Første år etter fødsel har vært et h******

[AnonymBruker]

Hei! 

Trenger bare en utblåsning. Jeg har et barn på ett år, som har vært både ønsket og elsket fra dag en. Barnet er rolig, tålmodig, sosial og nysgjerrig. Altså et fornøyd vesen (for det meste). Men for meg har året vært et rent helvette. Jeg er helt utslitt fysisk og psykisk, jeg er irritert og frustrert på mannen og svigerfamilien, og føler meg absolutt ikke klar for å begynne på jobb igjen. Jeg har null energi og sover altfor lite. Jeg er så skuffet over måten mannen min har håndtert familien sin, som har bidratt til at jeg utviklet PPD/PPA etter fødsel. Lang historie, men de har vært invaderende og respektløse, og jeg har vært så utmattet og sliten at jeg ikke har klart å tenke klart og sette grenser fra dag en. Etter utallige samtaler med mannen, så har jeg blitt skuffet igjen og igjen - han sier at han skal ta en prat med de om xyz, men gjør det aldri. Nå har det gått ett år og jeg er drittlei. Relasjonen vår er ikke helt den samme lengre, fordi måten han har håndtert hele situasjonen på har vært en skikkelig turn-off. Jeg kan ikke ha en mann som er så konfliktsky, og som sårer meg gang på gang. Så lenge svigers-situasjonen pågår, så vil det være et gnagsår. Nå er jeg kommet til et punkt hvor jeg tenker no-contact med svigers.

Noen som har noen gode råd for å komme seg ordentlig på beina igjen? Føler jeg aldri kommer meg til hektene.

Anonymkode: 3b952...370

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei! 

Trenger bare en utblåsning. Jeg har et barn på ett år, som har vært både ønsket og elsket fra dag en. Barnet er rolig, tålmodig, sosial og nysgjerrig. Altså et fornøyd vesen (for det meste). Men for meg har året vært et rent helvette. Jeg er helt utslitt fysisk og psykisk, jeg er irritert og frustrert på mannen og svigerfamilien, og føler meg absolutt ikke klar for å begynne på jobb igjen. Jeg har null energi og sover altfor lite. Jeg er så skuffet over måten mannen min har håndtert familien sin, som har bidratt til at jeg utviklet PPD/PPA etter fødsel. Lang historie, men de har vært invaderende og respektløse, og jeg har vært så utmattet og sliten at jeg ikke har klart å tenke klart og sette grenser fra dag en. Etter utallige samtaler med mannen, så har jeg blitt skuffet igjen og igjen - han sier at han skal ta en prat med de om xyz, men gjør det aldri. Nå har det gått ett år og jeg er drittlei. Relasjonen vår er ikke helt den samme lengre, fordi måten han har håndtert hele situasjonen på har vært en skikkelig turn-off. Jeg kan ikke ha en mann som er så konfliktsky, og som sårer meg gang på gang. Så lenge svigers-situasjonen pågår, så vil det være et gnagsår. Nå er jeg kommet til et punkt hvor jeg tenker no-contact med svigers.

Noen som har noen gode råd for å komme seg ordentlig på beina igjen? Føler jeg aldri kommer meg til hektene.

Anonymkode: 3b952...370

Hva er problemet da? Litt vanskelig å komme med råd når du ikke skriver hva som egentlig er årsaken 🫣

Anonymkode: 5fb01...e9c

[AnonymBruker]

Jeg sliter litt med å få disse to setningene til å henge sammen: Jeg er irritert og frustrert på mannen og svigerfamilien, og føler meg absolutt ikke klar for å begynne på jobb igjen. 

Anonymkode: 47c1e...db9

[Maskinfører]

Hvilehjem ? 

[AnonymBruker]

Bor svigers i nærheten?

Har du enda ikke begynt å jobbe?

Anonymkode: ef746...713

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg sliter litt med å få disse to setningene til å henge sammen: Jeg er irritert og frustrert på mannen og svigerfamilien, og føler meg absolutt ikke klar for å begynne på jobb igjen. 

Anonymkode: 47c1e...db9

De henger vel sammen med resten av setninga (Jeg er helt utslitt fysisk og psykisk), som årsak og virkning?

Anonymkode: bbb16...408

[AnonymBruker]

Om du er ferdig med mannen vil det hjelpe å komme seg bort.

Ellers så kan samtaler på fvk være et sted å starte.

Anonymkode: bbb16...408

[AnonymBruker]

Jeg får ikke tak i hva som er problemet med svigers? Om mannen ikke setter grenser, kan du gjøre det selv?

Anonymkode: d7e19...d77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hei! 

Trenger bare en utblåsning. Jeg har et barn på ett år, som har vært både ønsket og elsket fra dag en. Barnet er rolig, tålmodig, sosial og nysgjerrig. Altså et fornøyd vesen (for det meste). Men for meg har året vært et rent helvette. Jeg er helt utslitt fysisk og psykisk, jeg er irritert og frustrert på mannen og svigerfamilien, og føler meg absolutt ikke klar for å begynne på jobb igjen. Jeg har null energi og sover altfor lite. Jeg er så skuffet over måten mannen min har håndtert familien sin, som har bidratt til at jeg utviklet PPD/PPA etter fødsel. Lang historie, men de har vært invaderende og respektløse, og jeg har vært så utmattet og sliten at jeg ikke har klart å tenke klart og sette grenser fra dag en. Etter utallige samtaler med mannen, så har jeg blitt skuffet igjen og igjen - han sier at han skal ta en prat med de om xyz, men gjør det aldri. Nå har det gått ett år og jeg er drittlei. Relasjonen vår er ikke helt den samme lengre, fordi måten han har håndtert hele situasjonen på har vært en skikkelig turn-off. Jeg kan ikke ha en mann som er så konfliktsky, og som sårer meg gang på gang. Så lenge svigers-situasjonen pågår, så vil det være et gnagsår. Nå er jeg kommet til et punkt hvor jeg tenker no-contact med svigers.

Noen som har noen gode råd for å komme seg ordentlig på beina igjen? Føler jeg aldri kommer meg til hektene.

Anonymkode: 3b952...370

Det blir bedre etterhvert.  Ang svigers så tror jeg løsningen er å begrense kontakten så mye som mulig uten å involvere mannen eller sende ham alene og smile and fake de gangene du er med. Er nok der du vinner mest på i det lange løp

Anonymkode: 89c74...e05

[AnonymBruker]

Jeg ville gitt beskjed til svigers selv. Sett grenser. Helsen din og barnet kommer før følelsene til svigerfamilien (og alle andre). 

Det første året er utrolig slitsomt. Alt er nytt, hormonene styrer og kroppe verker. Jeg ble ikke meg selv igjen før etter 2 år. Føler med deg. Rar tilværelse. 

Anonymkode: 5cacc...0a1

[AnonymBruker]

Jeg var gift med en sånn mann, og en x svigermor som trodde hun hadde noe og si i alt. Han støttet aldri meg, og en mann som ikke eier ryggrad og samtidig støtter svigers. Jeg orket ikke tilslutt. Det føltes som jeg samtidig ble skilt fra x svigermor og det var befrielse for min del. Hun blandet seg i alt, alt fra vårt forhold, til hvordan vi skulle oppdra det barnet. Når svigers ikke vet hvor grensene går, så må du ta avstand, når du blir dårlig av det. Jeg ble ikke dårlige jeg var bare forbanna, og det gikk mest ut over mannen. Nå aner ikke jeg hva som skjer hos deg, men siden mannen ikke tørr og si noe. Så virker det som han har bodd i et hjem som dem har styrt og man har selv hadde lite og si. Du bør ta ennå en prat med mannen din, at skjer det ikke noe nå så må jeg vurdere om forholdet vårt er liv laga. Du må rett og slett sette et ultimatum fordi dere kommer til og ende der om dette forsetter. Når man blir syk av andre mennesker må du selv ta grep. Kan du reise hjem til foreldrene dine for en liten tid? Bare for og få samlet krefter, og få en pause fra svigerfamilien. Dem kommer vel ikke dit. Og du kan la være og snakke med dem på en liten stund. Tror mannen trenger og kjenne litt på hva han mister også, om dette forsetter. Så tar du en skikkelig samtale med legen.

Anonymkode: d938e...687

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg var gift med en sånn mann, og en x svigermor som trodde hun hadde noe og si i alt. Han støttet aldri meg, og en mann som ikke eier ryggrad og samtidig støtter svigers. Jeg orket ikke tilslutt. Det føltes som jeg samtidig ble skilt fra x svigermor og det var befrielse for min del. Hun blandet seg i alt, alt fra vårt forhold, til hvordan vi skulle oppdra det barnet. Når svigers ikke vet hvor grensene går, så må du ta avstand, når du blir dårlig av det. Jeg ble ikke dårlige jeg var bare forbanna, og det gikk mest ut over mannen. Nå aner ikke jeg hva som skjer hos deg, men siden mannen ikke tørr og si noe. Så virker det som han har bodd i et hjem som dem har styrt og man har selv hadde lite og si. Du bør ta ennå en prat med mannen din, at skjer det ikke noe nå så må jeg vurdere om forholdet vårt er liv laga. Du må rett og slett sette et ultimatum fordi dere kommer til og ende der om dette forsetter. Når man blir syk av andre mennesker må du selv ta grep. Kan du reise hjem til foreldrene dine for en liten tid? Bare for og få samlet krefter, og få en pause fra svigerfamilien. Dem kommer vel ikke dit. Og du kan la være og snakke med dem på en liten stund. Tror mannen trenger og kjenne litt på hva han mister også, om dette forsetter. Så tar du en skikkelig samtale med legen.

Anonymkode: d938e...687

Tenker det at du mannen sier gang på gang at han skal prat med dem, og han ikke gjør det og du godtar det. Så vil han tilslutt ikke gjøre det, og sett ned foten nå. Du kan ta praten men ting kan ofte bli vondt verre og du er da den som er problemet og ikke dem. 

Anonymkode: d938e...687

[AnonymBruker]

Maskinfører skrev (5 timer siden):

Hvilehjem ? 

Tror ikke hvilehjem finnes lengre, sånn sliten husmødre kunne dra til før. Og hva hjelper det? Problemene vil jo være der når hun kommer hjem. 

Anonymkode: d938e...687

[Maskinfører]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tror ikke hvilehjem finnes lengre, sånn sliten husmødre kunne dra til før. Og hva hjelper det? Problemene vil jo være der når hun kommer hjem. 

Anonymkode: d938e...687

Nei husker bare hun l unge Fleksnes riste til ett sånn sted men da fins det ikke sikkert ☹️ jo men hjelper det ikke og komme seg bort litt ? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg sliter litt med å få disse to setningene til å henge sammen: Jeg er irritert og frustrert på mannen og svigerfamilien, og føler meg absolutt ikke klar for å begynne på jobb igjen. 

Anonymkode: 47c1e...db9

Fordi problemene på hjemmebane med mann og svigers har gjort henne såpass sliten at hun ikke har krefter til og dra tilbake til jobben akuratt nå, leser du hele innlegget så skjønner du hva hun mener, står ganske tydelig. Men enkelte skal henge seg opp i en liten setning eller detalj 

Anonymkode: d938e...687

[AnonymBruker]

Maskinfører skrev (2 minutter siden):

Nei husker bare hun l unge Fleksnes riste til ett sånn sted men da fins det ikke sikkert ☹️ jo men hjelper det ikke og komme seg bort litt ? 

Du tenker unge Fleksnes er virkelig?

Anonymkode: fbce6...595

[Maskinfører]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du tenker unge Fleksnes er virkelig?

Anonymkode: fbce6...595

Hvilested var iallefall virkelig 

[AnonymBruker]

Du må be din mann sitte svigers på plass, hab skal ta ditt parti og ikke være tøffel!

En del svigerforeldre som syns dette er helt greit og ikke så lett for mennene og stå opp for seg selv eller konen. Men dette kommer til å ødelegge dere om han ikke tar ditt parti no og setter ned foten! Søk hjelp hos fvk! Kanskje han da ser hvkr galt det er og at dere kan møtes på midten!

Anonymkode: 4e3bd...e5f

[AnonymBruker]

Ingen kan svare deg på dette, når du ikke sier hva svigerfamilie og mannen din gjør galt.

Anonymkode: bc8a4...695

[AnonymBruker]

Du må nesten forklare hele situasjonen for å få ordentlig råd. Men utifra den informasjonen du har gitt så tenker jeg at det er best å ha minimum kontakt med svigerforeldre. Det skal jo ikke være vanskelig. Ikke ha dem på besøk hos dere, og når de skal ha besøk av dere så sender du mannen med barnet dit og blir hjemme selv.

Anonymkode: ea958...6de