Ønsker felles barn med dame, men hun er usikker..

[AnonymBruker]

Hun har barn som er 15 og 10 år gamle pluss at hun er ufør. Hun er redd for å bli alene med tre, synes det er vansklig å begynne på nytt når barna er så store og sier graviditet og spedbarnstiden er veldig tøft på hennes helse. Økonomi er også noe hun ser på som en utfordring. 

Jeg har ikke egene barn så ønsket meg å oppleve å bli far. Vi er begge 34 så noe vi må ta valg på snart. Hvordan kan jeg legge best mulig til rette og få henne til å føle seg trygg på å få et barn med meg? 

Anonymkode: e1a97...fd6

[AnonymBruker]

Gift deg med henne. Planlegg, tenk på at det er andre barn som ivaretas.. og vis at du er seriøs. Seriøs med henne og hele familueprosjektet.

Anonymkode: 288e4...716

[strawberry88]

Vis at du er særiøs i forholdet, er dere ikke gift, så fri.

Vis igjennom å være en stefar som følger opp stebarna sine.

Vis igjennom å ta din del av husarbeid

Snakk om hva du vil gjøre for henne og barna det første året og under svangerskapet for å hjelpe og avlaste henne

[AnonymBruker]

Dersom hun har dårlig helse skjønner jeg godt at hun er betenkt. Det blir ikke enkelt for henne med ny småbarnsperiode og morsrollen vil kreve at hun tar mye av ansvaret. Her bør dere tenke dere grundig om! 

Anonymkode: 5c999...c93

[AnonymBruker]

Hennes barn er såpass store at jeg skjønner godt at hun ikke vil begynne på nytt. Deres alder sier også sitt. Samme med hennes helsemessige utfordringer.

Snakket dere ikke om dette i begynnelsen av forholdet? Kjenner flere som har dumpet kjæresten fordi de ikke vil ha flere barn, men unner kjæresten det. Vil hun ikke ha flere så respekter det, vil du ha må du finne noen andre som vil gi deg det. Satt på spissen, men i verste fall realiteten. 

Anonymkode: 81873...24c

[Sol79]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hennes barn er såpass store at jeg skjønner godt at hun ikke vil begynne på nytt. Deres alder sier også sitt. 

Anonymkode: 81873...24c

34 år er da ingen alder.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hennes barn er såpass store at jeg skjønner godt at hun ikke vil begynne på nytt. Deres alder sier også sitt. Samme med hennes helsemessige utfordringer.

Snakket dere ikke om dette i begynnelsen av forholdet? Kjenner flere som har dumpet kjæresten fordi de ikke vil ha flere barn, men unner kjæresten det. Vil hun ikke ha flere så respekter det, vil du ha må du finne noen andre som vil gi deg det. Satt på spissen, men i verste fall realiteten. 

Anonymkode: 81873...24c

Ingen av oss ønsket barn når vi ble sammen. Jeg har forandret mening, men hun er viktigere enn å få egene barn. Respekterer valget hun tar, og hun er veldig klar på at hun egentlig ikke ønsker en til. Siden svaret ikke er 100% nei enda føler jeg at å vise hva jeg kan tilby og hva jeg tenker for fremtiden om det blir baby er den beste planen. 

Anonymkode: e1a97...fd6

[AnonymBruker]

Svangerskapsplager kan være helt reelle. Noen klarer det fint og løper maraton, andre er mye sengeliggende og sykmeldt over flere mnd. 

Om hun allerede har ansvar for barn, er det ikke rart at hun må være trygg på at du faktisk er der i både gode og onde dager. 

Anonymkode: 99d9a...851

[AnonymBruker]

Forstår henne godt. Hun sier at svangerskap og spedbarnstiden er vanskelig og tøft for hennes helse. Og det er flere år man snakker om da. 

Å gå tilbake til bleiestadiet etter å ha så store barn, frister nok henne heller ikke. 
 

Å ønske å bli far, det høres sikkert vel og bra ut. Men å være en pappa er faktisk også ganske krevende. Har du sett for deg hvordan oppdra dette barnet? Hvordan tenker du å fordele oppgavene? Hva med bosituasjonen deres? Har du og hun økonomi til dette? Både sammen og hver for dere? 

Klarer du å ta deg av baby, mor, hennes barn (hvor er deres far?)  og hus om hun skulle bli helt sengeliggende? 

Anonymkode: a46d2...ec9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Forstår henne godt. Hun sier at svangerskap og spedbarnstiden er vanskelig og tøft for hennes helse. Og det er flere år man snakker om da. 

Å gå tilbake til bleiestadiet etter å ha så store barn, frister nok henne heller ikke. 
 

Å ønske å bli far, det høres sikkert vel og bra ut. Men å være en pappa er faktisk også ganske krevende. Har du sett for deg hvordan oppdra dette barnet? Hvordan tenker du å fordele oppgavene? Hva med bosituasjonen deres? Har du og hun økonomi til dette? Både sammen og hver for dere? 

Klarer du å ta deg av baby, mor, hennes barn (hvor er deres far?)  og hus om hun skulle bli helt sengeliggende? 

Anonymkode: a46d2...ec9

Jeg vet hvor dårlig og at hun har mye smerter i forbindelse med graviditet, hun har gjort det klart at jeg sannsynligvis står alene om alt mens hun er gravid. Jeg er involvert i barna hennes sine liv. Far er ikke så involvert, og barna ønsker ikke dra på samvær... når vi flytter sammen vil jo økonomien hennes bli bedre, og nå er økonomien trang, men hun greier jo forsørge seg og barna. 

Hun hat vært veldig klar på at hun blir veldig dårlig og har mye smerter så jeg sannsynligvis kommer til å stå alene gjennom graviditet og perioden etter. 

Jeg har jo ikke vært gjennom dette før så vet nok ikke helt hva jeg går møte, men når det gjelder oppdragelse tenker jeg vi burde kjøre oppdragelsesstilen hun har. 

Anonymkode: e1a97...fd6

[AnonymBruker]

Gift deg med henne 

Anonymkode: fea6d...7fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Gift deg med henne 

Anonymkode: fea6d...7fb

Planlegger å fri nær fremtid😁

Anonymkode: e1a97...fd6

[avent]

Men tilbake til det hi lurer på. Har dere feks felles økonomi ? Start der, skjønner at hun er redd for å bli alene med 3 barn og en liten trygd. 

1. Fift deg med henne

2. Ga felles økonomi

3. Ha hus / leilighet som felleseie. 

4. Ta ansvar for hennes barn, følg de opp.

[AnonymBruker]

avent skrev (1 minutt siden):

Men tilbake til det hi lurer på. Har dere feks felles økonomi ? Start der, skjønner at hun er redd for å bli alene med 3 barn og en liten trygd. 

1. Fift deg med henne

2. Ga felles økonomi

3. Ha hus / leilighet som felleseie. 

4. Ta ansvar for hennes barn, følg de opp.

Vi planlegger flytte sammen og gifte oss. Frieri og flytting i løpet av et år. Jeg rar del i husarbeid, jeg er med å handler inn mat osv. Barna hennes hjelper jeg til med allerede, de sier viber familie og de gleder seg til vi skal flytte sammen. Hva mener du med felles økonomi, alle penger i felles pott? Jeg eier hus fra før, hennes økonomi gjør jo at hun ikke får lån til å kjøpe hus/ kjøpe seg inn i mitt...

Anonymkode: e1a97...fd6

[AnonymBruker]

Jeg mener at hennes helse er viktigere enn ditt ønske om å få et barn til. Hvis hun kan bli enda dårligere av ett barn til, så vil det gå ut over de barna hun allerede har og deres forhold. 

Anonymkode: 3beb2...196

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg mener at hennes helse er viktigere enn ditt ønske om å få et barn til. Hvis hun kan bli enda dårligere av ett barn til, så vil det gå ut over de barna hun allerede har og deres forhold. 

Anonymkode: 3beb2...196

Kommer ikke til å forverre helsen hennes utover vansklig svangerskap, det hadde hun med de første og det var før hun ble ufør. Jeg er helt enig i at hennes helse kommer først. Om hun ikke ønsker å starte på nytt så gjør vi ikke det.

Anonymkode: e1a97...fd6

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Hun har barn som er 15 og 10 år gamle pluss at hun er ufør. Hun er redd for å bli alene med tre, synes det er vansklig å begynne på nytt når barna er så store og sier graviditet og spedbarnstiden er veldig tøft på hennes helse. Økonomi er også noe hun ser på som en utfordring. 

Jeg har ikke egene barn så ønsket meg å oppleve å bli far. Vi er begge 34 så noe vi må ta valg på snart. Hvordan kan jeg legge best mulig til rette og få henne til å føle seg trygg på å få et barn med meg? 

Anonymkode: e1a97...fd6

Er du forberedt på å ta full omsorg for barnet, hjem og ta alt av sykt barn dager osv? 

[AnonymBruker]

Hvilken sikkerhet gir det henne med ekteskap?

Anonymkode: e1a97...fd6

[avent]

On 8/2/2023 at 9:00 PM, avent said:

Men tilbake til det hi lurer på. Har dere feks felles økonomi ? Start der, skjønner at hun er redd for å bli alene med 3 barn og en liten trygd. 

1. Fift deg med henne

2. Ga felles økonomi

3. Ha hus / leilighet som felleseie. 

4. Ta ansvar for hennes barn, følg de opp.

Det er vel det som skremmer henne! Nå bor hun i et hus hun slipper og leie. Blir det slutt må hun flytte og leie en leilighet siden hun ikkje har høy nok inntekt til å kjøpe seg noe egent, å da har hun også et barn til..

Men ja felles økonomi er å alt av penger i en pott. Ikke at dere deler alt På 2 hvor du kan spare masse hver måned mens hun ikke engang kan kjøpe seg en kopp kaffe på cafe..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.8.2023 den 23.10):

Hun har barn som er 15 og 10 år gamle pluss at hun er ufør. Hun er redd for å bli alene med tre, synes det er vansklig å begynne på nytt når barna er så store og sier graviditet og spedbarnstiden er veldig tøft på hennes helse. Økonomi er også noe hun ser på som en utfordring. 

Jeg har ikke egene barn så ønsket meg å oppleve å bli far. Vi er begge 34 så noe vi må ta valg på snart. Hvordan kan jeg legge best mulig til rette og få henne til å føle seg trygg på å få et barn med meg? 

Anonymkode: e1a97...fd6

Hun er ufør, så om dere velger å få barnet har du som er i jobb egne rettigheter til permisjon og kan søke nav om å få hele permisjonen med barnet.

Anonymkode: 82c36...eeb