Barn som sier «jeg er slem»

[AnonymBruker]

Barnet vårt kan i noen tilfeller bli sint og utagere på litt uheldige måter. Ingenting veldig alvorlig, men nok til at det ikke er akseptabel oppførsel. Det siste året har barnet oftere og oftere omtalt seg selv om slem og kan f.eks si «jeg er jo slem» eller «jeg er slem fordi jeg slår». Vi har snakket mye med barnet vårt om at hen ikke er slem, at det er lov til å bli sint og at alle blir det. Vi tar ofte frem de gode sidene barnet har og snakket mye om dette når emnet kommer opp. Men det virker ikke som det hjelper😢 

Er så trist om barnet vårt går å tror hen er er forferdelig menneske uten at vi klarer å hjelpe. Er dette en «fase» for noen barn, eller bør vi være mer bekymret? 
 

Skal riktignok sies at barnet er veldig innsiktsfull i egen og andres oppførsel, var på ansiktsutrykk og «stemning i rommet», så mulig det er en sammenheng her og at «å være slem» er et utrykk for tanker om egen oppførsel som ikke er akseptabel

er det noen som har barn i 5-7 års alderen som har opplevd det samme eller som har råd om hva vi kan gjøre for å hjelpe barnet vårt? 

Anonymkode: b39d7...d7d

[AnonymBruker]

Jeg skulle til å spørre hvor gammelt barnet er, men ser du skriver helt sist der noe med 5-7 års alderen.. Så da regner jeg med at barnet går i barnehage.

Kanskje det er de andre barna i barnehagen som sier at h*en er slem fordi han har slått de? Har dere snakket meg barnet om at h*n ikke skal slå og ikke bare sagt at h*n ikke er slem?

Om h*n slår andre barn, er h*n jo slem. Eventuelt ikke har blitt oppdratt riktig og/eller har en diagnose el.l.

Anonymkode: 1f7e3...da1

[AnonymBruker]

Ungen på 6 år sa det en gang og jeg ble veldig obs på å skryte masse og gjøre om på hvordan jeg møter hen. Han har hatt sterke følelser hele veien, så det er krevende å stå I alle utbruddene. Helt annerledes med det andre barnet. Det som er synd er at barnet med sterkeste følelsene trenger mest reguleringsstøtte, men møter på mest motstand, fordi styrken og varigheten og hyppigheten i antall utbrudd er så krevende. Jeg gir masse en-til-en tid, snakker om følelser, og sier ofte unnskyld og jobber med mine følelser. 

Anonymkode: 85f00...dfb

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg skulle til å spørre hvor gammelt barnet er, men ser du skriver helt sist der noe med 5-7 års alderen.. Så da regner jeg med at barnet går i barnehage.

Kanskje det er de andre barna i barnehagen som sier at h*en er slem fordi han har slått de? Har dere snakket meg barnet om at h*n ikke skal slå og ikke bare sagt at h*n ikke er slem?

Om h*n slår andre barn, er h*n jo slem. Eventuelt ikke har blitt oppdratt riktig og/eller har en diagnose el.l.

Anonymkode: 1f7e3...da1

Han *gjør* noe slemt, han er ikke slem.

Anonymkode: 85f00...dfb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ungen på 6 år sa det en gang og jeg ble veldig obs på å skryte masse og gjøre om på hvordan jeg møter hen. Han har hatt sterke følelser hele veien, så det er krevende å stå I alle utbruddene. Helt annerledes med det andre barnet. Det som er synd er at barnet med sterkeste følelsene trenger mest reguleringsstøtte, men møter på mest motstand, fordi styrken og varigheten og hyppigheten i antall utbrudd er så krevende. Jeg gir masse en-til-en tid, snakker om følelser, og sier ofte unnskyld og jobber med mine følelser. 

Anonymkode: 85f00...dfb

Akkurat slik er mitt barn også! Veldig sterke følelser som tar overhånd noen ganger

ikke alltid lett å hjelpe de med alt de føler på❤️ 

ts

Anonymkode: b39d7...d7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

«jeg er slem fordi jeg slår». Vi har snakket mye med barnet vårt om at hen ikke er slem, at det er lov til å bli sint og at alle blir det. Vi tar ofte frem de gode sidene barnet har og snakket mye om dette når emnet kommer opp. Men det virker ikke som det hjelper😢 

Er så trist om barnet vårt går å tror hen er er forferdelig menneske uten at vi klarer å hjelpe. Er dette en «fase» for noen barn, eller bør vi være mer bekymret? 

Er du bekymret for fasen med at han slår, eller at han mener at han er slem fordi han slår? ....

Det er jo en parodi på dagens foreldre at det er et større problem at han selv forstår at det å slå er slemt, mens mor er redd for at han skal forstå det. 

Jeg hadde sagt; "Du er ikke slem. Jeg vet at du er min snille gutt. Men det er sant at det er slemt å slå, og jeg vet at du kan være flink og snill. Den der slåinga må du slutte med! For det er ikke lov. Det vet jeg at du forstår nå. Du er en stor gutt, og det er ikke lov å slå andre!! Ikke sant?" ....

blablab..konsekvenser osv. 

Anonymkode: d70b7...0b0

[absinthia]

Dere må bare jobbe mye med ting som hjelper på å bedre selvbildet. Barn som sliter med slike ting, både ser og får høre hvordan andre ser på det de gjør og får fryktelig mye negative signaler. 
 

Antagelig vil ditt barn modnes etterhvert og slutte med å slå i de samme situasjonene, men selvbildet kan fortsette å være skjørt hele livet, dersom man ikke gjør en stor innsats for å fortelle barnet at det har egenverdi, helt uavhengig av hva det får til eller ikke får til. Det er bare å kjøre på med positiv oppmerksomhet på at dere liker å tilbringe tid med barnet, alt som er positivt i sosiale situasjoner og i tillegg vis barnet at dere legger merke til det, når det har taklet en situasjon bedre enn før og Fortell hva som er bra.