:til dere som valgte å ikke amme, hvorfor?

[AnonymBruker]

Hva gjorde til at du valgte å ikke ville amme?

Anonymkode: 2719c...aef

[AnonymBruker]

Med første var ammingen et slit fra dag en. Trodde aldri det skulle bli så ille, men jeg holdt ut fordi jeg ville amme barnet mitt. Fikk ikke nok melk. Ammet og pumpet døgnet rundt uten bedring. Følte meg som verdens mest mislykkede mor. Babyen gikk ned 500 g etter fødsel, og tok ikke igjen fødselsvekten sin før 6 uker etterpå. Da jeg begynte å gi mme. Alle disse følelsene oppi alt dette, jeg ammet og gråt og babyen gråt pga sult. Dette pågikk altså i 6 uker. Og det ødela dessverre mye for nyfødttiden. 

Derfor bestemte jeg meg allerede i graviditeten med nr 2, at jeg skulle prøve å amme, men hvis det ble det samme som sist så ville jeg ikke. Ammet nr 2 den første dagen for å gi henne råmelk, men avsluttet det på dag 2 når det knøt seg i hele kroppen bare hun ble lagt til brystet. Heldigvis hadde jeg jordmødre som støttet meg i det med andremann. 

Anonymkode: 9b794...da9

[AnonymBruker]

Jeg prøvde i tre uker, men stoppet. melkemengden tok seg aldri opp og vi måtte bruke mer og mer mme så vi fant ut at det ble bedre for alle om vi gikk over til mme 100%. Alt pumpestyr, flasker, vask og sterilisering, en unge som ville ha pupp men som ikke fikk tak fordi jeg har flate brystvorter, fikk heller ikke tak med ammeskjold (å ja, stramt tungebånd er utelukket). Allerede på barsel var det en sykepleier som så hvor dette kom til å gå, å hun var veldig god, trygget meg på at det ikke var noen undergang hvis jeg ville gi meg. Helsesykepleier hjemme anbefalte meg å gi meg, samboer støttet meg også i at jeg skulle gi meg. Jeg gikk helt i kjelleren av alt styret. Nyfødt tiden ble fullstendig ødelagt og jeg utviklet fødselsdepresjon med angst, og på grunn av dette utviklet jeg vegring mot babyen. Får vi flere barn skal jeg pumpe litt på sykehuset for å gi råmelk den første tiden på flaske, men etter det er det stopp. 

Anonymkode: 2dd36...1b6

[AnonymBruker]

Fordi jeg har en sykdom, hvor det var mer hensiktsmessig at vi gav flaske fra første stund, og at jeg fungerte som mamma. 

Anonymkode: 2a779...4c2

[AnonymBruker]

Jeg fikk skikkelig klaustrofobiske følelser av å amme. Var helt grusomt!
Prøvde i ca 6 uker med første, var mye hos helsesøster for å få hjelp. Ville så gjerne få det til. Men hele døgnet gikk til å grue seg til amming, tenke på amming, stresse osv. følte meg 1000 kg lettere i det jeg bestemte meg for å slutte. Fullpumpet noen uker før jeg trappet gradvis ned og gikk helt over på erstatning. 
 

med nr 2 prøvde jeg i ca to uker før jeg gikk over på pumping ig gradvis ned. 
 

venter nr 3, og jeg har fortsatt utrolig lyst til å få det til. Prøver igjen nå

Anonymkode: 2d426...2f6

[AnonymBruker]

Jeg har tatt brystreduksjon og på bakgrunn av journalen min ble jeg anbefalt å ikke amme.

Anonymkode: 15280...9d9

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke nok melk. 

Anonymkode: 6b453...d62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg hadde ikke nok melk. 

Anonymkode: 6b453...d62

Ville du amme da? 

Anonymkode: 2a779...4c2

[DildoShwaggins]

Fordi jeg ikke hadde lyst 

[AnonymBruker]

Hvorfor spør du om det. Mange grunner til ikke å amme. For noen er det psykisk påkjenning, noen pga muliget for at begge kan gi mat, noen pga manglende melk, noen pga smerter , noen pga for lite næring osv. Jeg tenker at uansett grunn , så blir ikke påkjenningen noe mindre av at det spm blir stilt i hytt og pine. Hvorfor ammer du ikke?

Holdt på i ca 7mnd. Da. Bestemte jeg meg for at nok var nok. Selvfølgelig er amming best om alt er ok. Men når det ikke er det, så er mme aldeles en flott oppfinnelse. 

Hver jævla amming var først og fremst et smertehelvete, de første minutter. Da ugen var 7mnd, hang ungen i puppen 24/7 hvis ikke var det hyl, i tillegg kom det tenner som gnisset som kniver. Jeg vet ikke om det var pga for lite næring eller om jeg ble brukt som smokk. Men antar det første. Fra å ha en egentlig enkel unge, som sov godt også på natt. Ble jeg en annen utgave av meg selv etter nesten 4 uker som konstant smokk. Jeg ble ikke noe bra menneske, og psyken var på vei rett ned i et mørkt hull. Og fungerte dårlig som mamma.  Da det å være smokk i 4 uker medførte kun små korte blunder. 

Joda, hadde noen kosestunder med ammingen. Men mest av alt grudde jeg meg til neste amming. Da det føltes som tusen nålestikk, hver gang barnet begynte å suge. Av og til så snerte fullt at tårene rant. Og jeg er en som nesten aldri gråter og iallefall ikke av smerte. Da er det ille. 

Så jeg slutta. Ungen ble god og fornøyd,  gikk rett i god soverutine ganske raskt. Ble vel mett, så da var ikke puppen så spennede,  og det gikk seg til med en gang. Jeg fikk sove, mørket forsvant, og jeg kunne bli en god og velfungeterende mamma igjen. Som også nå slapp å grue seg til neste amming. Hva andre skulle mene om mitt valg, driter jeg i. Det var det beste valget for meg og for barnet. Hadde ikke helsesøster insistert på ay det var en øke periode,  så hadde jeg gjort det mye tidligere,  før det gikk så langt. 

Jeg tenker de som velger amming eller ikke amming, gjør det ut fra eget ståsted og grundig vurdert hva som er best for dem. Plettfri amming er jo superfint og koselig og ikke minst mest lettvint. Men ikke alle gar set sånn. Og har man det ikke sånn, er man ikke mislykket alikevel. 

Å ta gode valg for seg og baby, da er man bare en god mor. Som ser behovet og dekker det 

Anonymkode: f6c37...487

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor spør du om det. Mange grunner til ikke å amme. For noen er det psykisk påkjenning, noen pga muliget for at begge kan gi mat, noen pga manglende melk, noen pga smerter , noen pga for lite næring osv. Jeg tenker at uansett grunn , så blir ikke påkjenningen noe mindre av at det spm blir stilt i hytt og pine. Hvorfor ammer du ikke?

Holdt på i ca 7mnd. Da. Bestemte jeg meg for at nok var nok. Selvfølgelig er amming best om alt er ok. Men når det ikke er det, så er mme aldeles en flott oppfinnelse. 

Hver jævla amming var først og fremst et smertehelvete, de første minutter. Da ugen var 7mnd, hang ungen i puppen 24/7 hvis ikke var det hyl, i tillegg kom det tenner som gnisset som kniver. Jeg vet ikke om det var pga for lite næring eller om jeg ble brukt som smokk. Men antar det første. Fra å ha en egentlig enkel unge, som sov godt også på natt. Ble jeg en annen utgave av meg selv etter nesten 4 uker som konstant smokk. Jeg ble ikke noe bra menneske, og psyken var på vei rett ned i et mørkt hull. Og fungerte dårlig som mamma.  Da det å være smokk i 4 uker medførte kun små korte blunder. 

Joda, hadde noen kosestunder med ammingen. Men mest av alt grudde jeg meg til neste amming. Da det føltes som tusen nålestikk, hver gang barnet begynte å suge. Av og til så snerte fullt at tårene rant. Og jeg er en som nesten aldri gråter og iallefall ikke av smerte. Da er det ille. 

Så jeg slutta. Ungen ble god og fornøyd,  gikk rett i god soverutine ganske raskt. Ble vel mett, så da var ikke puppen så spennede,  og det gikk seg til med en gang. Jeg fikk sove, mørket forsvant, og jeg kunne bli en god og velfungeterende mamma igjen. Som også nå slapp å grue seg til neste amming. Hva andre skulle mene om mitt valg, driter jeg i. Det var det beste valget for meg og for barnet. Hadde ikke helsesøster insistert på ay det var en øke periode,  så hadde jeg gjort det mye tidligere,  før det gikk så langt. 

Jeg tenker de som velger amming eller ikke amming, gjør det ut fra eget ståsted og grundig vurdert hva som er best for dem. Plettfri amming er jo superfint og koselig og ikke minst mest lettvint. Men ikke alle gar set sånn. Og har man det ikke sånn, er man ikke mislykket alikevel. 

Å ta gode valg for seg og baby, da er man bare en god mor. Som ser behovet og dekker det 

Anonymkode: f6c37...487

Du ammet jo i 7 mnd. Jeg tror ts spør helst de som ikke ammet. Og man kan spørre av ulike grunner, som for eksempel, gode nok grunner til å ikke amme selv. 

Anonymkode: 2a779...4c2

[AnonymBruker]

Med nr 1 slet jeg noe helt jævlig med ammingen. 

Babyen hadde lav fødselsvekt, og fikk i tillegg gulsott, og var kjempesvak. Han hadde bitte liten munn, og fikk ikke tak på mine store hovne brystvorter. I tillegg var jeg visstnok tungmelket, altså det var ekstra tungt å få ut melken. De travle ansatte på sykehuset var sykelig opptatt av at det ville være helt forferdelig å gi ham flaske, så de tvang ham på puppen med brutalt nakkegrep - og tadaa, ungen fikk brystvegring, og kjempet alt han kunne om han ble prøvd lagt til puppen. Han gnog på den så jeg hadde voldsomme blødende sår - og ingen "gode tips" fra verken helsesykepleier, jordmor, eller de på ammehjelpen hjalp. Det var intenst vondt. Siden han sprellet sånn, trengte jeg begge hendene for å få ham på puppen, og var avhengig av ammepute - ergo, vanskelig å amme ute blant folk.. Jeg slet også veldig med at brystvortene ble hvite og kjempevonde. Og med tette melkeganger. Siden ungen ikke klarte tømme brystet skikkelig, ble det klumper på klumper og betennelse på betennelse på betennelse. Måtte gå med svære ull-innlegg selv når det var 30 grader, den minste lille antydning av trekk på puppen ga betennelse. Og ungen la ikke på seg, så jeg fikk beskjed om at jeg MÅTTE pumpe og gi melk på flaske i tillegg, så jeg satt og pumpet og grein den lille tiden jeg hadde for meg selv - for ungen var selvsagt klistremerkebaby, og da er det pokker ikke lett å få pumpet når man er alene med ungen. Gikk til tider rundt og bar på ungen mens jeg hadde melkemaskinen festet på meg med pumpe-bh. 

Det var rett og slett helt jævlig. Det var så mye vondt, så mye kav, så mye fortvilelse, jeg ble så bundet.. 

Jeg fikk en skikkelig fødselsdepresjon. 

Da jeg var gravid for andre gang, fikk jeg heldigvis en annen helsesykepleier, som ga streng beskjed om at hvis ammingen gikk ut over min fysiske og psykiske helse, så skulle jeg ikke gjøre det. Og at sånn jeg hadde hatt det med førstemann overhodet IKKE var bra i det hele tatt, og at det var hårreisende at helsesykepleieren da hadde shamet meg da jeg ymtet frempå om at jeg ville slutte å amme.. 

Så jeg bestemte, i samråd med helsepersonell, at jeg skulle prøve å amme, men slutte med en gang om det ikke gikk. 

Anonymkode: 0612e...20f

[AnonymBruker]

Det er svært sannsynlig at jeg ikke kommer til å amme babyen jeg venter nå. 

Men kjenner på presset at jeg "burde", fordi det er det "beste".

Med nr 1 ville jeg gjøre alt rett. Jeg slet mye med smerter. Påkoblingen gjorde så vondt at jeg bet meg i hånda til den ble blå for å ikke å lage lyd. var slik i 5 mnd, før det grodde skikkelig. Slet MYE med tette melkeganger. 

Ammet i 11 mnd, og hatet det. Er ganske sikker på at det var med på å skade tilknytningen. For jeg hadde ingen positive assosiasjoner med babyen min. Slet også med andre ting (bekkenløsning, betennelse i føttene, leddsmerter osv). Så at baby lagde lyd=vondt. 

Jeg håper det ikke blir slik denne gangen, og jeg håper at jeg ikke kommer til å amme.

 

Anonymkode: 12ced...a98

[AnonymBruker]

Jeg bare lurer på dere som hadde lite melk, kuttet dere ammingen 100%? For det er jo sånn at selv dråper med morsmelk er gunstige. Altså ga dere MME og ammet litt i tillegg? 

Anonymkode: 1336f...586

[AnonymBruker]

Jeg ammet første i 10 mnd og det ødela hele babytiden. Baby hang på puppen 24/7, og det var sinnsykt smertefullt. Hadde åpne, blødende sår på puppene i flere måneder - og ingen kunne hjelpe. Var utallige turer til ammehjelp, helsestasjon, kuttet tungebånd etc etc. Baby ammet hver 2. time døgnet rundt, tok ikke flaske og jeg måtte bruke den lille tiden mellom amminger til sårstell og grue meg til neste. Gråt ved hver.eneste.amming. Det var helt jævlig. Jeg var ung, førstegangs og hadde en fødselsdepresjon - så jeg hørte på «fagfolk» som sa det skulle bli bedre og at amming var best uansett så «turde» ikke å gi meg. Det var et helt grusomt permisjonsår, jeg husker virkelig ingenting positivt fra det. Jeg husker bare fortvilelse, smerter og utmattelse. Puppene mine er rett og slett ikke laget for amming, for uansett hvor flott sugetak alle sa han hadde - var det grusomt vondt og sårene mine grodde aldri. Det var rett og slett helt jævlig. Brystvortene mine er permanent deformert etter det opplegget der, pga sår og arr.

Venter nå nr 2 og hun skal ikke ammes. Jeg skal ikke prøve en gang, i frykt for kopi av sist, flaskenekt osv. Jeg skal pumpe så langt det går (hadde veldig stor melkeproduksjon sist) og gi på flaske, men når/hvis produksjonen dabber av blir det MME videre. 

Anonymkode: 7ce36...1e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg bare lurer på dere som hadde lite melk, kuttet dere ammingen 100%? For det er jo sånn at selv dråper med morsmelk er gunstige. Altså ga dere MME og ammet litt i tillegg? 

Anonymkode: 1336f...586

Kuttet 100%. Det ble for mye mas å skulle pumpe hele tiden siden vesla ikke fikk tak, vaske utstyret, sørge for å ha nok rene flasker og flaskesmokker, sterilisere alt. Nei, ble mye mer kos med baby etter at vi ga f i ammingen. Det ble mye bedre for min del også. 

Anonymkode: 2dd36...1b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg bare lurer på dere som hadde lite melk, kuttet dere ammingen 100%? For det er jo sånn at selv dråper med morsmelk er gunstige. Altså ga dere MME og ammet litt i tillegg? 

Anonymkode: 1336f...586

Jeg delammet med første. Men om jeg skulle valgt igjen, skulle jeg gitt faen i det, og bare gitt mme. Rett og slett fordi ammingen og alt styret og all usikkerheten rundt om ungen fikk nok mat, var utmattende og ødela mye av babytiden. 

Anonymkode: 0612e...20f

[Gjest EmKay]

Jeg ammet, lenge også, så er jo ikke helt i målgruppen.

MEN, jeg er gravid nå og planlegger å delamme med neste, selv om ammingen gikk knirkefritt. 
Fikk et barn som overhodet ikke tok flaske, og som heller ikke ville ha fast føde før hun var nærmere året. Ble veldig låst hjemme, og det gjorde jobbing og jobbreiser veldig vanskelige. Jeg synes amming var veldig koselig og praktisk jeg alstå, men både jeg og far ønsker at han skal kunne bidra mer, og at det også skal kunne være mulig med barnepass mer enn 2-3 timer om nødvendig.

Pumping orker jeg ikke, så det blir MME i såfall. 

Men har venninner som har valgt å ikke amme fra dag 1, rett og slett fordi de ikke hadde lyst. Og det tenker jeg må være helt lov. 

[*blueberry*]

Jeg vil gjerne amme, men det blir nok ikke mulig for meg. Har medikamenter hvor det er anbefalt delamming/ koseamming på det meste. Man må gjøre det som passer best for sin egen situasjon. 

[AnonymBruker]

Prøvde men gjorde så vondt at jeg kastet opp. Holdt på en uke sånn med den første. Med nummer 2 begynte jeg aldri å amme.

Anonymkode: f154c...205