Sønn på 13 år som aldri blir fornøyd..

[AnonymBruker]

..og jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre for å blidgjøre han.. 

Jeg og barnefar er skilt på. 6.året, og vi har 2 barn sammen. Gutter på 11 og 13 år. Guttene er så forskjellige, og helt ærlig så er 13 åringen mye mer krevende enn lillebroren!! 

Både barnefar og meg selv har fått nye partnere og er lykkelige på hver vår kant, men 13 åringen klarer nesten aldri (virker det som iallefall) - å være glad på mine vegner.. 

Jeg og kjæresten min har vært på flere kjæreste-ferier uten barna. Da har han sendt sure meldinger om hvor urettferdig det er osv.. Vi har dratt på felles familie- ferier, og da er det sutring om hvor kjedelig det er, At det ikke er noen fotballbane der, at vi kun gjør det vi æ ønsker, osv osv.. 

Vi har nå vært 1 uke i Syden hele familien. Vi har leid bil, kjørt rundt Øyen vi er på, badet, shoppet, han har fått gått på spa, osv.. Men skurker fordi vi ikke kan ta taxi til en fotballbane som er 1 time unna..! 

Vi voksne tilbyr og spiller fotball på stranda med han (og lillebror), bader m de, snirkler, lar han gå på treningssenter, osv.. Men likevel kjeder han seg og klager og ender opp m å rope og krangle med lillebroren...

Han prestert også å ringe og klage til faren sin over hvor urettferdig han opplever det, slikt at faren sender både meg og kjæresten en irettesettende sms... (!!) (Kan samtidig si at barnefar er lite samarbeidsvillig og 13 åringen bruker å stille oss som foreldre opp mot hverandre...) 

Og nå kjenner jeg at jeg er virkelig sliten og oppgitt..! Lillebror koser seg, bader, spiser is, smiler, ser på YouTube, spille strandvolleyball m oss, snorker, osv osv.. Mens storebror tar avstand, skurker og isolerer seg på hotellrommet.. I morgest etter han hadde fått massage til 800 kr(!) ropte og skrek han, knuste sine egne solbriller og ba både meg og kjæresten "holde kjeft"..! Så dro han ut av hotellrommet! 

Vi bor på en sværtliten plass så jeg ble ikke bekymret, så lot han bare gå slik at han fikk roe seg.. 

Men helt ærlig så frister det vært lite å dra på ferie med han flere ganger..! Han oppfører seg svært utakknemlig og som en (Undskyld meg) liten drittunge.. Men det kan jeg jo så klart ikke si til han.. 

Jeg vet å at jeg selvfølgelig har vørt med på å forme han slik, men jeg tar gjerne imot tips til hva jeg bør gjøre per nå.. 

Hilsen sliten mamma.. 

Anonymkode: 35e38...66f

[AnonymBruker]

Her bør du og barnefar samarbeide. Dere må kunne møtes og du får fortalt hvordan det er. Be gjerne om hjelp om han er anderledes hos far. Så bør dere sammen ta en prat med gutten der dere har felles forventninger om oppførsel. 

Anonymkode: 3c841...b4a

[AnonymBruker]

Kanskje gutten hadde foretrukket litt lenger ferie hos far? Når man er 13 kan man jo bestemme litt mer selv og tenåringshormoner er tøft. 
 

Hvor mye blir han involvert i ferieplanlegging? Hvem han skal være med og hvor dere skal?

Anonymkode: 278a6...a52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

..og jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre for å blidgjøre han.. 

Jeg og barnefar er skilt på. 6.året, og vi har 2 barn sammen. Gutter på 11 og 13 år. Guttene er så forskjellige, og helt ærlig så er 13 åringen mye mer krevende enn lillebroren!! 

Både barnefar og meg selv har fått nye partnere og er lykkelige på hver vår kant, men 13 åringen klarer nesten aldri (virker det som iallefall) - å være glad på mine vegner.. 

Jeg og kjæresten min har vært på flere kjæreste-ferier uten barna. Da har han sendt sure meldinger om hvor urettferdig det er osv.. Vi har dratt på felles familie- ferier, og da er det sutring om hvor kjedelig det er, At det ikke er noen fotballbane der, at vi kun gjør det vi æ ønsker, osv osv.. 

Vi har nå vært 1 uke i Syden hele familien. Vi har leid bil, kjørt rundt Øyen vi er på, badet, shoppet, han har fått gått på spa, osv.. Men skurker fordi vi ikke kan ta taxi til en fotballbane som er 1 time unna..! 

Vi voksne tilbyr og spiller fotball på stranda med han (og lillebror), bader m de, snirkler, lar han gå på treningssenter, osv.. Men likevel kjeder han seg og klager og ender opp m å rope og krangle med lillebroren...

Han prestert også å ringe og klage til faren sin over hvor urettferdig han opplever det, slikt at faren sender både meg og kjæresten en irettesettende sms... (!!) (Kan samtidig si at barnefar er lite samarbeidsvillig og 13 åringen bruker å stille oss som foreldre opp mot hverandre...) 

Og nå kjenner jeg at jeg er virkelig sliten og oppgitt..! Lillebror koser seg, bader, spiser is, smiler, ser på YouTube, spille strandvolleyball m oss, snorker, osv osv.. Mens storebror tar avstand, skurker og isolerer seg på hotellrommet.. I morgest etter han hadde fått massage til 800 kr(!) ropte og skrek han, knuste sine egne solbriller og ba både meg og kjæresten "holde kjeft"..! Så dro han ut av hotellrommet! 

Vi bor på en sværtliten plass så jeg ble ikke bekymret, så lot han bare gå slik at han fikk roe seg.. 

Men helt ærlig så frister det vært lite å dra på ferie med han flere ganger..! Han oppfører seg svært utakknemlig og som en (Undskyld meg) liten drittunge.. Men det kan jeg jo så klart ikke si til han.. 

Jeg vet å at jeg selvfølgelig har vørt med på å forme han slik, men jeg tar gjerne imot tips til hva jeg bør gjøre per nå.. 

Hilsen sliten mamma.. 

Anonymkode: 35e38...66f

Mulig dere trenger noe hjelp fra andre instanser? om du og far ikke klarer å sammarbeide! 

Kan det være noe diagnoser i bildet?

Anonymkode: de9f4...73e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Her bør du og barnefar samarbeide. Dere må kunne møtes og du får fortalt hvordan det er. Be gjerne om hjelp om han er anderledes hos far. Så bør dere sammen ta en prat med gutten der dere har felles forventninger om oppførsel. 

Anonymkode: 3c841...b4a

Ja i en ideell verden burde det latt seg gjennomføre.. Problemet er bare at hos far er alt "helt perfekt og far opplever ingen utfordringer"... (selv om lillebror sier at storebror og far også kan ha uenigheter).. Så det er vanskelig å finne en felles tilnærmingsmåte med far. 

Gutten prater også skjeldent med meg om hvordan det er hos pappaen, så om jeg går til barnefar og sier jeg opplever utfordringer så er det ingen hjelp eller forståelse for dette, kun at det går på meg som mor og at jeg må fixe det selv.. (Ja jeg har forsøkt denne tilnærmingsmåten før).. 

Anonymkode: 35e38...66f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja i en ideell verden burde det latt seg gjennomføre.. Problemet er bare at hos far er alt "helt perfekt og far opplever ingen utfordringer"... (selv om lillebror sier at storebror og far også kan ha uenigheter).. Så det er vanskelig å finne en felles tilnærmingsmåte med far. 

Gutten prater også skjeldent med meg om hvordan det er hos pappaen, så om jeg går til barnefar og sier jeg opplever utfordringer så er det ingen hjelp eller forståelse for dette, kun at det går på meg som mor og at jeg må fixe det selv.. (Ja jeg har forsøkt denne tilnærmingsmåten før).. 

Anonymkode: 35e38...66f

Kan det være far er veldig dominant og streng og sønnen ikke tørr og utaggere på samme måte der? Ikke alltid det handler om at de andre er flinkere foreldre.. Mye vi ikke vet.

Anonymkode: de9f4...73e

[CamillaCollett]

Du bør kanskje ikke bruke akkurat ordet "drittunge", men utover det kan du godt fortelle ham i klare ordelag hvordan du synes han oppfører seg. Om det er slik at han ikke oppfører seg på Sydentur behøver han heller ikke være med flere ganger, det er ikke greit å ødelegge ferien for alle andre.

Det er ikke enkelt å være 13, men det er ikke et frikort til å oppføre seg på en slik måte. Ta ham med på råd om hva slags ferie han kunne tenke seg (du lytter og kan tilpasse litt, men hvordan det faktisk blir er det du som bestemmer), si fra hva slags oppførsel du forventer deg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Kanskje gutten hadde foretrukket litt lenger ferie hos far? Når man er 13 kan man jo bestemme litt mer selv og tenåringshormoner er tøft. 
 

Hvor mye blir han involvert i ferieplanlegging? Hvem han skal være med og hvor dere skal?

Anonymkode: 278a6...a52

Ja slik det er nå må han GJERNE være mer hos faren sin om det er det han foretrekker. Både for hans del, men også for vår andres del (ja jeg vet det er fryktelig egoistisk å si..) 

Men da kan han ikke ringe og klage når vi andre drar på ferie uten han! 

Når det gjelder ferieplanlegging er han lite involvert i dette. Men Tidligere har vi vært flere ganger i Bulgaria og fjor i Spania.. Da ønsket han enten Italia eller Hellas i år. Så vi bestilte til Hellas. Viste han bilder og han virket glad og fornøyd.. Helt til vi faktisk er her.. 

Vet heller ikke hvor mye jeg skal "kjefte" på han.. Å betale over 50000 for ferie og få en slit oppførsel tilbake synes jeg er helt unødvendig..! At han kjefter og klager på lillebroren, lager dårlig stemning nesten hver dag, og ber oss voksne holde kjeft.. Nei det er ikke noe trivelig.. 

Kan til slutt tilføye at han neste hele livet har hatt problemer med sinneutbrudd, men nå er det mer klaging og surmuling. Han var i bup en periode, og han har ingen diagnoser e.l. Og han er vurdert og oppfattes generelt som en velfungerende, sosial, smart og hyggelig og moden gutt. 

Anonymkode: 35e38...66f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ja i en ideell verden burde det latt seg gjennomføre.. Problemet er bare at hos far er alt "helt perfekt og far opplever ingen utfordringer"... (selv om lillebror sier at storebror og far også kan ha uenigheter).. Så det er vanskelig å finne en felles tilnærmingsmåte med far. 

Gutten prater også skjeldent med meg om hvordan det er hos pappaen, så om jeg går til barnefar og sier jeg opplever utfordringer så er det ingen hjelp eller forståelse for dette, kun at det går på meg som mor og at jeg må fixe det selv.. (Ja jeg har forsøkt denne tilnærmingsmåten før).. 

Anonymkode: 35e38...66f

Enormt sært at far ikke vil medvirke til at gutten har det bedre hos deg😤

Anonymkode: 278a6...a52

[AnonymBruker]

Du fremhever veldig hvor lykkelig du er med ny partner, og hvor fine ferier dere drar på og at han burde være glad for å være på spa til 800 kroner.

Men har dere spurt han hva han trenger? Eller, ikke spør heller. Har du forsøkt å forstå hva han trenger?? 
Kanskje han rett og slett trenger litt tid alene med moren sin på de premissene han har. I stedet for at han skal tilpasse seg sine skilte foreldre, de nye partnerne, søsken her og der hele tiden og i tillegg være glad og takknemlig for det.

Anonymkode: e3df9...f15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Men helt ærlig så frister det vært lite å dra på ferie med han flere ganger..! Han oppfører seg svært utakknemlig og som en (Undskyld meg) liten drittunge.. Men det kan jeg jo så klart ikke si til han.

Det hadde jeg sagt direkte til ham.

Bedt han forklare hva som var galt og bedt han oppføre seg! Nytter ikke å være en liten diva som skal styre en fullstendig normal familie. 

 

Anonymkode: 88221...1c1

[AnonymBruker]

Han er en tenåring med mange hormoner, så slik oppførsel er ikke helt uvanlig. Men du kan godt sette grenser for hva som er ok oppførsel og ikke uansett. Be han si ifra om ting på en ordentlig måte, og at det ikke hjelper å "klikke". Han tar ikke skade av å ikke få viljen sin hele tiden, men sett av tid til å snakke med han om hvordan han føler det. Kan vise forståelse for at det er frustrerende, selv om det er slik livet er.

Anonymkode: 0c810...b5e

[ESFP]

Ikke forvent at en 13 åring skal være glad på dine vegne. Han har mistet kjernefamilien. Mor og far har fått nye kjærester som de bruker energien sin på. Kanskje han har følt seg på siden og som andreprioritet fra dere foreldre i mange år? Selv om det er lenge siden bruddet, kan han kjenne en sorg over at mamma og pappa ikke er sammen lenger. Hvis han kjenner på et savn av kjenefamilien, så er han ikke moden nok til å sette din lykke fremfor hans egne vanskelige følelser.

Neste gang han sender en sur melding, så er det lurt å møte følelsene hans fremfor å begynne å kverulere. Så snakker du ordentlig med ham, med forståelse, om hva hva han føler. 

Hans oppførsel er et språk. Hva forsøker han å fortelle at han trenger? Kanskje han trenger å føle seg spesiell, tatt hensyn til, å bli lyttet til, tatt på alvor. Det virker som at du synes det er så vanskelig med hans negative følelser at han opplever å føle seg enda mer tilsidesatt og avvist. Hvis du skal lære ham å regulere egne følelser og forvente at han ikke utagerer, må du også selv trene åå å regulere dine egne følelser når han blir sint eller frustrert. Hvis du kan snu deg mot ham med omsorg, tror jeg mye kan løses. Du kan fortelle ham at du blir lei deg når han snakker ufint til deg og at det ikke er greit, og at du ønsker å hjelpe ham med å få det bedre. 

Så kan du sette grenser overfor eksen. Han har ingenting med å blande seg inn i din tid med din sønn. Neste gang han irettesetter drg kan du svare: "Jeg er en voksen person og liker ikke å bli irettesatt på den måten. Neste gang du irettesetter meg kommer jeg ikke til å svare på meldingen din".

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Men helt ærlig så frister det vært lite å dra på ferie med han flere ganger..! Han oppfører seg svært utakknemlig og som en (Undskyld meg) liten drittunge.. Men det kan jeg jo så klart ikke si til han.. 

Hvorfor ikke!? 

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg vet å at jeg selvfølgelig har vørt med på å forme han slik, men jeg tar gjerne imot tips til hva jeg bør gjøre per nå.. 

Anonymkode: 35e38...66f

Oppdra drittungen din. 

Anonymkode: 5ef45...f68

[AnonymBruker]

Omtal ikke sønnen din som en drittunge. Det er bare stygt gjort.

 

Her har du en gutt som har "mistet" familien sin - to nye familier med "fremmede", det oppleves selvsagt fra hans side som om han har blitt utstøtt fra den familien han en gang kjente.

Du snakker voldsomt mye om hvor fint livet ditt er med din nye kjæreste, men det kan godt være sønnen din lider under forholdet. Verken hos deg eller hos far opplever han seg å føle seg viktig eller spesiell. 

Anonymkode: a4203...b8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du fremhever veldig hvor lykkelig du er med ny partner, og hvor fine ferier dere drar på og at han burde være glad for å være på spa til 800 kroner.

Men har dere spurt han hva han trenger? Eller, ikke spør heller. Har du forsøkt å forstå hva han trenger?? 
Kanskje han rett og slett trenger litt tid alene med moren sin på de premissene han har. I stedet for at han skal tilpasse seg sine skilte foreldre, de nye partnerne, søsken her og der hele tiden og i tillegg være glad og takknemlig for det.

Anonymkode: e3df9...f15

👏👏

Anonymkode: 7962c...745

[PM75]

Slutt å ha fokus på å blidgjøre han! Prat heller med han om forventninger og grenser - både for deg, for han og dere som familie. En familieferie kan ikke være på premissene til ett individ, men være et kompromiss slik at alle voksne og barn har det bra sammen. 

[AnonymBruker]

Hvorfor skal han være glad på dine vegne? Har du spurt om han er lykkelig, det virker ikke sånn? Er du ulykkelig på hans vegne? Kanskje han ønsker en (hjemme- eller fotball- eller syden-) familieferie uten mors kjæreste? Kanskje en langhelg alene med deg? 

Anonymkode: f08b0...b67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

..og jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre for å blidgjøre han.. 

Jeg og barnefar er skilt på. 6.året, og vi har 2 barn sammen. Gutter på 11 og 13 år. Guttene er så forskjellige, og helt ærlig så er 13 åringen mye mer krevende enn lillebroren!! 

Både barnefar og meg selv har fått nye partnere og er lykkelige på hver vår kant, men 13 åringen klarer nesten aldri (virker det som iallefall) - å være glad på mine vegner.. 

Jeg og kjæresten min har vært på flere kjæreste-ferier uten barna. Da har han sendt sure meldinger om hvor urettferdig det er osv.. Vi har dratt på felles familie- ferier, og da er det sutring om hvor kjedelig det er, At det ikke er noen fotballbane der, at vi kun gjør det vi æ ønsker, osv osv.. 

Vi har nå vært 1 uke i Syden hele familien. Vi har leid bil, kjørt rundt Øyen vi er på, badet, shoppet, han har fått gått på spa, osv.. Men skurker fordi vi ikke kan ta taxi til en fotballbane som er 1 time unna..! 

Vi voksne tilbyr og spiller fotball på stranda med han (og lillebror), bader m de, snirkler, lar han gå på treningssenter, osv.. Men likevel kjeder han seg og klager og ender opp m å rope og krangle med lillebroren...

Han prestert også å ringe og klage til faren sin over hvor urettferdig han opplever det, slikt at faren sender både meg og kjæresten en irettesettende sms... (!!) (Kan samtidig si at barnefar er lite samarbeidsvillig og 13 åringen bruker å stille oss som foreldre opp mot hverandre...) 

Og nå kjenner jeg at jeg er virkelig sliten og oppgitt..! Lillebror koser seg, bader, spiser is, smiler, ser på YouTube, spille strandvolleyball m oss, snorker, osv osv.. Mens storebror tar avstand, skurker og isolerer seg på hotellrommet.. I morgest etter han hadde fått massage til 800 kr(!) ropte og skrek han, knuste sine egne solbriller og ba både meg og kjæresten "holde kjeft"..! Så dro han ut av hotellrommet! 

Vi bor på en sværtliten plass så jeg ble ikke bekymret, så lot han bare gå slik at han fikk roe seg.. 

Men helt ærlig så frister det vært lite å dra på ferie med han flere ganger..! Han oppfører seg svært utakknemlig og som en (Undskyld meg) liten drittunge.. Men det kan jeg jo så klart ikke si til han.. 

Jeg vet å at jeg selvfølgelig har vørt med på å forme han slik, men jeg tar gjerne imot tips til hva jeg bør gjøre per nå.. 

Hilsen sliten mamma.. 

Anonymkode: 35e38...66f

Kanskje han merker at du liker lillebroren mer enn han. Og at han ikke aner hvordan han skal takle det. Kanskje han ikke skjønner helt selv hva han føler heller, å ikke bli like høyt elsket av egen mor er kompliserte følelser og krever høy forståelse og refleksjon.

Her må du jobbe med relasjonen dere imellom, samtidig som du ikke skal godta slik oppførsel. Hva sier du når han knuser egne solbriller? Hvordan irettesetter du han?

Du må både bli mer kjærlig og nær han  samtidig som strengere. Dere er på feil kurs begge to, bare se hvordan du faktisk har skrevet om gutten din. Det virker ikke som du liker han engang.

Anonymkode: c7594...3a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Du fremhever veldig hvor lykkelig du er med ny partner, og hvor fine ferier dere drar på og at han burde være glad for å være på spa til 800 kroner.

Men har dere spurt han hva han trenger? Eller, ikke spør heller. Har du forsøkt å forstå hva han trenger?? 
Kanskje han rett og slett trenger litt tid alene med moren sin på de premissene han har. I stedet for at han skal tilpasse seg sine skilte foreldre, de nye partnerne, søsken her og der hele tiden og i tillegg være glad og takknemlig for det.

Anonymkode: e3df9...f15

JA. 

Anonymkode: 691f2...219