Hater å løpe! Men..

[AnonymBruker]

Siden så mange løper er det vel mange som ikke gjør det? Er 90 kg og i elendig form, så har vel en stor medvirkning det? 
Hva er det som er så godt med å løpe? Hvordan lære seg å bli glad i det?

Anonymkode: 1fe18...601

[AnonymBruker]

Du må ikke løpe. Det er mange andre måter å komme i form på, det er jo viktig at du finner noe du trives med slik at du kan opprettholde det.

Anonymkode: 34326...534

[AnonymBruker]

Hva er det du hater med å løpe? 

"Å løpe" kan være så mangt. Det kan være intervaller med makspuls og blodsmak, i den bratteste motbakken man klarer finne i eget fylke. Det kan være 20 km langtur i snegletempo. Det kan være 5 km tur i "kosetempo" i et nytt og interessant nabolag. Det kan være løping i stillhet, i samtale med venner, med musikk, podcast eller lydbok på øret. Det kan være etter en plan, med et mål, eller det kan være "bare fordiatte". 

Hva er det du har gjort til nå, og hva er det du har hatet med det?

Jeg liker godt å løpe. Jeg har måttet "begynne på nytt", i dårlig form, etter svangerskap med treningsforbud pga risikosvangerskap. 

I ulike faser av livet har ulike ting gjort løping kjekt for meg. 

Da jeg begynte å løpe første gangen, syntes jeg det var kjedelig. Det var pliktløping for "Man bør jo holde kondisen ved like". 

Men, da løp jeg litt uten mål og mening. Uten en klar plan for hvordan jeg skulle få formen bedre, uten å måle fremgang på noen måte, uten å tenke over tempo og pulssoner, uten musikk på øret. Løp den samme ruten, i samme tempo, hver gang.

Så begynte jeg å trene mer strukturert, fikk meg skikkelig pulsklokke, og kunne måle fremgang. Fikk en fast plan for løping, med en dag for intervaller, en dag for tempo-løping, en dag for rolig langtur. Og ved å måle fremgangen kunne jeg se at hey, det går fortere, og det var med på å gjøre det gøyere. Å se forbedring var en motiverende faktor. 

Så oppdaget jeg podcaster og lydbøker, og det ble enda kjekkere å løpe. God musikk på harde økter, lydbok på de rolige øktene . 

Jeg ble flinkere til å finne nye ruter for langløpingen, så det ble litt som sightseeing i nabolaget 😛 

Etter jeg fikk barn, ble løping egentid. Så utrolig deilig å komme vekk fra mann og barn, få være aleine. Og få høre på lydbok i FRED! Treningen ble mindre strukturert, da det var vanskelig å få til en plan med to småunger som var uforutsigbare i soving og det aller meste annet. Da fokuserte jeg mer på å bare kose meg. Det ble ikke en eneste intervalløkt med blodsmak, og jeg brydde meg ikke om fremgang eller ei, bare hadde fokus på hvor godt det var å få være i fred og ro, løpe i et behagelig tempo, kose meg med en god lydbok på øret, se på naturen eller glane inn i hagene til folk, osv. 

Man MÅ ikke løpe om man virkelig ikke finner en måte man kan like det på. Men det er en lavterskel måte å få trening på, da det krever lite utstyr, man kan gjøre det hvorsomhelst (til og med inne - har løpt mye på mølle med lydbok på øret eller serie/film på nettbrettet etter ungene har sovnet). Men det finnes andre måter å få god trening på om du hater løping. 

Det er tusen ganger bedre med trening man gjør, enn trening man dropper ut av fordi man misliker den. Jeg trente kampsport i mange år, og det er knall trening. Mange går i fjellet (høy puls om du bor på Vestlandet som jeg gjør..), svømmer, spiller ballspill, osv osv. 

Anonymkode: 7b572...f6c

[Kira123]

Jeg løp hver uke før, syntes alltid selve løpingen var fæl. Men det gjør alltid så godt etter en løpetur, og spesielt motiverende er det når man merker at kondisjonen blir bedre. 

[AnonymBruker]

Jeg tror det er individuelt, og at en skal tenke at det finnes mange andre måter å trene på om en ikke liker løping. 

Jeg har bare alltid likt det selv, siden barneskolen, hvor jeg ble valgt sist når det skulle velges lag i ballspill, men trøstet meg med at jeg kunne løpe raskere enn guttene i klassen. Det har aldri vært fælt å løpe, og formen blir raskt bedre. Jeg har hatt hund hele livet, og går tur hver dag, så jeg har nok en grunnleggende grei form selv om jeg de siste årene har vært utrent utover det.

I perioder har jeg løpt mye. Nå er det flere år siden, men jeg kom på at løpe kunne jeg jo gjøre for å trene noen uker siden, for treningssenter misliker jeg, og jeg er generelt lite motivert, men ønsker å ta vare på helsa. Og å jogge ga mye gode følelser fra start. Kjente meg sterk underveis, behagelig sliten etterpå og sov godt. Kanskje noen av oss lettere får responser i kroppen ved løping som gjør at vi får lyst til å løpe mer? I tillegg til at noen nok er mer bygget for løping?

Ellers har jeg hørt flere snakke om at de har kommet over en kneik, og så har de begynt å like å løpe. Jeg opplever å egentlig ikke ha noen sånn kneik. Eller så er jeg over den i utgangspunktet pga. jevnlige turgåing. 

En siste ting for meg er at jeg bare liker å løpe i skogen eller på landevei/grusvei. Jeg får vondt i knærne av å løpe på asfalt, og syns det er kjedelig.  Å løpe innendørs syns jeg er fryktelig kjedelig, jeg løper mye heller ute i snøvær eller plaskregn. Å løpe på stier i skogen liker jeg virkelig veldig godt. Det er noe med nærheten til naturen. Mannen min foretrekker tredemølle, og det klarer ikke jeg å forstå. 

At mange løper tror jeg handler mye om at det er lavterskel, som en bruker over skriver. 

Anonymkode: 42321...38d

[AnonymBruker]

Enig i det noen av dere sier, løping kan være kjedelig. Men så er det de dagene da, hvor jeg kommer meg ut kl. 07 og får mye tid i flytsonen hvor beina bare går av seg selv ... Ikke mye som slår den følelsen man får etter å ha dusjet da! 

Anonymkode: acbf9...28c

[AnonymBruker]

Jeg tror at mange hater å løpe fordi de kjører for hardt til å begynne med. Ikke press deg for mye, gå innimellom om du må. Målet er å ha overskudd etter økten, og føle at du kunne ha løpt lenger. 

Jeg liker å løpe fordi man kan gjøre det hvor som helst, når som helst,koster ingenting (utenom joggeskoene og alt utstyret man drar på seg etterhvert da.. heh.. ), og det har gitt meg flotte naturopplevelser. 

Anonymkode: 4d5f1...98c

[AnonymBruker]

Elsker å jogge med lydbok på øret, i en fart som bare er et par små hakk over rask gange. Og så elsker jeg mestringsfølelsen en hard intervalløkt gir. 

Andre former for løping driver jeg ikke med.

Anonymkode: a8f66...d64

[AnonymBruker]

Hadde aldri begynt rett på med løping om du er kraftig overvektig og i elendig form. Da vil du mest sannsynlig bare klare noen få minutter om gangen, kan få skader, og da er det bedre å heller gjøre noe annet: Gå tur! Så langt du orker, gjerne i kuperte løyper med bakker som får opp pulsen godt. 

Jeg liker å løpe fordi jeg er i god form. Når jeg begynner igjen etter lengre pauser, og formen er lavere, så syns jeg bare det er et slit. Til jeg kommer i form igjen.

Anonymkode: 7795d...454

[AnonymBruker]

Du må ikke løpe når du er overvektig! Da får du bare skader. Du bør først trene i sal, for eks sirkeltrening for å øke kondisen din og bli sterk nok til å tåle belastningen av å løpe. 

Anonymkode: a0e34...860