Mor med følelser på utsiden

[AnonymBruker]

Etter jeg har blitt mor tar jeg så lett til tårene.. Feks. om jeg ser et annet barn i barnehagen strever med avskjed kan jeg få tårer i øynene av situasjonen.

Fulgte barna til barnehagen, den ene starter på sitt siste barnehageår. Jeg holder meg, men blir litt fuktig i øya når barnet ikke vil la meg gå. Når minste løper rett inn i armene til barnehageansatt begynner tårekanalene for alvor, for det var jo så søtt! 

Nabo kommer hjem med med sitt barn som hadde sin første dag på sfo, og tårekanalene begynner igjen fordi jeg syns det er så rørende, stort og alt det der.. altså! HVORDAN skal jeg klare siste dag i barnehage, første skoledag neste år? Jeg trenger hjelp, og masse tips! 

Anonymkode: 3f1a9...cc2

[AnonymBruker]

Nei, du må bare gråte, jeg er også slik. Sommeravslutning i bhg, når personell får blomster:gråter. Veldig vanskelig å levere barnet noen ganger: gråter i bilen. Etc etc. 

Anonymkode: 13928...d79

[AnonymBruker]

Haha, jeg har det akkurat likt 😛 

Har aldri vært en "sippeguri". Heller vært en sånn som hånlig har himlet med øynene av folk som sipper av barn i 17.mai-tog o.l. Så fikk jeg barn.. og har blitt presidenten i Sippeguri-foreningen.. .

ALT gir meg tårer i øynene. Sippet meg gjennom Lucia-toget, barnas dans på FN-dagen, da barnet løp gledesstrålende inn i armene på ped-leder nå første dagen etter sommeren. 

Gråter av sanger, av reklamer på tv, A L T!

Det er pinlig og ydmykende, men jeg klarer også å le litt av det selv... 

Jeg kommenterer det heller før andre rekker å himle med øynene, "Herregud nå står jeg og sipper igjen.."

Anonymkode: 0310f...41d

[Margeritt]

Ble slik etter jeg fikk barn jeg også ❤️

[AnonymBruker]

Trøst deg med at deg blir enda verre med årene 😉 Hilsen sippeguri

Anonymkode: 61f2f...0f4