Gå til innhold

Hva er ditt tidligste minne, hvor gammel var du?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har lest flere ganger på nettet at en del mennesker ikke husker noe som helst fra sin barndom før de kanskje er 10-12 år. Andre har sitt første minne fra da de var f.eks 6 år. Veldig mange husker ingenting fra de var 3-5 år, ingen husker babytiden.

Så da begynte jeg å lure. Hva husker KGs medlemmer fra sin barndom, hva er ditt tidligste minne fra barndommen? Fortell!

 

Jeg har faktisk tydelige minner om tre ulike hendelser fra da jeg var veldig liten (under 5).

Den første er bare noen sekunder av det som skjedde. Jeg husker vi var på besøk  hos noen, og jeg var veldig liten. De andre barna var litt eldre enn meg og løp rundt på gresset i hagen. Jeg sto på terrassen og så dem løpe rundt. Kan faktisk huske at jeg selv tenkte og var klar over at jeg var for liten til å løpe, men at jeg bestemte meg for å gå ut på plenen og lene meg til det epletreet som sto der. Da kunne jeg komme nærmere de andre barna. Det var liksom målet mitt, å klare og gå de meterne bort dit. Så husker jeg den jublende følelsen og gleden over mestring, jeg hadde klart å gå alene over plenen og bort til treet. Jeg må ha vært i 1½-2 års alderen, siden jeg tydeligvis ikke var så flink til å gå ennå og ikke kunne løpe. Husker ikke noe mer etter at jeg sto der og klamret meg til stammen på epletreet og følelsen av mestring.

Det neste jeg kan huske som er et ordentlig minne om en hendelse, var fra da jeg nettopp hadde fylt 3 år. Hendelsen jeg husker var ganske traumatisk, det var mye blod pga jeg ble skadet. Jeg kan huske hvorfor jeg ble skadet og hvordan det skjedde, at pappa ble ringt til av mamma, han kom hjem fra jobb med en kollega som hadde bil, hentet meg og kjørte meg til sykehuset. Jeg husker også et par bruddstykker fra da jeg lå på sykehuset og hånden ble sydd. Jeg fikk ikke se på, husker jeg, og måtte snu hodet og se andre veien. På veggen der hadde de et medisinskap fullt av alle mulige slags rare ting, og døren til skapet var av glass, så jeg kunne ligge og se på alle tingene i det. Etterpå husker jeg at jeg gledesstrålende hoppet opp på fanget til pappa som satt på venterommet, og viste han hånden min som var bandasjert. Se, jeg har fått bandasje! Stolt over hvor flink jeg hadde vært, liksom.

Det tredje jeg husker var en annen episode da jeg også ble skadet. Jeg var 4 år og hadde fått lov til å bli med min lekevenninne og foreldrene hennes for å bade. De syklet, og vi barna satt bakpå bagasjebrettene. Jeg hos den ene forelderen, hun satt på hos den andre forelderen. Jeg hadde fått beskjed om å ha beina godt ut til siden og holde dem unna eikene i hjulet på sykkelen... men det greide jeg ikke. På hjemveien kom foten min borti eikene mens vi var i fart, og jeg fikk en skade under foten. Et stort hakk i hælen. Men det blødde ikke. Men jeg husker hendelsen godt, og at jeg var litt snurt fordi mamma og pappa ikke ble oppskjørtet på grunn av skaden min. De trakk liksom på skuldrene, det blødde jo ikke, so what? 

  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Sterke opplevelser kan lagres fra selv tidlig alder, har jeg lest. Jeg syns det er veldig interessant. Det første minnet jeg kan tidfeste er fra sommeren da jeg var to år. Dernest husker jeg glimt fra året fra jeg var 3 til 4. Grunnen til at jeg kan tidfeste disse minnene, har å gjøre med bosituasjon i den perioden. Jeg har videre en rekke minner fra barnehage- og førskoletiden (fra 4årsalder og oppover). Typisk tilfeller der en i barnehagen brakk armen under lek på sklia. Eller slikka på gjerdet så tunga satt fast. Eller fikk fuglebæsj på seg. Eller mista huset i brann 😳 Eller slo løs tenner etter fall på isen. Som voksen er dog hukommelsen min temmelig elendig 🤪

Anonymkode: abdb1...21f

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Sterke opplevelser kan lagres fra selv tidlig alder, har jeg lest. Jeg syns det er veldig interessant. Det første minnet jeg kan tidfeste er fra sommeren da jeg var to år. Dernest husker jeg glimt fra året fra jeg var 3 til 4. Grunnen til at jeg kan tidfeste disse minnene, har å gjøre med bosituasjon i den perioden. Jeg har videre en rekke minner fra barnehage- og førskoletiden (fra 4årsalder og oppover). Typisk tilfeller der en i barnehagen brakk armen under lek på sklia. Eller slikka på gjerdet så tunga satt fast. Eller fikk fuglebæsj på seg. Eller mista huset i brann 😳 Eller slo løs tenner etter fall på isen. Som voksen er dog hukommelsen min temmelig elendig 🤪

Anonymkode: abdb1...21f

...også har jeg selvsagt egne minner fra klassikeren lego opp i nesa 😂 Man *må* liksom bare sjekke om den der eneren får plass. Og det gjør den. Men den er skikkelig vanskelig å få ut igjen.

Anonymkode: abdb1...21f

  • Liker 1
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har flere tydelige minner fra barnehagen, men vet ikke hvilket minne som er "først". Husker veldig mange opplevelser i barnehagen, fra 3 års alder og opp.

Anonymkode: 70d87...050

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Det tidligste minnet jeg har, som er mitt, og ikke bare historier jeg har blitt fortalt-og dermed "husker", er at jeg er i sprinkelsenga mi. Jeg ville ikke være der, så jeg vrir armen ut så langt den går, slik at jeg kommer borti (den kalde/lunkne) panelovnen på veggen. Og så brøler jeg på mamma. 

Hun kommer inn, og blir helt fortvila fordi hun tror at jeg sitter fast og er brent. 

Jeg fortalte dette til min mor for et par år siden, og hun ble helt forbauset, da dette var noe hun aldri hadde fortalt meg eller noen andre, da hun hadde hatt så dårlig samvittighet over at ovnen var så nærme sprinkelsenga. 

Jeg aner ikke hvor gammel jeg var, men under to år vet jeg. 

 

Alle andre minner jeg har fra barndommen er ting vi har snakket om, så her mistenker jeg at de fleste minnene er noe jeg har skapt i ettertid. Men det med sprinkelsenga, det er et reelt minne. 

Anonymkode: d08de...124

AnonymBruker
Skrevet

Vil hevde at de fleste minner fra barndommen er falske minner. Minner som er gjenfortalt fra andre i barndommen og opp gjennom årene fra dine foreldre og eller søsken. 

Husker selv kun et fåtall minner fra før fylte 10 år. Alle de andre minnene er nok historiefortellinger fra min familie. 

Anonymkode: 01af4...d73

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har et minne fra jeg var veldig liten, men husker ikke akkurat hvor liten. Har bare et minne av at jeg krabber bort til stereoanlegget i stua for å vri opp på volumknappen. Faren min blir veldig sint og knipser meg hardt på hånden så jeg får skikkelig vondt. Tror det har brent seg fast som et traume.

Ellers husker jeg noe ifra jeg var mellom 2-3 (jeg tok fingen min inn i et støpsel i lampa og brant meg), og en del mindre/større hendelser fra barnehageårene mellom 3-5

Anonymkode: 79e08...ee7

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har et minne som er fra 3-4-årsalderen. Foreldrene mine mener jeg var for liten til å huske, men jeg husker det, et bildeglimt fra hagen :) 

Og så husker jeg veldig godt at jeg oppdaget at jeg var blitt høy nok til å se øynene mine i veggspeilet i gangen! Ut fra høyden på det speilet kan jeg ikke ha vært mer enn 2-3 år. 
Husker også andre ting relatert til min egen størrelse - hvor jeg kunne sitte, hvor høye ting var - som gjøre at jeg vet det er tidlige minner. Begynte på skolen da jeg var 7, og husker massevis fra før det :)  Men jeg hadde en fin barndom. Mener å ha lest at mange som husker lite har ikke hatt det så godt, men det stemmer sikkert ikke i alle tilfeller.

Anonymkode: dfaf4...83c

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vil hevde at de fleste minner fra barndommen er falske minner. Minner som er gjenfortalt fra andre i barndommen og opp gjennom årene fra dine foreldre og eller søsken. 

Husker selv kun et fåtall minner fra før fylte 10 år. Alle de andre minnene er nok historiefortellinger fra min familie. 

Anonymkode: 01af4...d73

Der tar du nok feil. Jeg husker jo mye som ingen har fortalt meg. Ting jeg opplevde med lekekamerater eller alene. 

Anonymkode: dfaf4...83c

  • Liker 8
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vil hevde at de fleste minner fra barndommen er falske minner. Minner som er gjenfortalt fra andre i barndommen og opp gjennom årene fra dine foreldre og eller søsken. 

Husker selv kun et fåtall minner fra før fylte 10 år. Alle de andre minnene er nok historiefortellinger fra min familie. 

Anonymkode: 01af4...d73

Jeg husker mye fra barnehagen og tidlig barneskole. Mye er også hemmeligheter jeg hadde med andre barn, som jeg ikke fortalte noen andre. Fortalte nylig min mor om noe som skjedde i barnehagen da jeg var 3-4, og hun ble trist fordi hun hadde blitt fortalt en annen historie fra de som jobbet i barnehagen.

Anonymkode: 79e08...ee7

  • Liker 4
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vil hevde at de fleste minner fra barndommen er falske minner. Minner som er gjenfortalt fra andre i barndommen og opp gjennom årene fra dine foreldre og eller søsken. 

Husker selv kun et fåtall minner fra før fylte 10 år. Alle de andre minnene er nok historiefortellinger fra min familie. 

Anonymkode: 01af4...d73

Synes forresten dette er veldig rart fordi jeg selv husker så mye. Husker du ingenting før du begynte på skolen? Fra første klasse (og 2.-4.?) - venner du hadde, leker du lekte? 

Anonymkode: dfaf4...83c

  • Liker 2
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det tidligste minnet jeg har, som er mitt, og ikke bare historier jeg har blitt fortalt-og dermed "husker", er at jeg er i sprinkelsenga mi. Jeg ville ikke være der, så jeg vrir armen ut så langt den går, slik at jeg kommer borti (den kalde/lunkne) panelovnen på veggen. Og så brøler jeg på mamma. 

Hun kommer inn, og blir helt fortvila fordi hun tror at jeg sitter fast og er brent. 

Jeg fortalte dette til min mor for et par år siden, og hun ble helt forbauset, da dette var noe hun aldri hadde fortalt meg eller noen andre, da hun hadde hatt så dårlig samvittighet over at ovnen var så nærme sprinkelsenga. 

Jeg aner ikke hvor gammel jeg var, men under to år vet jeg. 

 

Alle andre minner jeg har fra barndommen er ting vi har snakket om, så her mistenker jeg at de fleste minnene er noe jeg har skapt i ettertid. Men det med sprinkelsenga, det er et reelt minne. 

Anonymkode: d08de...124

To av mine minner som jeg nevner øverst, er ting jeg aldri har blitt fortalt eller snakket med foreldrene mine om eller de som var der. Faren min ble skikkelig sjokkert over å høre meg fortelle (nå i voksen alder) at jeg faktisk husker ting som at bilen til kollegaen hans (som var med og hentet meg for å kjøre meg til legevakten på sykehuset) var en grønn Saab. Han kunne bekrefte at det stemte. Grunnen til at jeg husker det, var fordi jeg synes det var så gøy og imponerende å få sitte på og kjøre bil, det var stort fordi det var uvanlig for meg siden vi ikke hadde bil selv i familien. Det er heller ingen som kan ha fortalt meg minnene om HVORFOR traumet skjedde, hvordan det hadde seg at jeg stakk fingrene inn i mellom hengslene på en jernport som så smalt igjen... DET husker jeg veldig godt.

Det ene minnet, det med epletreet og at jeg hadde vansker med å gå, er jeg usikker på. Kan ikke huske det er blitt diskutert, men jeg har sett bilder av stedet der vi var, og at det var en barnebursdag til en jente som het Hilde som var grunnen til at vi var der. Et bilde av Hilde og broren min med en flaske rødbrus i hånden fra den samme dagen har vi i et fotoalbum. Jeg vet ikke om det kan ha gjort at jeg har "drømt opp" det minnet om treet.

Endret av Million
  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg husker glimt/øyeblikksbilder fra jeg var to-tre år, og veldig detaljert fra barnehagehverdagen (begynte på skolen da jeg var 7). Så husker jeg også en masse fra de første skoleårene, ferier, hverdagsliv hjemme, jul og bursdag og familiebesøk og lek i nabolaget. 

Jeg syns det er veldig, veldig rart at noen ikke husler ting fra før de var 7-10, og at de tror det er slik for alle. Jeg husker duken på kjøkkenbordet, katten tilvenninna mi, sandkassa (som ble fjernet da jeg var fem), farmor som var barnevakt. Alt mulig.

Anonymkode: 3a92c...de5

  • Liker 5
  • Nyttig 1
Skrevet

Jeg husker noen vage glimt av min oldemor, som døde da jeg var fire år. Veldig gode minner, en varm og trygg voksen.
Jeg husker også at jeg satt på min onkels arm på ferie, ved kanten av et juv - jeg var kald og redd, og ville til mamma.
Ellers husker jeg lite før 6-7-årsalderen.

  • Hjerte 1
Skrevet

Husker glimt fra 4-års alder😊

Skrevet
5 minutter siden, AnonymBruker said:

Sterke opplevelser kan lagres fra selv tidlig alder, har jeg lest.

Anonymkode: abdb1...21f

Jeg har aldri husket svært sterke opplevelser som lite barn, jeg ble operert for sprukken blindtarm på et sykehus og det husker jeg ingenting fra.
Det absolutt første minnet mitt er at jeg lå i en barneseng. Jeg hadde et rødt eple som klinget når man berørte det og uro over sengen. Hadde et blått teppe over meg. Husker at foreldrene mine bøyde seg over og så ned på meg. 
Et annet litt senere er at jeg dytter på barnevognen i en park. Går forbi et par som smiler til meg. 
Så har jeg et der foreldrene mine og jeg var til White Sands og jeg trodde sanden var iskrem *Blæff* D288019A-3952-422A-9F2F-C240C7D65C46.gif.8ed375e50b9418939f7c284e8ac43ae4.gif

Alle de over er før vi dro fra statene der vi hadde bodd i 1,5 år. 

Har noen sporadiske minner derfra og oppover, men jeg husker ikke spesifikt alder <_<

Skrevet

Var rundt 3-4, vi flyttet når jeg var 4, så kan tidsfeste på den måten. 

Det var sommer, å jeg var ute på en dyne i gresset og lekte med noen dyre figurer, da et innsekt, sikkert en flue satte seg på elefanten jeg holdt i hånden. Ble redd, så jeg løp inn til kjøkkenet, å der hadde mamma bakt sjokoladekake. Å til den dag i dag, så tenker jeg at det er den kaken som har luktet best. 

Husker pappa var sinnt på mamma og kloret henne på halsen. Det er det eneste litt skumle minnet. Alt annet fra den tiden er å få velge hestefigur før søsteren min 😅 Jeg valgte den som var gul med rosa hår, hun fikk en som var blå. Kom og kjøp, sukker og løk i barnehagen, å være ute i vannet når vi badet å et slags skur/utedo hvor vi skiftet å jeg ser opp på noen fluer, mistet noe i gresset som jeg aldri fannt igjen, sånn kjærlighet som er en ring! Å en tegning jeg tegnet med farmor(Var vel egentlig mest hun som tegnet). At en gutt veltet en vase hjemme hos henne. Vet ikke egentlig hvilke minne som kom først av disse. 

Skrevet

Det tidligste jeg har helt klare minner fra er 3 år. De fleste av dem handler om bestefar og alt det vi gjorde sammen. 

  • Liker 2
Skrevet

Ingen problemer med å huske min første stormforelskelse. Det var i barnehagen. Husker til og med utseende hennes på en prikk, manglet noen fortenner.. Kjempesexy.😍

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...