Ulik oppdragelse mine/dine

[AnonymBruker]

Jeg er veldig opptatt av at barnet vårt skal lære «folkeskikk». Hun har et eldre halvsøsken som ikke er oppdratt på den måten, takker ikke, spør ikke pent (beordrer stort sett), spiser nesten ingen vanlige middager, svarer ikke voksne, hilser ikke, osv. Føler meg fæl som sier det, men jeg vil ikke at denne oppførselen skal smitte over på mitt barn. Vi er enig om målet «høflige barn», men uenig om prosessen. Jeg veileder og korrigerer når det er nødvendig med vår (er straks to), eldste har vel aldri fått hverken veiledning eller korreks og jeg ser jo hvordan det hemmer hen sosialt nå i skolealder. Synes det er vanskelig å veilede/korrigere minste når søskenet også er her og ikke får samme forventningen fra pappaen… Hun ser veldig opp til søskenet sitt og det er vanskelig å få henne til å feks takke ved matbordet når søskenet bare går fra. Men må jo bare stå i det, har gitt opp å få pappaen til å endre noe med oppdragelsen til søskenet... Gikk på familievern i mange år uten endring. Jeg synes det er ubehagelig å veilede minste foran søskenet fordi det blir implisitt kritikk av måten eldste gjør det på (f.eks når minste må smake på maten og eldste slipper). Noen som har noen tips til hvordan jeg kan uttrykke meg? Synes det er så ubehagelig å forskjellsbehandle dem at jeg kjenner jeg trekker meg mer og mer unna… Føler meg så «streng» med yngste på en måte.

 

Anonymkode: 630f6...f91

[lillevill]

Ja.

Snakk med barnet, interager. Feks når dere tegner sammen. Si tusen takk når hen gir deg noe, etter at du spør. Du er snill. Når hen begynner å si takk. Smil stort, si versegod. Belønne med store smil, klapp på hodet. Gi barnet varme, en klem. Når barna gir ting til hverandre si takk. Snart blir høflighet en vane. 

Antageligvis er det de voksne som ikke ser verdien og gleden i å behandle hverandre pent. Så rart at du som gjør det har funnet en mann som ikke gjør det?🤷

[AnonymBruker]

Faren ser ikke verdien i folkeskikk og hyggelig tone i familien? Han takker ikke selv for maten da, setter bort tallerkenen, spør pent om ting, skjenker vann i andres glass før sitt eget, hilser, spiser opp? Du må da oppdra ham også, det spørs vel om går, siden dere har vært på familievernkontoret. Men hvis mannen oppfører seg greit, kan du bare ha forventninger til storesøster (og lillesøster) også. Fremgå med et godt eksempel, og oppdra toåringen i bordskikk. Selvom storesøster ikke spiser opp maten og lillesøster skulle kommentere det, er det bare å svare at helst burde hun spist opp. Storesøster kan jo rettledes vennlig av deg hun også, og selvom du ikke setter grensene, fremgår du med et godt eksempel og du må da kunne snakke med henne om hva som er hyggelig å gjøre og hva ikke. Forøvrig sammenligner ikke en «snart toåring» seg direkte med et skolebarn, det er det du som gjør. Regler og forventninger vil alltid være forskjellig for de to. Og yngste vil ikke alltid hilse og oppføre seg pent hun heller. 

Anonymkode: a2281...f8f

[AnonymBruker]

Folkeskikk har vel ikke noe med å «smake på maten» å gjøre? 
 

Jeg er glad vi alle er ulike, for det høres ut som folkeskikk i dine øyne er litt av et regime. Her har barna også «folkeskikk», men er absolutt ikke noe vi tenker på i hverdagen og har som øverst prioritet når det gjelder å oppdra barna. Vi har fokus på omsorg, trygghet, at de har det bra. Aldri tenkt på folkeskikk i den forstand du snakker om, virker som du har voldsomt fokus på dette. Her faller dette seg naturlig inn i hverdagen, og om barna er «barn» her hjemme, og oppfører seg som barn, er der helt ok. Og oppfører tenåringene seg som tenåringer her hjemme, er det også helt ok! De trenger ikke å være perfekte, de trenger ikke å sette inn tallerken i oppvaskmaskinen hver dag, ei heller smake på maten om de ikke vil. Så lenge de oppfører seg hos andre og ute av huset, og har «folkeskikk», så er det det viktigste i våre øyne. Selv om de også får lov til å være barn hos andre/ute, og har lov til å feile. Jeg har feks en tenåring i hus, som absolutt ikke alltid har «folkeskikk» for tiden ut fra dine øyne tenke jeg, men han er Tenåring! Men han har «folkeskikk» ute av huset. 
 

Hva legger du egentlig i ordet «folkeskikk» lurer jeg på?

Anonymkode: 49297...2b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Faren ser ikke verdien i folkeskikk og hyggelig tone i familien? Han takker ikke selv for maten da, setter bort tallerkenen, spør pent om ting, skjenker vann i andres glass før sitt eget, hilser, spiser opp? Du må da oppdra ham også, det spørs vel om går, siden dere har vært på familievernkontoret. Men hvis mannen oppfører seg greit, kan du bare ha forventninger til storesøster (og lillesøster) også. Fremgå med et godt eksempel, og oppdra toåringen i bordskikk. Selvom storesøster ikke spiser opp maten og lillesøster skulle kommentere det, er det bare å svare at helst burde hun spist opp. Storesøster kan jo rettledes vennlig av deg hun også, og selvom du ikke setter grensene, fremgår du med et godt eksempel og du må da kunne snakke med henne om hva som er hyggelig å gjøre og hva ikke. Forøvrig sammenligner ikke en «snart toåring» seg direkte med et skolebarn, det er det du som gjør. Regler og forventninger vil alltid være forskjellig for de to. Og yngste vil ikke alltid hilse og oppføre seg pent hun heller. 

Anonymkode: a2281...f8f

Nei, altså, jeg tror bare han ikke ser poenget med alle høflighetsfrasene? For han er det likegyldig om man takker for maten, spør pent, etc. Jeg rettleder selvsagt begge, f.eks «alle må smake litt på kjøttet», men da får jeg enten et stygt blikk eller et «nei». Og da tenker jeg det er fars oppgave å ta det videre med sitt barn, for det faller seg ikke like naturlig for meg å si «jo, det må vi» som det gjør til mitt eget barn. 

Og hun er definitivt ikke alltid veloppdragen hun minste heller altså, men er selve situasjonene jeg synes er ubehagelige, når bare en av dem grensesettes eller veiledes. Og det blir jo noen sånne situasjoner ila dagen  

Anonymkode: 630f6...f91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Jeg er veldig opptatt av at barnet vårt skal lære «folkeskikk». Hun har et eldre halvsøsken som ikke er oppdratt på den måten, takker ikke, spør ikke pent (beordrer stort sett), spiser nesten ingen vanlige middager, svarer ikke voksne, hilser ikke, osv. Føler meg fæl som sier det, men jeg vil ikke at denne oppførselen skal smitte over på mitt barn. Vi er enig om målet «høflige barn», men uenig om prosessen. Jeg veileder og korrigerer når det er nødvendig med vår (er straks to), eldste har vel aldri fått hverken veiledning eller korreks og jeg ser jo hvordan det hemmer hen sosialt nå i skolealder. Synes det er vanskelig å veilede/korrigere minste når søskenet også er her og ikke får samme forventningen fra pappaen… Hun ser veldig opp til søskenet sitt og det er vanskelig å få henne til å feks takke ved matbordet når søskenet bare går fra. Men må jo bare stå i det, har gitt opp å få pappaen til å endre noe med oppdragelsen til søskenet... Gikk på familievern i mange år uten endring. Jeg synes det er ubehagelig å veilede minste foran søskenet fordi det blir implisitt kritikk av måten eldste gjør det på (f.eks når minste må smake på maten og eldste slipper). Noen som har noen tips til hvordan jeg kan uttrykke meg? Synes det er så ubehagelig å forskjellsbehandle dem at jeg kjenner jeg trekker meg mer og mer unna… Føler meg så «streng» med yngste på en måte.

 

Anonymkode: 630f6...f91

Er det så utrolig viktig at barnet takker for maten hver dag? Etter hvert måltid?

Skal si deg at jeg har ungdommer i hus, som har hatt med venner hjem i x antall år, fra ressurssterke familier til motsatt (uten at det har noe å si), og ikke en gang har noen barn takket for maten. De springer rett tilbake i lek eller det de holdt på med. Og er ikke noe heg har fokus på. Velg dine kamper? Hva er egentlig viktig her? Kanskje ER du for streng med barnet på 2år? 

Anonymkode: 49297...2b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Folkeskikk har vel ikke noe med å «smake på maten» å gjøre? 
 

Jeg er glad vi alle er ulike, for det høres ut som folkeskikk i dine øyne er litt av et regime. Her har barna også «folkeskikk», men er absolutt ikke noe vi tenker på i hverdagen og har som øverst prioritet når det gjelder å oppdra barna. Vi har fokus på omsorg, trygghet, at de har det bra. Aldri tenkt på folkeskikk i den forstand du snakker om, virker som du har voldsomt fokus på dette. Her faller dette seg naturlig inn i hverdagen, og om barna er «barn» her hjemme, og oppfører seg som barn, er der helt ok. Og oppfører tenåringene seg som tenåringer her hjemme, er det også helt ok! De trenger ikke å være perfekte, de trenger ikke å sette inn tallerken i oppvaskmaskinen hver dag, ei heller smake på maten om de ikke vil. Så lenge de oppfører seg hos andre og ute av huset, og har «folkeskikk», så er det det viktigste i våre øyne. Selv om de også får lov til å være barn hos andre/ute, og har lov til å feile. Jeg har feks en tenåring i hus, som absolutt ikke alltid har «folkeskikk» for tiden ut fra dine øyne tenke jeg, men han er Tenåring! Men han har «folkeskikk» ute av huset. 
 

Hva legger du egentlig i ordet «folkeskikk» lurer jeg på?

Anonymkode: 49297...2b0

Tja. Jeg synes ikke det er noe hyggelig å ikke få svar når jeg hilser/sier hade. Synes heller ikke det er hyggelig at all maten jeg lager utenom tre ulike retter er æsj. Det er viktig å smake på ulike smaker og konsistenser, det er ikke et «regime». Andre synes ikke det er ålreit å aldri få et takk når de har gitt gave, et glass brus, e.l.

Anonymkode: 630f6...f91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er det så utrolig viktig at barnet takker for maten hver dag? Etter hvert måltid?

Skal si deg at jeg har ungdommer i hus, som har hatt med venner hjem i x antall år, fra ressurssterke familier til motsatt (uten at det har noe å si), og ikke en gang har noen barn takket for maten. De springer rett tilbake i lek eller det de holdt på med. Og er ikke noe heg har fokus på. Velg dine kamper? Hva er egentlig viktig her? Kanskje ER du for streng med barnet på 2år? 

Anonymkode: 49297...2b0

Nei, selvsagt ikke. Men jeg synes det burde være normalen, og når er barn aldri gjør det, synes jeg det er noe å ta tak i. Det er greit om du ikke ønsker det for dine barn, men jeg ønsker at mitt barn kjenner til denne forventningen, slik at dersom andre gjør det (f.eks på besøk) så sier barnet det samme. 

Anonymkode: 630f6...f91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, altså, jeg tror bare han ikke ser poenget med alle høflighetsfrasene? For han er det likegyldig om man takker for maten, spør pent, etc. Jeg rettleder selvsagt begge, f.eks «alle må smake litt på kjøttet», men da får jeg enten et stygt blikk eller et «nei». Og da tenker jeg det er fars oppgave å ta det videre med sitt barn, for det faller seg ikke like naturlig for meg å si «jo, det må vi» som det gjør til mitt eget barn. 

Og hun er definitivt ikke alltid veloppdragen hun minste heller altså, men er selve situasjonene jeg synes er ubehagelige, når bare en av dem grensesettes eller veiledes. Og det blir jo noen sånne situasjoner ila dagen  

Anonymkode: 630f6...f91

Her MÅ ikke barna smake på all mat. Det er noe av det jeg hatet mest fra min egen barndom, å bli tvingt til å smake på noe jeg absolutt ikke ville smake på. Når ble tvang en del av en god barneoppdragelse? Nei vet du, her må barna spise noe av det vi har til middag, men trenger ikke spise alle sorter. Og vi lager alltid noe som vi vet barna liker, så alle blir mett. Feks, kan vi ha noe kjøtt som et av barna ikke kommer til p smake på, da det ikke liker kjøtt og som er helt greit! Da spiser det heller grønnsakene og potet. Spør deg selv om hvorfor det er så viktig at barnet skal smake på alt? For hvem er der viktig for?

Anonymkode: 49297...2b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tja. Jeg synes ikke det er noe hyggelig å ikke få svar når jeg hilser/sier hade. Synes heller ikke det er hyggelig at all maten jeg lager utenom tre ulike retter er æsj. Det er viktig å smake på ulike smaker og konsistenser, det er ikke et «regime». Andre synes ikke det er ålreit å aldri få et takk når de har gitt gave, et glass brus, e.l.

Anonymkode: 630f6...f91

Trenger barna å si «takk» for å få et glass med drikke? Synes du er urimelig.  Å si takk for gaver er jo en ting, og noe barna mine gjør helt av seg selv. Aldri trengt å ha noe «regime» rundt det. 

Anonymkode: 49297...2b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er det så utrolig viktig at barnet takker for maten hver dag? Etter hvert måltid?

Anonymkode: 49297...2b0

Absolutt alle her sier takk for maten etter middag stort sett hver dag. Vi sier også «kan jeg få» og «tusen takk» 

Vi har hatt noen få barn på besøk som aldri sier det, de beordrer : «jeg vil ha»! og sier ikke takk. De kan også finne på å kritisere maten, av ulike årsaker. Ut ifra svaret ditt skjønner jeg hvilke foreldre som har oppdratt dem.

Anonymkode: 6cbf3...f04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Absolutt alle her sier takk for maten etter middag stort sett hver dag. Vi sier også «kan jeg få» og «tusen takk» 

Vi har hatt noen få barn på besøk som aldri sier det, de beordrer : «jeg vil ha»! og sier ikke takk. De kan også finne på å kritisere maten, av ulike årsaker. Ut ifra svaret ditt skjønner jeg hvilke foreldre som har oppdratt dem.

Anonymkode: 6cbf3...f04

Det gjør du nok ikke, for barna mine takker for maten hos andre? Hvor skrev jeg at de ikke gjør det? Men hjemme, hvor de spiser x antall måltider, får x antall glass med drikke, skal de slippe å si «takk for maten» hver gang, bare for å si det? Hos andre er det for meg naturlig å takke for maten, da de er på besøk, å få mat er ikke noe selvfølge. 

Anonymkode: 49297...2b0

[AnonymBruker]

Kan ikke du veilede den eldste da, på samme måte som du veileder ditt barn? 

 

Anonymkode: f992a...7ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kan ikke du veilede den eldste da, på samme måte som du veileder ditt barn? 

 

Anonymkode: f992a...7ce

Jeg prøver, men barnet sier «jeg vil ikke», og hvis jeg fortsetter videre da så får jeg stygge blikk og silent treatment i lang tid og det blir bare utrivelig å være her. Det er pappaen som må ta de kampene, jeg forsøkte i lang tid men det ble bare dårlig stemning. 

 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det gjør du nok ikke, for barna mine takker for maten hos andre? Hvor skrev jeg at de ikke gjør det? Men hjemme, hvor de spiser x antall måltider, får x antall glass med drikke, skal de slippe å si «takk for maten» hver gang, bare for å si det? Hos andre er det for meg naturlig å takke for maten, da de er på besøk, å få mat er ikke noe selvfølge. 

Anonymkode: 49297...2b0

Ok, men dette barnet takker ikke hos andre heller, det bare kommanderer og møter derfor mye motstand (som ikke er barnets feil; men barnet er den som får konsekvensene av manglende veiledning hjemme). Andre foreldre har gitt beskjed om at barnet er krevende å ha på besøk. Det blir off-topic fra det jeg spør om å plukke ut enkeltelementer. Det jeg ønsker er å veilede minste på en måte som gjør at det oppleves mest mulig rettferdig.

Anonymkode: 630f6...f91

[Gjest CamillaCollett]

Du og mannen din har antakelig snakket om hvordan du skal forholde deg til hans barn? Hva mener han om det? Hvor gammelt er dette barnet?

 

[Gjest CamillaCollett]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg prøver, men barnet sier «jeg vil ikke», og hvis jeg fortsetter videre da så får jeg stygge blikk og silent treatment i lang tid og det blir bare utrivelig å være her. Det er pappaen som må ta de kampene, jeg forsøkte i lang tid men det ble bare dårlig stemning. 

 

Ok, men dette barnet takker ikke hos andre heller, det bare kommanderer og møter derfor mye motstand (som ikke er barnets feil; men barnet er den som får konsekvensene av manglende veiledning hjemme). Andre foreldre har gitt beskjed om at barnet er krevende å ha på besøk. Det blir off-topic fra det jeg spør om å plukke ut enkeltelementer. Det jeg ønsker er å veilede minste på en måte som gjør at det oppleves mest mulig rettferdig.

Anonymkode: 630f6...f91

Silent treatment fra hvem?

Jeg tror vel at det eldste barnet nå vet hvilken oppførsel du forventer, og da har du gjort det du kan. 

[AnonymBruker]

CamillaCollett skrev (Akkurat nå):

Du og mannen din har antakelig snakket om hvordan du skal forholde deg til hans barn? Hva mener han om det? Hvor gammelt er dette barnet?

 

7  

Ja, vi har det. Og hva han ønsker går ikke opp med hva han gjør i praksis, så da er det ikke så enkelt. Det aller viktigste for han er at barnet ikke er lei seg, og mange år med å alltid tilfredsstille barnets urimelige ønsker får konsekvenser han ikke klarer å ta tak i nå… Men uansett så får jeg ikke endret noen av dem, vil bare gjerne at minste får en annen oppdragelse. Og det uten å oppleves unødvendig urettferdig.

Anonymkode: 630f6...f91

[AnonymBruker]

CamillaCollett skrev (15 minutter siden):

Silent treatment fra hvem?

Jeg tror vel at det eldste barnet nå vet hvilken oppførsel du forventer, og da har du gjort det du kan. 

Fra barnet.

Ja, jeg tror det. Det blir bare ugreit for barnet om jeg skal forvente noe annet enn mamma og pappa. Faren vet hva jeg mener og det får være opp til han om han vil ta tak i ting eller ikke. Jeg støtter han etter beste evne når han grensesetter, og det får være nok  

Anonymkode: 630f6...f91

[Aureka]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Folkeskikk har vel ikke noe med å «smake på maten» å gjøre? 
 

Jeg er glad vi alle er ulike, for det høres ut som folkeskikk i dine øyne er litt av et regime. Her har barna også «folkeskikk», men er absolutt ikke noe vi tenker på i hverdagen og har som øverst prioritet når det gjelder å oppdra barna. Vi har fokus på omsorg, trygghet, at de har det bra. Aldri tenkt på folkeskikk i den forstand du snakker om, virker som du har voldsomt fokus på dette. Her faller dette seg naturlig inn i hverdagen, og om barna er «barn» her hjemme, og oppfører seg som barn, er der helt ok. Og oppfører tenåringene seg som tenåringer her hjemme, er det også helt ok! De trenger ikke å være perfekte, de trenger ikke å sette inn tallerken i oppvaskmaskinen hver dag, ei heller smake på maten om de ikke vil. Så lenge de oppfører seg hos andre og ute av huset, og har «folkeskikk», så er det det viktigste i våre øyne. Selv om de også får lov til å være barn hos andre/ute, og har lov til å feile. Jeg har feks en tenåring i hus, som absolutt ikke alltid har «folkeskikk» for tiden ut fra dine øyne tenke jeg, men han er Tenåring! Men han har «folkeskikk» ute av huset. 
 

Hva legger du egentlig i ordet «folkeskikk» lurer jeg på?

Anonymkode: 49297...2b0

Ja, det er store variasjoner. Hos oss settes tallerkner i oppvaskmaskinen og man sier takk for maten. Tenker ikke på det som noe regime i det hele tatt. Da barna var små var målet at de skulle smake på maten som ble servert, men de ble ikke tvunget til å spise opp. De har blitt lært til å hilse og å si ha det samt å følge egne gjester ut til døren. Hos min venninnes barn er det ikke slik og jeg(vi) bestemte oss meget tidlig for at sånn ville ikke vi ha det hos oss. Hos oss går ikke det på bekostning av trygghet og egenverdi. Nå kommer selvfølgelig barn i alle varianter, men ser jo at at dersom barna har lært det grunnleggende hjemme så er de også lettere velkomne hos andre. 

Endret 3. august 2023 av Aureka

[Gjest CamillaCollett]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

7  

Ja, vi har det. Og hva han ønsker går ikke opp med hva han gjør i praksis, så da er det ikke så enkelt. Det aller viktigste for han er at barnet ikke er lei seg, og mange år med å alltid tilfredsstille barnets urimelige ønsker får konsekvenser han ikke klarer å ta tak i nå… Men uansett så får jeg ikke endret noen av dem, vil bare gjerne at minste får en annen oppdragelse. Og det uten å oppleves unødvendig urettferdig.

Anonymkode: 630f6...f91

Det er godt nytt at barnet bare er sju år! Det har jo mange år til å ta til seg oppdragelse på. 

Du vil jo påvirke hele familien i kraft av å være rollemodell, og ikke bare oppdrager. Bonusbarnet får med seg hvordan du oppdrar det minste barnet og ser hvordan du oppfører deg. Jeg tror du bare må stole på at det holder.

Den andre oppdragelsen av den minste står du for, og så må du nok leve med at det kanskje kan oppleves urettferdig. Hvis det spør når det blir større vil du i større grad kunne forklare tankegangen din også. 

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Fra barnet.

Ja, jeg tror det. Det blir bare ugreit for barnet om jeg skal forvente noe annet enn mamma og pappa. Faren vet hva jeg mener og det får være opp til han om han vil ta tak i ting eller ikke. Jeg støtter han etter beste evne når han grensesetter, og det får være nok  

Anonymkode: 630f6...f91

Når det er barnet som gjør det ville jeg kalt det furting, ikke silent treatment

--

Jeg tenker jo at du og mannen din må fortsette å snakke sammen om dette. 

Som skilt med barn er jo ikke livet alltid lett. Det er mange såre følelser i sving. Som at man savner barnet halve tiden, kan ha konflikter med eks, man kan også være uenige med eksen om oppdragelsen og synes det er dumt at man er den strenge, eller man kan ønske at barnet opplever samme grensesetting i begge hjem. Man kan også havne i forsvarsposisjon når når man får en ny partner som er uenig i oppdragelsen, eller være redd for at barnet synes det er utrygt om en ny voksen skal komme inn og sette strengere grenser, at barnet skal synes det er så vanskelig at det foretrekker det andre hjemmet. Man kan bli for engstelig for å sette grenser og dermed ufrivillig skjemme bort barnet. Eller man kan tvert i mot bare mene at bonusforelderens regler er for strenge. 

Tror ikke du kommer utenom en kontinuerlig dialog om dette.