Sorg og sinne over psykiatrien over at jeg ikke fikk rett hjelp tidligere

[AnonymBruker]

At jeg ikke fikk rett hjelp som ung, da jeg var 18år. Ba om hjelp mange ganger, men fikk avslag på avslag hos dps. Kom ikke inn i dps før jeg var 33år. Det er mange år å lide uten hjelp. Har levd som en isolert einstøing i alle disse årene uten kontakt med familie kanskje et par ganger i året. Aldri opplevd nærhet til det motsatte kjønn. Blitt for gammel til å få barn. Ja det er mye jeg har godt glipp av. Jeg har pga mine psykiske vansker ikke fungert tilfredsstillende til å ha et liv som normale. Vet ikke hvordan jeg skal bli bedre nå. Men nå sliter jeg med sinne og sorg. 

Anonymkode: 40e52...e64

[AllahBallah]

Nå må du snu tankene over til noe positivt! Jeg leser innlegget ditt som: du har sannsynligvis 50, kanskje 70 år foran deg å leve et bedre liv på! 😀

[Apis]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

At jeg ikke fikk rett hjelp som ung, da jeg var 18år. Ba om hjelp mange ganger, men fikk avslag på avslag hos dps. Kom ikke inn i dps før jeg var 33år. Det er mange år å lide uten hjelp. Har levd som en isolert einstøing i alle disse årene uten kontakt med familie kanskje et par ganger i året. Aldri opplevd nærhet til det motsatte kjønn. Blitt for gammel til å få barn. Ja det er mye jeg har godt glipp av. Jeg har pga mine psykiske vansker ikke fungert tilfredsstillende til å ha et liv som normale. Vet ikke hvordan jeg skal bli bedre nå. Men nå sliter jeg med sinne og sorg. 

Anonymkode: 40e52...e64

Det er et stykke til, men du verden når en finner ut at Det er ens eget valg å bruke livet som ligger foran deg på å være sint. Fremfor å gå ut og lukte på blomstene og det som livet har å tilby. Det som har vært får en ikke gjort noe med. 

[AnonymBruker]

33 år er da ikke gammelt. Jeg traff min nåværende mann da jeg var 33 år. Nå er vi gift og har 2 barn. 

 

Anonymkode: bfaf6...80e

[Grüner]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

At jeg ikke fikk rett hjelp som ung, da jeg var 18år. Ba om hjelp mange ganger, men fikk avslag på avslag hos dps. Kom ikke inn i dps før jeg var 33år. Det er mange år å lide uten hjelp. Har levd som en isolert einstøing i alle disse årene uten kontakt med familie kanskje et par ganger i året. Aldri opplevd nærhet til det motsatte kjønn. Blitt for gammel til å få barn. Ja det er mye jeg har godt glipp av. Jeg har pga mine psykiske vansker ikke fungert tilfredsstillende til å ha et liv som normale. Vet ikke hvordan jeg skal bli bedre nå. Men nå sliter jeg med sinne og sorg. 

Anonymkode: 40e52...e64

Det er så klart synd du ikke fikk hjelp før, men livet ditt er ikke over, du har mange år igjen og kan fortsatt få et bra liv selv om 20-årene gikk i dass, det første du må gjøre er å legge fra deg bitterheten over at du ikke fikk hjelp før. Bitterheten kan ikke gjøre om på fortiden og den ødelegger for framtiden din. Så legg fra deg bitterheten og offerrollen og sett deg i førersetet i eget liv!

[AnonymBruker]

Gå til emosjonsfokusert terapi. Eller les noe o. det. Så lærer du d3g å leve med sorgen fremfor å heller bli bitter og misunnelig. Jeg skjønner deg veldig! Tenk på det som en gave til deg selv. Jeg vet ikke om det er noen trøst, men vi er flere i akkurat samme situasjon.

Anonymkode: b2186...55f

[AnonymBruker]

Altså, all sykdom og elendighet er ikke bare opp til staten å fikse. Du har er stort egetnsvar også. Du kan spørre deg selv om hva du har gjort disse årene for å få er bedre liv. 

Anonymkode: 92e3f...5af

[AnonymBruker]

Meget mulig henvisningen var for dårlig.

Man må faktisk hjelpe seg selv. Også når man går i terapi. Ingen kan gjøre jobben for deg, selv om du går på dps, alt er opp til deg.

Anonymkode: 1fbe6...aec

[AnonymBruker]

Du kommer til å angre på den logikken når du blir eldre, du har mye liv igjen. 

Anonymkode: e3cd9...a30

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen og er i svært lik situasjon som deg. Da jeg begynte hos DPS fikk jeg kombinert utredning for det jeg burde vært utredet for som barn og terapi for å prøve å akseptere at jeg har mistet så mye av livet fordi jeg ble diagnostisert sent.  

5 hours ago, AnonymBruker said:

Altså, all sykdom og elendighet er ikke bare opp til staten å fikse. Du har er stort egetnsvar også. Du kan spørre deg selv om hva du har gjort disse årene for å få er bedre liv. 

Anonymkode: 92e3f...5af

Er ikke trådstarter, men selv slet jeg enormt med virkelighetsforståelsen så jeg gjorde kun livet mitt verre selv om jeg prøvde å gjøre det bedre. Når man sliter tungt så er det ikke alltid nok å prøve å fikse ens eget liv, man kan trenge hjelp til å peke en i riktig retning, til å forstå mulighetene og konsekvensene av hva man gjør. 

Jeg la ned enorm innsats i å prøve å fikse livet mitt. Men uten å vite det så var jeg enormt selvdestruerende.  

Anonymkode: 38ba7...684

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Altså, all sykdom og elendighet er ikke bare opp til staten å fikse. Du har er stort egetnsvar også. Du kan spørre deg selv om hva du har gjort disse årene for å få er bedre liv. 

Anonymkode: 92e3f...5af

Så glad for å lese dette. Har inntrykk av at folk forventer at stat og kommune skal ordne alt av sykdom og vanskeligheter i livet.

Anonymkode: 8b0be...495

[AnonymBruker]

Vær glad du i det hele tatt har fått hjelp

Anonymkode: f9983...3dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

33 år er da ikke gammelt. Jeg traff min nåværende mann da jeg var 33 år. Nå er vi gift og har 2 barn. 

 

Anonymkode: bfaf6...80e

Selv om det ikke er gammelt så har man fortsatt gått i veldig mange år uten å få den hjelpen man har hatt behov for. Jo lenger man går uten hjelp, jo vanskeligere er det. 

Anonymkode: 184f1...758

[Tone83]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Altså, all sykdom og elendighet er ikke bare opp til staten å fikse. Du har er stort egetnsvar også. Du kan spørre deg selv om hva du har gjort disse årene for å få er bedre liv. 

Anonymkode: 92e3f...5af

Hadde du sagt det til noen med amputerte bein også? «Du trenger ikke å få proteser av det offentligere å få et enklere liv, du kan jo ta ansvar for livet ditt selv»

naturlig å bli bitter

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vær glad du i det hele tatt har fått hjelp

Anonymkode: f9983...3dc

Du burde prøve å brekke benet og få beskjed om å sette på plaster. Og tenke positivt. Ikke la smerten ta fra deg livskvalitet, det er bare å tenke positivt så går det nok over. Hjelp deg selv og ta ansvar for din egen smerte.

Anonymkode: 434b8...067

[AnonymBruker]

Ikke grav deg ned i offertankegang.

Vil du sløse bort de kommende årene av livet ditt også….?

Nei, så ble ikke ting sånn som de kunne ha vært. Det er lov å føle sorg og rase litt. Men så legger du det bort.

Du har blanke ark foran - begynn å fokuser på hva du vi fylle dem med

 

Og husk - det er mange, mange som opplever å få seine diagnoser, av både fysiske og psykiske sykdommer. Du er ikke unik eller spesielt uvanlig.

Gikk selv til jeg ble voksen, og fikk ødelagt min ungdomstid og har nå skader som voksen jeg aldri kan bli bra av. Men jeg velger å fokusere på de muligheter rett diagnose og hjelp gir meg til et bedre liv framover.

Ellers blir en koko.

 

Anonymkode: eb347...d37

[AnonymBruker]

Det er ikke alltid det hjelper å få hjelp heller, ingen behandling eller medisin hjelper meg. Selv om jeg jobber hardt og gjør alt jeg kan for å bli bra så er jeg like suicidal uansett. 

Anonymkode: 33c2c...d9f

[AnonymBruker]

Hvis du virkelig vil ha barn så kan det ordne seg både med og uten mann. Du kan også fryse ned egg i verste fall. (Siden det ble nevnt)

Du burde prøve å tenke fremover, ikke bakover. Du er fortsatt ung og har masse av livet igjen. Men kan forstå du er litt bitter, men det burde du prøve å ikke la påvirke fremtiden. 

Anonymkode: 73384...499

[Tradegy]

Forhåpentligvis vil du greie å la fortid være fortid. Du har fortsatt tid til å få barn, men det vil kreve at du greier å se fremover. Glede deg over muligheter 🙂 ❤️

[AnonymBruker]

Så lenge det er trendy å være psykisk sjuk ville det være en høy sjans for at de som faktisk har problemer ikke får nok tid med sakkyndige til å få en riktig diagnose.

At ubehag har blitt til angst, og det å ha opplevd ubehag har blitt til "ptsd" har jo gjort det slik at "alle" er psykisk sjuke. 

Anonymkode: c4edf...5fd