Har dere begynt å snakke om å få barn?

[AnonymBruker]

Hva tenker dere da om alle trådene her på KG:

-  Foreldrepermisjonstida er drepende gørr, du må være sammen med ditt eget barn absolutt hele tida og gleder deg til du blir kvitt den lille og kan gå på jobb

- Ferien må snart ta slutt, det er et jævla mas og være sammen med egne barn hver dag hele døgnet. Du lengter til hverdagen da du kan sende dem på skole og i barnehagen, slik at andre kan ta seg av dem

- Klaging på besteforeldre som absolutt ikke synes det er gøy å ha ansvaret for en toåring og velger egne aktiviteter i stedet

- Savnet etter egentid

- Savnet etter kjærestetid

- Ønsker aller helst en liten ferie uten barna man har satt til verden

- Partner som svarer «helst ikke» på spørsmål om han kan ta vare på babyen litt mens mor ordner noe annet

- Minst ett barn i flokken med særskilte behov som aldri blir gode nok og/eller diagnosen adhd, autisme etc

- Uføretrygdede fertile kvinner som kjeder seg og tenker et barn vil gi dem noe å fylle tida med i stedet for lønnet arbeid

Hvis voksenlivet framstår som mer attraktivt enn familielivet, hvorfor starte en familie da?

 

 

 

Anonymkode: 1b75f...82b

[AnonymBruker]

Nei. 

Anonymkode: c1c2b...176

[AnonymBruker]

Nei.

Anonymkode: 0aece...693

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

- Uføretrygdede fertile kvinner som kjeder seg og tenker et barn vil gi dem noe å fylle tida med i stedet for lønnet arbeid

 

 

Anonymkode: 1b75f...82b

Er ikke det normen nå om dagen hvor alt dreier seg om ting man skryte av til venner og på nett? Få seg et barn, hive ut gubben før barnet kommer til verden? Og håve inn den ene stønaden etter den andre

Anonymkode: d34b0...d08

[AnonymBruker]

Har allerede snart fostret opp 5 barn så vi har bestemt oss for å stoppe selv om vi fortsatt er unge nok til å kunne fått et par til.

Kjenner meg ikke igjen i det du beskriver. Var lenge hjemme i permisjon med mine og har aldri vært på en ferie uten dem. Partneren min har tatt like mye del i oppdragelsen og ansvaret for barna som meg. Og kjærester er vi jo uansett om barna er rundt oss eller ikke. Alenetid har vi hatt på kveldene når barna er i seng. Vi er en flokk. Ikke bare kjærester. 

Anonymkode: fbc8f...f09

[AnonymBruker]

Vi har barn og jeg kjenner meg ikke igjen i noe av det du lister opp. Livet er kaotisk, travelt og gøy! Det eneste "minuset" med å få barn er at forholdet til mannen har litt flere gnisninger enn før. Men det går seg til. Folk som har det bra gidder ikke å opprettet tråder på KG.

Anonymkode: e2abd...4f9

[AnonymBruker]

Jeg har 3 barn (ene med diagnose, som du påpeker) og har gått rundt i ferien og tenkt på hvordan jeg kan legge frem at jeg har lyst på et fjerde, egentlig 😁 Jobber 100% men barna elsker barnehagen. 

Anonymkode: d9a13...63e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

 

- Uføretrygdede fertile kvinner som kjeder seg og tenker et barn vil gi dem noe å fylle tida med i stedet for lønnet arbeid

 

 

 

Anonymkode: 1b75f...82b

Mannfolk som gjør uføretrygdede kvinner gravide må det jo være noe galt med? Eller er mennene med økonomisk og er pappa på fulltid?

Anonymkode: 6d99c...162

[AnonymBruker]

Kjenner meg ikke igjen i disse trådene! Det gjelder heldigvis ikke alle, og forhåpentligvis er det ikke samme personer som opplever samtidlige av disse problemstillingene. Mange skriver vel også her inne i svake øyeblikk hvor frustrasjonen koker som verst.

Vi har nettopp løst kabalen slik at vi kan være hjemme med 1,5-åringen i alle fall et halvt år til fordi vi koser oss så mye med henne!🥰 Nr. to er allerede på vei her, og sammen med unghund og jobb osv., er det klart at livet er travelt, men det er langt mer gøy, koselig og givende🥳

Anonymkode: 7a458...fef

[Arkana]

Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i de trådene. Det er på ingen måte slik livet vårt som foreldre er og jeg tror ikke mange, om noen, av våre venner som har barn ville nikket gjenkjennende heller.

 

Til de som tror at trådene nevnt i HI er beskrivende for alle foreldre:

1) Det er naturlig at de som har problemer eller strever med noe søker hjelp og likesinnede. Innlegg om dette blir dermed mer framtredende mens alle vi som har det bra selvsagt ikke har behov for å skrive om det. På samme måte kan man på samlivsforumet lese mye om utroskap og folk som sliter med partneren sin for de som er lykkelige skriver selvsagt ikke innlegg om hvor lykkelige de er og hvor fantastisk livet med en mann/kone er. Det betyr likevel ikke at de fleste er utro eller at de fleste i forhold sliter. Det er litt besynderlig at akkurat på foreldreforumet tolker mange negative innlegg som at det å være forelder er forferdelig mens ingen ville hevde at alle burde være alene bare fordi det finnes noen som har en fæl partner.

2) Har det slått dere at mange skriver innlegg på KG utelukkende for å provosere? 

[AnonymBruker]

At noen frivillig setter barn til verden fremstår som galskap for meg.

Anonymkode: 1dd4d...ed3