000 hver av mamma selv om han ikke "trengte" det. Jeg hadde aldri akseptert noe annet heller. 

Anonymkode: 2c340...18d

[AnonymBruker]

Jeg ville gitt den eldste noe, ikke like  mye, men noe den trenger, ønsker  seg f.eks.

Livet er urettferdig og har dere lyst og mulighet så syns jeg dere skal hjelpe yngste.

Blir det trøbbel får dere ta en prat om at ikke alt er rettferdig hele tiden og at ikke alle har like forutsetninger. Og at dere ikke mener at den ene er mer verdt enn den andre.

Anonymkode: 32e25...7df

[Phoenix Heart]

Det er oppskriften på konflikt, så nei ikke greit.

[AnonymBruker]

Likt uansett. Dere sår bare vondt blod mellom søsknene. Det vil oppleves urettferdig og favorisererende. 

Anonymkode: 402a0...7c9

[Million]

Jeg skjønner ikke hva den siste setningen i innlegget ditt skal bety? "Jobbet vel så mye"? Skal yngste få flere hundre tusen mer enn sitt søsken fordi det krevde mer arbeid på skolen fra hans/hennes side, enn det gjorde for eldstemann? En logikk jeg ikke helt forstår hvorfor skal gi mer penger.

Har den eldste fått noe penger i det hele tatt fra dere foreldre? I så fall, hvor mye ifht det dere nå ønsker å gi yngste?

[AnonymBruker]

Så den som har klart seg bra skal straffes økonomisk av dere fordi den andre er litt tregere i toppen? 

Har den tregeste arvet dette ifra dere, forstår dere ikke at sånn forskjell kommer til å skape mye bråk? 

Dere mister kanskje også kontakten med den som ikke får noe.

Anonymkode: 13d2c...69f

[Bombasi]

Slik urettferdighet er jeg ikke fan av. Mulig det siste barnet har dårligere utgangspunkt og alt det der, men det første barnet har ikke akkurat fått ting gratis heller. Å skjevfordele penger mellom barna er inngangen til konflikt, uro og hat. 

Likevel skjønner jeg tankegangen deres med å ville hjelpe et barn som trenger mer hjelp enn det andre. Alternativet må være å tilby dette barnet et "lån", hvis barnet trenger penger til noe. F.eks boligkjøp. Og så må det være fokus på at det er et lån. Hvorvidt lånet blir innfridd eller ikke kan være en annen sak, men det må isåfall holdes hemmelig. Og da mener jeg hemmelig inn i evigheten fra alle parter. Men beklageligvis så har slike ting en tendens til å komme fram iløpet av livet, og da har man det gående igjen...

Den beste løsninger er å gi penger som et ekte lån i form av "forskudd på arv", og da stå i arveoppgjøret slik at den første som ikke har fått noe blir kompensert for dette når dere er døde. 

Endret 4. august 2023 av Bombasi

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Alle må behandle sine barn likt og ikke etter behov når det gjelder økonomiske midler. Skjevdeling er oppskriften på familiefeider og vondt blod.

Anonymkode: 7a1c6...6ac

Kommer an på familien. Det var likt hos oss og foreldrene mine spurte meg om hva jeg syntes om at de hjalp lillesøster som først i voksen alder fant ut at hun har dysleksi, og slet med og ta opp fag for og få gode nok karakterer osv. selvsagt støttet jeg dette, fordi vi har et godt forhold og støtter hverandre. Kanskje jeg vil trenge hjelp fra henne en dag, hvem vet? Vi er en familie og vi er et team. 

Anonymkode: b2cbb...67b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Alle må behandle sine barn likt og ikke etter behov når det gjelder økonomiske midler. Skjevdeling er oppskriften på familiefeider og vondt blod.

Anonymkode: 7a1c6...6ac

Feil. Skal en storebror i full jobb som for seg sugardaddy han fikk både leilighet, bil og arvepenger etter, hvor klærne som kjøpes kun er Armani og x antall utenlandsreiser årlig, på luksushoteller, få like mye (som da blir spilt bort på poker eller shoppet vekk på tull) som lillesøster som er fattig, gjeldstynget, ufør og alenemor uten fremtid, som snur hver en krone for å kunne sette mat på bordet til barnet sitt, og ikke engang har egen seng fordi hun ikke har råd til møbler? 
 

(må sies det ble gjort stor forskjell på de i barndom og oppvekst da hun ble forsømt og sosialt avskåret fra alle av faren mens broren fikk alt han pekte på, og støtte ig betalt utdanning og alt) hun flytta hjemmefra tidlig pga voldelig far mens storebror ble boende hjemme og levde gratis på de til han var tretti. 

Hvis han skulle fått like mye hjelp plutselig, ville det ha blitt sløst vekk på parfymer til 5000kr stykket, måltider på luksusrestauranter etc. Mens hun hadde fått hjelp med nedbetaling av gjeld og utgifter i forbindelse med barnet. Folk har forskjellig utgangspunkt, noe som må tas i betraktning. 

Anonymkode: 89781...d2f

[AnonymBruker]

Ikke ok, spør du meg.

Du har to barn, og de vil ikke endt opp på samme sted uansett. Men å gi den ene 100 tusen smackers og den andre nada, det kommer til å lage en sur stemning. Og ikke bare mellom dere, men også mellom søsken. Vil du virkelig det?? Når du kan velge å se de begge.

 

Anonymkode: 685c7...81c

[AnonymBruker]

Det er viktig å ikke tenke at den ene har klart seg såpass bra at han ikke trenger noe. Han trenger følelsen av å være like mye verdt som sitt søsken. Tar du det fra ham står du kanskje bare med en sønn igjen, og masse vonde følelser. 

Jeg ville sagt til ham at du forstår hvorfor han ikke tenker det er rettfe, og at du ikke vil at han skal føle det feil, men at du gjerne vil forklare en gang til hvorfor du opprinnelig tenkte at det var riktig. Du kunne jo også spurt om det var greit å gi forskudd på arv til kun den ene, for eksempel. 

Og så ville jeg gitt likt. Eller ikke gitt i det hele tatt. 

Anonymkode: 58906...8b6

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med en mor som var ufør og hadde ustabil inntekt før innvilgelse av uføretrygd. Søsknene hennes var godt etablerte.

Min bestemor ga meg og mine barn jevnlig penger da jeg hadde flyttet ut "under bordet" for som hun sa de andre søskenbarna har bedre økonomiske forutsetninger enn deg.

Men skal man forskjellsbehandle må det skje i det skjulte for å unngå splid.

Anonymkode: 33297...051

[AnonymBruker]

Hvis dere gjør noe som resulterer i at søsknene får et dårlig(ere) forhold, både nå og senere i livet, vil det kunne mye større skade enn de ekstra pengene vil kunne glede den yngste. 

Hadde det vært snakk om konkrete utgifter til medisinsk behandling etc, som den ene trenger, så hadde det vært lett å akseptere at dere ga støtte til dette.

Men å gi betydelige summer for å (prøve å) utjevne forskjeller i de to barnas økonomi nå, forskjeller som kunne vært der også uten at den ene hadde lærevansker og selv om begge jobbet like hardt, det vil oppleves som forskjellsbehandling, og gå ut over forholdet mellom dere og eldstemann, men ikke minst mellom de to resten av livet.

At yngstemann har større behov for penger nå, kan sikkert være enklere å få alle til å være enige om. Så hvis dere har tilgjengelige midler som dere kan gi som forskudd på arv til yngstemann, og får dette skikkelig dokumentert juridisk riktig slik at summen reguleres mht kroneverdi senere, så kan eldstemann vente med tilsvarende sum til en annen anledning, evt til arveoppgjøret. 

Hvis dere skal gi bare til den ene for at de to skal stå likt finansielt i dag,  hva skjer hvis ting skjer i livet til den andre senere (sykdom, skilsmisse), skal dere til enhver tid utjevne forskjellene?  Eller forsette å kompensere hvis eldstemann får ennå bedre lønn og bolig og hytte og bil, og tro at yngstemann ville hatt det samme hvis det bare ikke var for lærevanskene?

Gi det som (dokumentert) forskudd på arv, er mitt råd. Da bevares lettere forholdet mellom familiemedlemmene. 

 

Anonymkode: 686aa...221

[Alauda]

Stusser over stor andel som synes dette ikke er greit.

 

Jeg tenker ikke at barna nødvendigvis skal få like mye. Jeg kommer til å gi barna etter behov, så lenge det ikke dreier seg så store beløp at det gjør innhogg i fremtidig arv. Det tror jeg faktisk de vil synes er helt ok.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg vokste opp med en mor som var ufør og hadde ustabil inntekt før innvilgelse av uføretrygd. Søsknene hennes var godt etablerte.

Min bestemor ga meg og mine barn jevnlig penger da jeg hadde flyttet ut "under bordet" for som hun sa de andre søskenbarna har bedre økonomiske forutsetninger enn deg.

Men skal man forskjellsbehandle må det skje i det skjulte for å unngå splid.

Anonymkode: 33297...051

Det er snakk om "småsummer", og det er ikke snakk om barna, men barnebarna. 

Anonymkode: 58906...8b6

[AnonymBruker]

Million skrev (17 minutter siden):

Jeg skjønner ikke hva den siste setningen i innlegget ditt skal bety? "Jobbet vel så mye"? Skal yngste få flere hundre tusen mer enn sitt søsken fordi det krevde mer arbeid på skolen fra hans/hennes side, enn det gjorde for eldstemann? En logikk jeg ikke helt forstår hvorfor skal gi mer penger.

Har den eldste fått noe penger i det hele tatt fra dere foreldre? I så fall, hvor mye ifht det dere nå ønsker å gi yngste?

Ingen av de har fått penger etter at de flyttet ut. Det virker ikke som den eldste forstår at den yngste har jobbet like mye. Den eldste tror han har jobbet mye mer enn alle andre

Den eldste er to år eldre og boligprisene steg mye på de to årene. Jeg synes derfor det er rettferdig med en skjevfordeling tilsvarende prisutviklingen i byen de bor i 

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Så den som har klart seg bra skal straffes økonomisk av dere fordi den andre er litt tregere i toppen? 

Har den tregeste arvet dette ifra dere, forstår dere ikke at sånn forskjell kommer til å skape mye bråk? 

Dere mister kanskje også kontakten med den som ikke får noe.

Anonymkode: 13d2c...69f

Den yngste hadde ikke gjort det så dårlig om han hadde fått hjelp av oss eller skolen tidligere. Det var ingen som forsto at det var en diagnose der

Anonymkode: 731b2...1b9