Jeg lurer på om jeg har en diagnose, men tør ikke utrede meg

[AnonymBruker]

Når jeg var 4-5 år så hadde jeg en merkelig opplevelse i søvne. En slags demon skikkelse besøkte meg på natten, og jeg hoppet opp og ned med øyene lukket igjen og hylskrek. Foreldrene mine sa det foregikk lenge hver eneste natt, og at de ikke visste hva som skjedde. Jeg husker vagt at jeg så en slags demon på rommet mitt og ble livredd. I ettertid som barn så hadde jeg mange slags fantasivenner, mulig fordi jeg hadde få ekte da jeg var veldig sjenert og var et mobbeoffer som barn. Men greia er at de er enda med meg i dag, bare andre voksne "folk". Jeg har av og til lurt på om det ikke er mitt hodet som skaper dem, men at det er noen slags ånder. Det er bare hyggelig vesener i såfall. Jeg "snakker med dem i hodet mitt til tider, men ikke noe sånn at jeg føler meg gal. De er mer som en støtte ofte i vanskelige perioder. 

Tilbake til denne demonen jeg opplevde som barn. Jeg lurer på om noe har vært med meg i alle år på en måte. Jeg føler at jeg i alle år til den dag i dag jeg er 32 år, skyver bort noe. En slags stemme kommer frem noen ganger, men den høres ut som min egen. Stemmen prøver å få meg til å føle meg usikker og redd. Den gir meg også fæle bilder om ting som evt kan skje med de jeg er glad i osv. 

Jeg har også en rar greie med at jeg i mange år har følt på meg ting som skal skje. Jeg har tenkt det det er en veldig god magefølelse, men noen ganger føler jeg meg direkte synsk. Jeg føler jeg også har opplevd en del uforklarlig hendelser. 

Nå tenker dere kanskje at jeg høres gal ut, men jeg klarer meg fint i hverdagen og blir ikke særlig preget av noe av dette, men jeg lurer av og til hva det er. Er jeg egentlig psykisk syk eller hva er det? Jeg er redd for å bli stemplet som noe hvis jeg utredes når jeg sånn sett har det greit. Jeg har også barn, så jeg er såklart redd for å høres gal ut. 

Men jeg lurer av og til på hva det er meg meg, mulig jeg kanskje bare er litt rar? Jeg funker som sagt fint i samfunnet, som mor og menneske. Hva tenker dere? 

Anonymkode: 58151...632

[Sofakona]

Har du vært hos en psykolog? Kan det være barn traumer? 

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (2 minutter siden):

Har du vært hos en psykolog? Kan det være barn traumer? 

Nei, jeg har ikke det. Jeg har vært redd for å snakke om det. Men jeg har mange ganger tenkt at jeg skulle gjort det. Mulig det er traumer, jeg vet ikke.

Anonymkode: 58151...632

[AnonymBruker]

Har en mann som har vært med meg i alle år. Noen av oss har en overaktig fantasi. Ikke noe unormalt med det.

Det med å føle ting skal skje er naturlig. Det gjør veldig mange mennesker.

Anonymkode: 0c3d5...03c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har en mann som har vært med meg i alle år. Noen av oss har en overaktig fantasi. Ikke noe unormalt med det.

Det med å føle ting skal skje er naturlig. Det gjør veldig mange mennesker.

Anonymkode: 0c3d5...03c

Ja, kanskje jeg bare har en god fantasi og at mye er naturlig for mange. Godt å tenke at det kanskje bare er det 😊 

 

Anonymkode: 58151...632

[Bombasi]

Kunne alltids vært lurt å ta seg en tur til psykolog for å få en forklaring. 

Problemet er at du er avhengig av å treffe en god psykolog for å få best mulig forklaring på en skånsom og faglig måte. Ender du opp hos en middelmådig eller dårlig psykolog, så kan du bli gaslightet og/eller at du ender opp med overdramatiske diagnoser og muligens voldsomme (og unødvendige) behandlinger. 

Det er ikke sikkert du er psyk, men feil psykolog kan gjøre deg psyk, om du skjønner. 

Du sier du klarer deg fint, ikke er særlig preget og ellers er normal og lever normalt. I fare for å bli overdrevent psykologisert av en psykolog, så ville jeg latt være og heller sett ting an. Forverrer ting seg eller at du får andre problemer, da ville jeg sett på utredning som mer aktuell.

Endret 1. august 2023 av Bombasi

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Når jeg var 4-5 år så hadde jeg en merkelig opplevelse i søvne. En slags demon skikkelse besøkte meg på natten, og jeg hoppet opp og ned med øyene lukket igjen og hylskrek. Foreldrene mine sa det foregikk lenge hver eneste natt, og at de ikke visste hva som skjedde. Jeg husker vagt at jeg så en slags demon på rommet mitt og ble livredd. I ettertid som barn så hadde jeg mange slags fantasivenner, mulig fordi jeg hadde få ekte da jeg var veldig sjenert og var et mobbeoffer som barn. Men greia er at de er enda med meg i dag, bare andre voksne "folk". Jeg har av og til lurt på om det ikke er mitt hodet som skaper dem, men at det er noen slags ånder. Det er bare hyggelig vesener i såfall. Jeg "snakker med dem i hodet mitt til tider, men ikke noe sånn at jeg føler meg gal. De er mer som en støtte ofte i vanskelige perioder. 

Tilbake til denne demonen jeg opplevde som barn. Jeg lurer på om noe har vært med meg i alle år på en måte. Jeg føler at jeg i alle år til den dag i dag jeg er 32 år, skyver bort noe. En slags stemme kommer frem noen ganger, men den høres ut som min egen. Stemmen prøver å få meg til å føle meg usikker og redd. Den gir meg også fæle bilder om ting som evt kan skje med de jeg er glad i osv. 

Jeg har også en rar greie med at jeg i mange år har følt på meg ting som skal skje. Jeg har tenkt det det er en veldig god magefølelse, men noen ganger føler jeg meg direkte synsk. Jeg føler jeg også har opplevd en del uforklarlig hendelser. 

Nå tenker dere kanskje at jeg høres gal ut, men jeg klarer meg fint i hverdagen og blir ikke særlig preget av noe av dette, men jeg lurer av og til hva det er. Er jeg egentlig psykisk syk eller hva er det? Jeg er redd for å bli stemplet som noe hvis jeg utredes når jeg sånn sett har det greit. Jeg har også barn, så jeg er såklart redd for å høres gal ut. 

Men jeg lurer av og til på hva det er meg meg, mulig jeg kanskje bare er litt rar? Jeg funker som sagt fint i samfunnet, som mor og menneske. Hva tenker dere? 

Anonymkode: 58151...632

Det første som du opplevde som barn høres ut som søvnparalyse eller nattskrekk. Det trenger ikke å ha vært så unormalt. Kan ikke svare for det andre. 

Anonymkode: 6e33c...d30

[AnonymBruker]

Søvnparalyse:

Har du våknet og ikke greid å røre på deg - og kjennes det ut som om det er en engel, et romvesen eller kanskje en djevel i rommet? Nærmere åtte prosent av oss opplever søvnparalyse.

https://forskning.no/psykologi-sovn/sa-vanlig-er-sovnparalyse/741905

Anonymkode: 58d6c...148

[AnonymBruker]

Enig i at feil psykolog kan komme med en feil vurdering. Men én god psykolog kan gjerne hjelpe med å enten nøste opp i en eventuell bakenforliggende årsak, eller gi en forklaring på hvorfor noen kan oppleve dette?

Tenker uansett at det viktigste er hvordan du har det med deg selv  og hvordan du opplever at det påvirker deg. Vil du ha hjelp til å forstå mer trengs det kanskje noen som kan gå inn i det med deg?

Anonymkode: 9d892...9ef

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker said:

men jeg klarer meg fint i hverdagen og blir ikke særlig preget av noe av dette, men jeg lurer av og til hva det er.

Og derfor skal du ikke til psykolog.. Får være måte på hva man skal bruke ressurser på. 

 

Anonymkode: 6df33...9a9

[AnonymBruker]

Går du til psykolog kan jeg nesten garantere at du får en diagnose. 
men intuitivt tror jeg ikke du har det. 
Ville nok i første omgang kontaktet en dyktig klarsynt, healer eller sjaman. 
De tror jeg vil kunne hjelpe deg mye. 
Hvis du ikke finner svar der så kan du vurdere psykolog. Men som sagt- jeg tror ikke dette er psykisk, men spirituelt. 

Anonymkode: 8278b...fc5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Går du til psykolog kan jeg nesten garantere at du får en diagnose. 
men intuitivt tror jeg ikke du har det. 
Ville nok i første omgang kontaktet en dyktig klarsynt, healer eller sjaman. 
De tror jeg vil kunne hjelpe deg mye. 
Hvis du ikke finner svar der så kan du vurdere psykolog. Men som sagt- jeg tror ikke dette er psykisk, men spirituelt. 

Anonymkode: 8278b...fc5

Tull. Jeg går til psykolog. Har fortalt om min "mann" og at jeg tror det er overaktiv fantasi og det var psykologen enig i. Får ikke en diagnose for det. 

Annbefale mennesker som utnyttet andre for egen vinning derimot, det kan du.

 

Anonymkode: 0c3d5...03c

[AnonymBruker]

Det er vanlig for barn å ha fantasivenner og oppleve merkelige ting i søvne, f. eks. natteskrekk. Følelsen av å skyve bort noe og den interne stemmen kan knyttes til indre konflikter eller undertrykte følelser. Opplevelsen av å forutse ting kan være intuisjon. Det er ikke nødvendigvis tegn på psykisk sykdom (men kan jo være).

Anonymkode: 490a6...31a

[AnonymBruker]

Nå kan man ikke utgi seg for å være helsepersonell på dette forumet, så det gjør jeg såklart ikke. Men dette er temaer jeg er innom i min jobb. Jeg synes det høres ut som at du hadde søvnparalyse som barn og som andre nevner at du har veldig aktiv fantasi. Skulle det helt mot noe diagnostisk er det jo mot psykosespekteret, men beskrivelsene dine er godt innenfor normalen og det aller viktigste er om din realitetsorienterende evne er intakt, og det virker som den er. Så så lenge du ikke opplever det som funksjonsnedsettende eller plagsomt ville jeg ikke tenkt at det er noe du trenger å følge opp hos psykolog 😊

Anonymkode: 8c0f4...428

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Enig i at feil psykolog kan komme med en feil vurdering. Men én god psykolog kan gjerne hjelpe med å enten nøste opp i en eventuell bakenforliggende årsak, eller gi en forklaring på hvorfor noen kan oppleve dette?

Tenker uansett at det viktigste er hvordan du har det med deg selv  og hvordan du opplever at det påvirker deg. Vil du ha hjelp til å forstå mer trengs det kanskje noen som kan gå inn i det med deg?

Anonymkode: 9d892...9ef

Man får ikke psykolog pga en episode søvnparalyse eller evt nattskrekk når man var barn.

Anonymkode: de6c9...4cf

[AnonymBruker]

kanskje meditasjon hjelper. Tror det kan finnes kurs rundt omkring 🙂

Anonymkode: 4c688...cdc