Fælt, men dette gjør at jeg ikke kan anbefale å bli mor

[AnonymBruker]

Man vokser med oppgaven, sies det. Jeg har vært sliten før, men nå føler jeg at verden faller sammen her. Jeg har en tenåring som sliter psykisk og som har mistet matlyst og som ikke vil snakke med oss voksne. Jeg er redd for at alt jeg gjør og sier, samt alt jeg ikke gjør og ikke sier skal gjøre det værre for henne. Det er utmattende og jeg unner ingen å ha det sånn som henne eller sånn som meg nå. Jeg er flau over å føle at dette er for vanskelig å takle. . 

Anonymkode: ed5df...5bc

[AnonymBruker]

Hvorfor er du flau? Har du tatt kontakt for å få hjelp, både for deg og barnet?

Anonymkode: 959d4...78c

[AnonymBruker]

100% enig. Jeg hadde nok ikke valgt å få barn om jeg kunne valgt om igjen.

Anonymkode: 64ff5...6db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor er du flau? Har du tatt kontakt for å få hjelp, både for deg og barnet?

Anonymkode: 959d4...78c

Jeg er flau for at jeg ikke har kontroll, og at jeg ikke har skjønt noe tidlig nok og at jeg ikk har fått hjulpet henne. Det er kun de siste ukene jeg har forstått noe. Har vært i kontakt med helsesøster på skolen, men hun har ferie. 

Anonymkode: ed5df...5bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er flau for at jeg ikke har kontroll, og at jeg ikke har skjønt noe tidlig nok og at jeg ikk har fått hjulpet henne. Det er kun de siste ukene jeg har forstått noe. Har vært i kontakt med helsesøster på skolen, men hun har ferie. 

Anonymkode: ed5df...5bc

Barn er utrolig til å skjule ting, det er ikke noe du skal legge på dine skuldre at du burde oppdaget før selv. Man har sjelden kontroll når det kommer til barn. Man kan tro man har det, men de er egne individer med egne følelser og tanker. Prøv å fokuser på at du tar tak i det nå, og at du hjelper nå. Dere er forhåpentligvis på riktig spor nå. 

Anonymkode: 959d4...78c

[AnonymBruker]

Har vært gjennom noe lignende. På skolen var det en veldig god miljøterapeut og helsesøster som hjalp veldig. Miljøterapeut fikk henne til og også gå til helsesøster, og videre ringte jeg fastlege og helsesøster sendte henvendelse til fastlegen. Veien gikk videre til BUP. Dette er noen år siden, men husker den utmattende følelsen. 

Jeg ville i din situasjon kontaktet fastlegen og tatt opp problemet og fått hjelp. Det er for mye fot deg å sitte med alene. Det er vanskelig å hjelpe noen som ikke ønsker hjelp, men plutselig er hun klar for det. 

Anonymkode: 5313d...0a9

[Lorieen]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er flau for at jeg ikke har kontroll, og at jeg ikke har skjønt noe tidlig nok og at jeg ikk har fått hjulpet henne. Det er kun de siste ukene jeg har forstått noe. Har vært i kontakt med helsesøster på skolen, men hun har ferie. 

Anonymkode: ed5df...5bc

Psykolog. Gå privat. Betal det det koster. 

[AnonymBruker]

Hvor lenge har jenta slitt uten at dete har merket det? 

Anonymkode: 52636...b60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

100% enig. Jeg hadde nok ikke valgt å få barn om jeg kunne valgt om igjen.

Anonymkode: 64ff5...6db

Kommentarer som dette forteller meg at du ikke burde vært mor i utgangspunktet.

Uansett elendighet så har jeg aldri angret.

 

Anonymkode: adea4...829

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kommentarer som dette forteller meg at du ikke burde vært mor i utgangspunktet.

Uansett elendighet så har jeg aldri angret.

Anonymkode: adea4...829

Kommentarer som dette forteller meg at du har svært lite empati med at noen kan angre og syns det er utrolig tøft, og at du har vansker med å se andres situasjoner enn din egen. Man kan like fullt ut være en god forelder selv om man angrer. Eller mener du det gjør deg til en dårlig mor? Det er også derfor mange ikke tør å dele at de angrer på å ha fått barn, for de møter på fordommer som dine. 

Anonymkode: 959d4...78c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kommentarer som dette forteller meg at du har svært lite empati med at noen kan angre og syns det er utrolig tøft, og at du har vansker med å se andres situasjoner enn din egen. Man kan like fullt ut være en god forelder selv om man angrer. Eller mener du det gjør deg til en dårlig mor? Det er også derfor mange ikke tør å dele at de angrer på å ha fått barn, for de møter på fordommer som dine. 

Anonymkode: 959d4...78c

Det er ikke det jeg sier. Jeg er fullt klar over at noen angrer og barnets andre forelder er en av de. Manglende empati for det, tja... det er utrolig trist at noen angrer på barna sine, men empatien går mest på barna det gjelder.

Ja, man kan sikkert fint oppdra et barn selv om man angrer men man vil aldri få det sterke båndet en forelder som forguder barna sine har. Det merker barnet enten du vil det eller ikke.

Egenskapen med å kunne se andres situasjoner enn min egen er grunnen til at jeg som far har kjempet med nebb og klør for barnet mitt, setter henne først uansett hva det måtte være og elsker henne over alt på jord uansett hva hun måtte finne på.

Jeg kan derimot ikke vise forståelse for at noen kan angre på barna sine. Det ligger rett og slett ikke i min natur og jeg er ufattelig glad for det.

Poenget mitt med at de som angrer på barna sine ikke burde hatt barn står, men dette er noe man umulig kan vite før man står i det.

 

 

Anonymkode: adea4...829

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Man vokser med oppgaven, sies det. Jeg har vært sliten før, men nå føler jeg at verden faller sammen her. Jeg har en tenåring som sliter psykisk og som har mistet matlyst og som ikke vil snakke med oss voksne. Jeg er redd for at alt jeg gjør og sier, samt alt jeg ikke gjør og ikke sier skal gjøre det værre for henne. Det er utmattende og jeg unner ingen å ha det sånn som henne eller sånn som meg nå. Jeg er flau over å føle at dette er for vanskelig å takle. . 

Anonymkode: ed5df...5bc

Vet du i det hele tatt hva som plager jenta? Å vokse i rollen som foreldre handler også om å stå støtt når det stormer som verst. Det er aldri enkelt å være foreldre og ingen barn er like, derfor skaper man veien mens man går, men det viktigste tror jeg, er at du beviser at du er en trygg rollemodell. Pøs på med komplimenter og fortell henne hver dag hvor mye hun betyr for deg.
Har hun noen venninner? 

Anonymkode: a0521...2f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Kommentarer som dette forteller meg at du ikke burde vært mor i utgangspunktet.

Uansett elendighet så har jeg aldri angret.

 

Anonymkode: adea4...829

Men samtidig så sier du at du at du fraråder å bli mor. 

 

Anonymkode: 94713...ffb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Man vokser med oppgaven, sies det. Jeg har vært sliten før, men nå føler jeg at verden faller sammen her. Jeg har en tenåring som sliter psykisk og som har mistet matlyst og som ikke vil snakke med oss voksne. Jeg er redd for at alt jeg gjør og sier, samt alt jeg ikke gjør og ikke sier skal gjøre det værre for henne. Det er utmattende og jeg unner ingen å ha det sånn som henne eller sånn som meg nå. Jeg er flau over å føle at dette er for vanskelig å takle. . 

Anonymkode: ed5df...5bc

Det kan hende du er i en vanskelig fase nå og det er helt vanlig. Ingen grunn til å være flau for det.

Har du noen å støtte deg på når ting er tøft?

Jeg kan anbefale:

- Barne og familiehjelpen for støtte til både deg og barnet i vanskelige faser. Er du heldig har de plass på lavterskeltilbud i din kommune. Alternativt kan du kontakte barneverntjenesten og spørre om de kan gi deg et slikt kurs.

- COS kurs kan enten melde deg på gruppekurs privat eller få en til en via barneverntjenesten.

- Tankevirus kurs kan du fint melde deg på privat. Veldig stor nytte i dette når barnet nærmer seg tenårene.

- Livskrisehjelpen er en akutt psykologtjeneste gjerne i regi av legevakt. Helt super å benytte seg av om du har tvil om deg selv. Samtale med en ukjent og bekreftelser og omtanke kan gjøre underverker.

- Er du alene med barnet mye alene med barnet kan jeg anbefale Enestående familier. Her kan du treffe andre i lignende situasjoner, bygge nettverk, være med på aktiviteter med mer. Anbefales!

Anonymkode: adea4...829

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men samtidig så sier du at du at du fraråder å bli mor. 

 

Anonymkode: 94713...ffb

Jeg er ikke TS

Anonymkode: adea4...829

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men samtidig så sier du at du at du fraråder å bli mor. 

 

Anonymkode: 94713...ffb

Dette er ikke ts, han har allerede skrevet at han er en far.

Anonymkode: 3c053...83e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det kan hende du er i en vanskelig fase nå og det er helt vanlig. Ingen grunn til å være flau for det.

Har du noen å støtte deg på når ting er tøft?

Jeg kan anbefale:

- Barne og familiehjelpen for støtte til både deg og barnet i vanskelige faser. Er du heldig har de plass på lavterskeltilbud i din kommune. Alternativt kan du kontakte barneverntjenesten og spørre om de kan gi deg et slikt kurs.

- COS kurs kan enten melde deg på gruppekurs privat eller få en til en via barneverntjenesten.

- Tankevirus kurs kan du fint melde deg på privat. Veldig stor nytte i dette når barnet nærmer seg tenårene.

- Livskrisehjelpen er en akutt psykologtjeneste gjerne i regi av legevakt. Helt super å benytte seg av om du har tvil om deg selv. Samtale med en ukjent og bekreftelser og omtanke kan gjøre underverker.

- Er du alene med barnet mye alene med barnet kan jeg anbefale Enestående familier. Her kan du treffe andre i lignende situasjoner, bygge nettverk, være med på aktiviteter med mer. Anbefales!

Anonymkode: adea4...829

Jeg glemte at det du skriver ellers er klassisk tenåring. Det blir bedre, men søk hjelp til å takle det. COS kurs høres riktig ut for deg. Her får du lært deg mye inkludert verktøy som kan gjøre deg mye mer rustet til det du har i vente.

Anonymkode: adea4...829

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

kan derimot ikke vise forståelse for at noen kan angre på barna sine. Det ligger rett og slett ikke i min natur og jeg er ufattelig glad for det.

Jeg er ikke ts, men for meg er det å angre på barnet/barna og å angre på å bli forelder to litt forskjellige ting. Førstnevnte kan handle mer om å mislike/ikke ville ha barn eller lignende, sistnevnte handler mer om mislykketheten man føler på som forelder, og at barnet/barna som man elsker så høyt, fortjener bedre enn det man selv kan gi.

Anonymkode: 14acf...75d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Det er ikke det jeg sier. Jeg er fullt klar over at noen angrer og barnets andre forelder er en av de. Manglende empati for det, tja... det er utrolig trist at noen angrer på barna sine, men empatien går mest på barna det gjelder.

Ja, man kan sikkert fint oppdra et barn selv om man angrer men man vil aldri få det sterke båndet en forelder som forguder barna sine har. Det merker barnet enten du vil det eller ikke.

Egenskapen med å kunne se andres situasjoner enn min egen er grunnen til at jeg som far har kjempet med nebb og klør for barnet mitt, setter henne først uansett hva det måtte være og elsker henne over alt på jord uansett hva hun måtte finne på.

Jeg kan derimot ikke vise forståelse for at noen kan angre på barna sine. Det ligger rett og slett ikke i min natur og jeg er ufattelig glad for det.

Poenget mitt med at de som angrer på barna sine ikke burde hatt barn står, men dette er noe man umulig kan vite før man står i det.

 

 

Anonymkode: adea4...829

Du har foreldre som forguder barna som er håpløse foreldre, og du har foreldre som kan angre på barna som kan være fantastiske foreldre. Jeg tror ikke de som blir forguder føler det på kroppen om de vokser opp med en dårlig oppvekst. Du kan elske så mye du vil, men kjærlighet er ikke alt. 

Anonymkode: 959d4...78c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Dette er ikke ts, han har allerede skrevet at han er en far.

Anonymkode: 3c053...83e

Jeg kan ikke scrolle meg gjennom hvert innlegg for å se om TS kanskje ikke er "mor"  
Må forholde meg til overskrift og hva som står i hovedinnlegg. 

Anonymkode: 94713...ffb