Er jeg urimelig? -Konsekvenser tenåring

[AnonymBruker]

Trenger virkelig råd her. Ble virkelig langt, selv om jeg har prøvd å holde det kort 😅

Men håper noen kan lese å svare på om jeg "mishandler" gutten min med konsekvensene jeg gir?

Har en gutt som nettopp har fylt 17 år som etter min mening driver med ting som ikke er ok.

Han har det siste året skiftet venner, og gamle venner har uttalt til meg at de har mistet kontakten med han pga det dårlige miljøet han henger i.

Dette er gutter som driver med kriminalitet. Selger og bruker hasj, biltyveri, båttyveri, flere slagsmål, episode med knivstikking, kjøring uten førerkort, kjøring i ruspåvirket tilstand osv osv.

Har et par instutisjoner i kommunen hvor de verste av de verste, som er gitt opp alle andre steder,blir plassert. Såkalt forsterket enetiltak. Det at de sender disse til vår lille bygd, har gjort at ungdomsmiljøet nå har blitt veldig mye tøffere, og ungdommene her inkludert min sønn, har nå fått "kontakter" og "kjente" i samme miljø over hele Norge, grunnet disse institusjonensungdommene.

En av guttene som bodde på institusjon har nettopp blitt flyttet ut av kommunen ( til en kommune 40 min unna) etter å ha drevet med salg av narkotika, tyverier, hærverk vold og trusler i lang tid. Han ble flyttet etter at saken om han ble tatt opp på Stortinget etter stort press fra innbyggere, politi og andre da han truet en barnefamilie på livet mens han stod utenfor huset dems og hugget i veggen med kniv, etter at han fikk tilsnakk for å ha stjålet båten deres. Politiet har i ettertid uttalt at dette var en 16 åring med et alvorlig rulleblad som ikke skulle vært ute blandt folk.

Og dette var ble god kompis av min sønn mens han var her..😢

Har sagt til min sønn at jeg ikke tolererer slike venner, og at jeg er alvorlig redd for han.

Han har adhd, og er veldig rastløs og impulsiv, og konsekvenstenking er totalt ikke eksisterende.

Idet siste har han flere ganger sneket seg ut om nettene, kjørt mopedbil uten lappen osv. Han lyver om hvor han er og hvem han er med hele tiden, kan ikke stole på han i det hele tatt.

Har ikke blitt tatt for noe som jeg vet, men fant mye bekymringsfullt når jeg gikk gjennom telefonen hans, samt at han nettopp fikk en digital lommevekt i posten. 

Han driver ikke med baking, så var nok tiltenkt helt annet bruk...

Har nå gitt han klar beskjed om at han, pga alle løgner, har mistet friheten i en ubestemt periode. For meg så kommer friheten med ærlighet, det vet han. Han har nå veldig begrenset og innskrenket mulighet til å bevege seg rundt.

Har tidligere fått flere sjanser, og sist gang han ble tatt i ugreie ting, fikk han klar beskjed om at neste gang ble det full begrensning på alt. Og selvfølgelig ble det en neste gang, og har nå innført full begrensning.

Får lov til å trene og jogge, og kan ha besøk av kompiser her hjemme, og foreløpig er det uaktuelt å henge rundt, som han har pleid før. Har sagt til han at jeg ikke lenger klarer alle disse løgnene, at han sniker seg ut osv, og at om ikke han snur og begynner å få livet på rett kjøl, samt bygger opp tillit og følger mine regler, så må jeg gå til barnevernet. Har ikke krefter eller kompetanse til å sitte med ansvaret lenger, etter alt det jeg har funnet ut.

Dette snakket vi om igår, og denne "straffen" har han hatt i to dager. Alikevel presterte han å hoppe ut av vinduet inatt, hadde visst bare gått seg en tur, for han ble gal av å sitte i "fengsel". Ikke vet jeg hva han har gjort, men at han velger å stikke av på natta etter den alvorspraten vi har hatt, og etter at jeg har sagt at jeg har fått helt nok, det viser at han har null respekt.

Nå har han det visst veldig vondt pga alt som har skjedd, og kjæresten har spurt om han kan få komme til henne noen timer for å komme seg ut av huset, for han trenger det nå.

(Kjæresten har også vært med på praten, så hun er godt opplyst. Hun får være her så mye hun vil, også overnatte, så han er ikke alene. Men idag fikk han beskjed om at han ikke fikk ha overnatting av henne på noen dager heller, siden de snek seg ut i natt. Tror ikke hun heller ønsker at han skal henge med disse, men hun er i mine øyne med på å muliggjøre det når han stikker av og er ute hele nettene når de sover hos henne, og hun lot han få låne hennes mopedbil, som han ikke har lappen til å kjøre. Samt at hun dekker opp og lyver for han når det trengs)

Jeg er vandt til de tåredryppende historiene hans når han ikke får det som han vil, og ønsker bare å si nei.

Men er jeg veldig urimelig da? Tenker at etterhvert må jeg slippe opp og finne løsninger der han kan komme seg ut med andre, men samtidig under kontroll. Men mener at han ikke har vondt av å kjenne at denne gangen mener jeg alvor.

Er jeg sykt urimelig? 

 

 

Anonymkode: b4a20...a5d

[laviniabcn79]

jeg ville kontaktet barnevern/politi for hjelp. 

hjelper ikke låse han inne.. eller flytte/få han ut av miljøet. men han må jo ville selv også. men all den tid han kun er 16 år, ville jeg brukt ressursene du har rundt deg. når han er 18 får du ikke gjort en meter..

[AnonymBruker]

Her tenkte jeg at jeg skulle komme med noe kjempesmart helt til jeg leste innlegget. Jeg støtter tidligere svar. Du trenger hjelp til å håndtere dette.

Anonymkode: 0504f...349

[AnonymBruker]

Jeg hadde kontaktet bvt for å høre om det finnes ressurser. Ikke vent til han blir 18 og «voksen». 
 

Jeg syns ikke du er urimelig en plass.

Anonymkode: 1cf96...6af

[AnonymBruker]

Jeg hadde flyttet på hytta. Og bedt alle mulige instanser om hjelp. Tipper det er mer hjelp å få i landlige kommuner enn i Oslo. 

Anonymkode: 3b85f...1d1

[ESFP]

Jeg synes ikke du er urimelig, det må være ekstremt krevende å stå i din situasjon, og du har sikkert mye frykt for fremtiden. Det er vanskelig når han er 17. Tiden går fort og plutselig blir han 18. Men så lenge han bor under ditt tak og du er økonomisk ansvarlig for ham, må han følge dine husregler.

[AnonymBruker]

Er ikke redd for å kontakte barnevernet, har allerede hatt en dialog med både de og politi, som syntes jeg hadde en god tilnærming, og at jeg skulle prøve å få han på bedre tanker å ta kontakt om det ikke gikk.

Om det ikke blir en endring, er BV og midlertidig plassering neste steg, for jeg har ikke helse eller kapasitet, eller nok kunnskap om det skulle utarte seg mer.

Han er egentlig en flott gutt, sportslig og arbeidssom. Men har slutta med sport nå som han har skifta miljø.

Min plan er å få han tilbake til sporten eller andre interesser, hvor han kan omgåes andre. 

Men for å få han tilbake i rett spor må han holdes borte fra sentrum og det å henge rundt..

Og da er det helt nødvendig å "stenge" han inne, eller gi strenge restriksjoner på hvor han kan gå og når han får være ute.

Fornuften i meg sier at ingen har vondt av slike restriksjoner en periode, og at dette er noe han var klar over ville skje om han ikke fulgte reglene, men samtidig så er jeg redd for å "skade" han. Han er allerede "veldig deprimert" og sliter etter 2 dager uten frihet. (Får være med oss på bading, jobbing, handling og rundt forbi, samt han er med kjæresten hele tiden, så han er ikke innelåst på rommet 24 t i døgnet. Får bare ikke lov til å "henge" rundt og gjøre som han vil")

Jeg vet jo at han spiller på det for å gi meg dårlig samvittighet, så trengte bare å høre fra andre at det er helt innafor som mor å begrense en ungdom som tar så dårlige valg for seg selv 😊

Tente også åå vise han tråden..

Anonymkode: b4a20...a5d

[AnonymBruker]

Han er heldig som har en forelder som ikke gir ham opp! Altfor mange unge har ikke dette og han trenger din omsorg på denne måten. Depresjonen hans grunnet husarrest er heller en variant av frustrasjon. Han trenger å få hjelp til å takle følelser. Har selv en sønn som hadde adferdsproblemer i den alderen med udiagnostisert adhd som han fikk utredning på først som voksen. Vi var konsekvente og tydelige og han takker oss nå. Han studere og klarer seg fint men trengte noen år ekstra på å ta ansvar for livet sitt. Stå på!

Anonymkode: 96688...055

[MollyJones]

Jeg ville prøvd å fått han med på laget ved å snakke og reflektere om hva han vil:

Har han noen drømmer og håp for framtiden? 

Spør han hvor han vil være om ti år - hva han vil jobbe med, om han vil ha barn, hvilke type kone vil han ha, hvilke verdier vil han ha i livet sitt. 

Om han fortsett i dette sporet han er i nå - vil han oppnå målene sine? Hvor vil han da være om ti år?

Om han vil oppnå målene sine - hvilke ting bør han endre på nå?

Jeg ville også prøvd å fått han til å være ærlig om hvorfor han trekkes mot dette miljøet - er det spenning? mangler han dopamin? Kan dette byttes ut med noe? Risikosport av noe slag? Få han inn i et motorsportmiljø, eller fallskjermhopping - noe som gir han spenningen uten å ødelegge sjanser for et "fornuftig" liv. Kjenner du noen som holder på med noe slikt som kan "ta han litt i øra" og dra han med seg. 

Tenker på folk som Glenn Solberg og Frank Løke - dette er folk som ville falt utenfor om de ikke hadde hatt sport og trenere som dro dem i riktig retning. 

Er det noe han drømmer om, som du kan tilby han om han holder seg unna dette miljøet?

Og til slutt - han tar sine valg her i livet. Du kan prøve å hjelpe han inn på riktig vei, men om han velger en annen vei betyr det ikke at du har mislykkes - men at han valgte noe annet. 

Jeg synes også Marco Elstafadi har endel fornuftig å komme med når det gjelder dette temaet. 

 

[ESFP]

Nå vet jeg ikke om du jobber, men kan du søke om pleiepenger eller noe for å bevare egen helse og slippe å komme dit at han blir plassert i BVT? 

Klart det er vanskelig å bli fratatt frihet. Du har tatt fra ham frihet fordi han har gjort ting som er ulovlig. Det vil bli enda vanskeligere for ham å bli fratatt friheten av det offentlige om det eskalerer og han gjør ting som er enda mer ulovlig. 

 

[AnonymBruker]

Nei, du er ikke urimelig, dette kan jo gå skikkelig galt. Jeg ville kontaktet politiet og bedt om samtaler med dem, sammen med gutten din. De kan være veldig fine å snakke med. I tillegg ville jeg ha prøvd å finne ut, som en skriver over her, hvorfor han trekkes mot dette miljøet og hva som skal til for å få ham ut av det. .

Jeg synes også det var en god ide å foreslå ekstremsport. Du kan jo også ta kontakt med folk som har kommet seg ut av slike miljøer og som jobber forebyggende i dag. Kanskje de har noen tips?

Anonymkode: 31af1...0c2

[AnonymBruker]

Jeg ville kontaktet barnevern og politi, og spurt om råd. Når han er 18 kan det være for sent. Om mulig ville jeg flyttet til et roligere område. 

Anonymkode: acf42...0ba

[AnonymBruker]

Siden jeg var den gutten og litt verre selv så vil jeg tro at mammas strenge linje neppe hjelper. Det kan nok fort bare gjøre det verre. Mine foreldre forsøkte det samme etter at andre foreldre i samme gjeng ville at de skulle samarbeide. Det fungerte ikke for å si det sånn. 

Kunne han fått seg en jobb hvor det ble litt penger? Det kunne kanskje fått vekk fokuset noe og holdt ham unna bøsset. 

Anonymkode: 5cb09...6fa

[AnonymBruker]

Legger til at for noen kan kampsport være et godt alternativ. Bokseklubber har reddet mange gutter fra gata. 

Anonymkode: acf42...0ba

[Nutz]

Dette er vanskelig. Jeg har endel bekjente som jobber med ungdommer med denne typen livsstil. De jobber på fritidsklubber og har vært gjennom det samme selv og kjenner til miljøet. De gir dem et sted å være og noe å gjøre på. De kommuniserer godt med ungdommen uten å være belærende. Dette vet jeg har hjulpet mange.

Jeg tror ikke du klarer å håndtere dette på egenhånd og jeg tror heller ikke barnevernet vil gjøre det bedre. Å sperre han inne fungerer åpenbart ikke og siden han sniker seg ut fører dette til en ond sirkel hvor du straffer enda hardere og han fortsetter å stikke av og bli sint på deg.

Har du mulighet til å kontakte foreldrene til de andre ungdommene og ta et møte med dem for å se om dere kan få gjort noe sammen? Dersom dere står samlet vil kanskje ting bli lettere å gjennomføre.

[MildeMarie]

Du er ikke urimelig. Du er smart, du skjønner at det er nå som gjelder. 
At han blir deprimert er ikke så rart, det kan jo også komme av litt ulike ting og ikke bare at han ikke får treffe akurat de «verste» vennene. 
 

Støtter å skaffe hjelp  

Sjekk ut windjammer-prosjektet?

Masse lykke til❤️

[AnonymBruker]

Huff så vondt å lese! Har noe lik situasjon med min lillebror… eneste tipset jeg har er som mange over skriver: Fort deg før han blir 18!!! Da er det ingenting du kan gjøre!

Anonymkode: 8e1c6...3d7

[AnonymBruker]

Tusen takk for gode råd, alle sammen. Godt å høre jeg ikke er helt på bærtur ihvertfall 😊

Han jobber som lærling i en fysisk tung jobb, da han har veldig mye energi er det godt for han. Tjener også egne penger da, så det er han fornøyd med.

Har spillt fotball 5 dager i uken, pluss jogget og trent hverdag utenom frem til for et år siden. Da droppa han ut og valgte å heller henge med nye venner.

Har en sport igjen som han er veldig god i, men der er det bare trening en gang I uka. Kommet på landslaget, så om han ønsker å satse må det mye mer trening til. Dette er en typisk hard/tøff sport, som nok gir han godt med adrenalin. Men jeg har sagt nå at han får ta et valg, for om han fortsetter i miljøet han er nå, blir det ikke aktuelt at han skal representere Norge og være et forbilde for yngre barn. Det passer rett og slett ikke sammen.

Så håper at jeg kan klare å få fokuset hans vekk fra dette miljøet ved å begrense mulighet for kontakt med de, og samtidig hjelpe han til å finne igjen treningsmotivasjon, og holde ham opptatt med det 😊

Anonymkode: b4a20...a5d

[AnonymBruker]

Jeg ville heller flyttet til et roligere område fremfor å gi han opp. Flytt langt unna dette dårlige miljøet. Vis han at verden har mer å by på enn kriminalitet og dårlige venner. 

Anonymkode: cceb5...e98

[AnonymBruker]

Tror dessverre ikke du gjør det bedre med å stenge han inne, tvert imot. Skjønner du har mest lyst til det men tenker du taper på det. Ville latt han være ute men innetid til kl 22 feks

Anonymkode: 175c0...532