Gå til innhold

Utslitt av min far


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har et anstrengt forhold til min far. Jeg er nå voksen, men merker at jeg kan bli totalt utslitt av vår relasjon. Han svarer meg stygt, noe han benekter, så det nytter ikke å ha en samtale med ham om det. Har prøvd mange ganger. Han prøver å få meg til å føle skyldfølelse, og sier hvis han oppfører seg på en uakseptabel måte, så er det fordi han ikke føler seg bra, og det bør jeg forstå. Litt bakgrunnshistorie. Som barn, så husker jeg det var mye sinne. Han løy mye, levde et dobbeltliv, men alt var alltid andre sin feil. Det hendte han kalte meg dum, latterliggjorde meg, og tålte ikke gråt (ble for eksempel sint hvis jeg falt og slo meg). 

Har noen råd angående hvordan jeg skal håndtere å være rundt ham når han er så sint og sur? Blir psykisk utslitt.

 

Anonymkode: e1c5a...9ab

  • Hjerte 3
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Er det slik at du "må" ha kontakt med ham? Er du avhengig av ham på noen som helst måte? Har du noe positivt igjen av å opprettholde relasjonen?

Jeg måtte i en periode begrense kontakt med min far. Han er også en sånn type fyr med kort lunte, null selvinnsikt og som egentlig sjelden bidro til noe i oppveksten min. Du bør ikke ha noen særlig forventninger om at han vil forandre seg stort. Ting kan gå litt opp og ned alt etter hvordan de har det, men det er det.

Det gjelder å prøve å sette grenser, samt å ikke fire for mye på grensene. Jeg kjenner selvsagt ikke din situasjon, men hvis det er vanlig at han f.eks. ringer og det ofte bare er "dritt", så slutt å ta telefonen. Krev heller at han sender melding om hva det gjelder, så du får filtrert ut dritt fra positive og praktiske/viktige ting.

Anonymkode: 316e4...462

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Fornuftige råd. Jeg må ha noe kontakt med ham. Problemet er at jeg ikke vet hvordan jeg skal sette grenser når jeg er sammen med ham når han ikke respekterer mine forsøk på grensesetting. Han er sint, det er synd på ham, prøver å få meg til å føle skyldfølelse osv. Du har nok rett i at han ikke kommer til å forandre seg. Skulle bare ønske at det var en måte jeg kunne sette grensesetting som fungerte. Ts.

Anonymkode: e1c5a...9ab

AnonymBruker
Skrevet

Jeg føler med deg. Har også en vanskelig far. Nå har vi ikke hatt kontakt på en stund,  og det gjør godt. 

Du skriver at du må ha noe kontakt. Hvor mye kan du begrense det?  Begrens mest mulig. Øv deg på noen standardsvar tilpasset de vanligste utfordringene. F.eks. "Jeg aksepterer ikke at du snakker slik til meg. Fortsetter du, drar jeg". 

Anonymkode: 73a01...e4f

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg føler med deg. Har også en vanskelig far. Nå har vi ikke hatt kontakt på en stund,  og det gjør godt. 

Du skriver at du må ha noe kontakt. Hvor mye kan du begrense det?  Begrens mest mulig. Øv deg på noen standardsvar tilpasset de vanligste utfordringene. F.eks. "Jeg aksepterer ikke at du snakker slik til meg. Fortsetter du, drar jeg". 

Anonymkode: 73a01...e4f

Takk for råd. Skal prøve dette. Blir nok til at jeg må dra, men forhåpentligvis lærer han av dette etterhvert.

Anonymkode: e1c5a...9ab

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Takk for råd. Skal prøve dette. Blir nok til at jeg må dra, men forhåpentligvis lærer han av dette etterhvert.

Anonymkode: e1c5a...9ab

Vet det er vanskelig. Dessverre blir de fleste verre og ikke bedre med alderen, så man må lære seg å ta vare på seg selv. Nå vet jeg ikke grunnen til at du må ha noe kontakt,  men om det gjelder praktiske gjøremål,  kan kanskje noe delegeres videre? Det er ofte lettere for profesjonelle å forholde seg til dem. Tenker på hjemmehjelp og hjemmesykepleie om det er aktuelt. 

Anonymkode: 73a01...e4f

AnonymBruker
Skrevet

Min far har blitt verre, og mitt råd er distanse. Jeg får så sterk angst bare han ringer at i perioder blokkerer jeg ham. Hadde aldri gjort det om jeg var eneste pårørende, men han har masse familie og slekt som bor nærme. Det er veldig tungt å ha det sånn, og denne relasjonen er det som har skapt den største sorgen i livet mitt. Psykolog hjelper ikke (for meg). Det mest provoserende jeg vet er når andre messer om at”blod er tykkere enn vann”. Ikke alltid nei. Skal vi akseptere å bli behandlet som dritt fordi vi er av “samme blod”? Fuck off.

Anonymkode: c0f82...40b

  • Hjerte 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...