Føler du også en uskreven plikt til å prioritere å redde alle barn fremfor deg selv?

[AnonymBruker]

De fleste foreldre tenker jo at de biologiske barnas liv og helse kommer før dem selv. Men når det kommer til stykket ville jeg følt det helt naturlig å fremme livet og helsen til ethvert barn fremfor meg selv, uavhengig om jeg kjente barnet eller ei. Det bare er sånn det skal være, føler jeg personlig. Jeg er voksen og har levd lenger etc. Så jeg ville naturlig nok ofret meg selv fremfor et barn.

Føler alle det slik? Er det en vedtatt og gitt sannhet? Eller er det ulike meninger ? 

Anonymkode: 58c15...fea

[Biloba]

Det med  hjelpeatferd er ganske komplisert, og i en reell nødsituasjon er det vel vist at selvoppholdelsesdriften og angst for egen død og lidelse vinner i stor grad over heltemotet.

 

 

[AnonymBruker]

Da kan du jo bare sette i gang og bli ryggmargsdonor feks. 

Anonymkode: 23372...20c

[AnonymBruker]

Kvinner og barn først.Derfor menn tjener mer en kvinner,risikotilleg.

Anonymkode: 1625b...e1a

[Helene1982]

Jeg tror dette er situasjoner der man ikke vet før man opplever det. Jeg håper ikke jeg hadde vært en person som kun reddet meg selv, eller de jeg er glad i, men jeg vet ikke, da jeg heldigvis ikke har opplevd det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

De fleste foreldre tenker jo at de biologiske barnas liv og helse kommer før dem selv. Men når det kommer til stykket ville jeg følt det helt naturlig å fremme livet og helsen til ethvert barn fremfor meg selv, uavhengig om jeg kjente barnet eller ei. Det bare er sånn det skal være, føler jeg personlig. Jeg er voksen og har levd lenger etc. Så jeg ville naturlig nok ofret meg selv fremfor et barn.

Føler alle det slik? Er det en vedtatt og gitt sannhet? Eller er det ulike meninger ? 

Anonymkode: 58c15...fea

Folk på forumet her hadde reddet en katt framfor et barn så tydeligvis ikke. 

Anonymkode: 0a196...e93

[AnonymBruker]

Jeg hadde reddet barnet mitt før meg, men barnet mitt trenger meg da jeg er 100 % alene med det så etter henne hadde jeg nok reddet meg selv før helt fremmede barn. 

Anonymkode: f97ae...68b

[17.11]

Nei, jeg tror ikke jeg er selvoppofrende nok, men vanskelig å vite før man har vært der. 

Endret 1. august 2023 av 17.11

[AnonymBruker]

Det vet man ikke før man står i situasjonen. Noen løper mot farer og andre løper fra. Begge deler er like riktig/feil. Der og da, så reagerer man oftest instinktivt. 

Men man kan trene på en annen adferd enn den som ligger naturlig for en. Og har man tenkt igjennom ulike situasjoner på forhånd, så står man sterkere rustet. Fordi man i en krise situasjon mister evnen til å tenke nye tanker. 

Anonymkode: 0695c...505

[AnonymBruker]

Nei, jeg ville nok reddet meg selv før fremmede barn. Vil at mitt eget barn skal ha meg så lenge som mulig. 

Men er jo mulig noen instinkter hadde slått inn der og da, da.

Anonymkode: 27d12...294

[Gjest Jegsierdetsomdeter]

Hadde oftere meg for en hund, men ikke en unge, iallfall ingen kvinne. 

[Gjest Lurven]

Om det var stor sjanse for å dø eller bli skadet selv hadde jeg nok ikke ofret meg for noen andre enn egne barn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Da kan du jo bare sette i gang og bli ryggmargsdonor feks. 

Anonymkode: 23372...20c

Ryggmargdonor?

Anonymkode: 31fd8...b52

[AnonymBruker]

Dette er 100% situasjonsbetinget og ikke noe man vet før man står i situasjonen, da tenker jeg særlig på fremmede barn. Mitt eget barn tror jeg går på rent instinkt å redde. 
 

Jeg hadde nok ikke reddet er fremmed barn dersom jeg åpenbart visste at jeg ville dø i forsøket. La oss feks si at det er et barn i togsporet. Jeg kan enten la barnet bli påkjørt, eller kanskje rekke å dytte det unna og garantert dø selv. Jeg ønsker jo å leve for mitt eget barn.

Anonymkode: 72e7b...00d

[AnonymBruker]

Mitt eget barn ja. Alle barn? Nei. Vil ikke gjøre mitt barn foreldreløs fordi jeg skal redde andre sine barn. Så egoistisk er jeg. 

Anonymkode: b22b0...edb

[AnonymBruker]

I prinsippet enig. Men i praktiske situasjoner ville jeg reagert annerledes enn de fleste. Mange føler et sterkt behov for å "gjøre noe" i en krisesituasjon. Og de gjør ofte ting som ikke hjelper på situasjonen, og noen ganger gjør den verre. Kun fordi de "vil gjøre noe". Det er et psykologisk behov.

Jeg ville ofret meg for et ukjent barn, kun dersom jeg visste at barnet ville blitt reddet om jeg ofret meg og at jeg ikke satte andres liv i fare ved å gjøre det. Denne vurderingen gjør at jeg mest sannsynlig ville reagert annerledes enn de fleste i krisesituasjoner.

Anonymkode: 99faf...ed7

[AnonymBruker]

Om jeg hadde kastet meg ut i vannet for å redde opp noen andres barn? Ute på havet hadde jeg ikke gjort det, men om det var nært land, type gåavstand fra land, hadde jeg nok vurdert det. Det kommer an på om det er stille vann eller rennende vann.

Anonymkode: 70775...544

[Kratt_]

Jeg føler det absolutt ikke sånn. Her går jeg og mine foran uansett alder og ofrer meg ikke for noen eller på tross av mine nærmeste. 

Endret 1. august 2023 av Kratt_

[Enkefrue]

Å la mitt eget barn bli foreldreløs? Ikke under noen omstendigheter. Jeg ofrer ikke meg selg for ukjente barn nei.

[AnonymBruker]

Jeg ville på ingen måte ofret livet for et fremmed barn.

Jeg har mange venner som mistet foreldrene sine da de var barn, og har sett hvor stor skade det kan gjøre.

Mine barn er viktigere for meg enn fremmede barn, og mine barn trenger meg.

Anonymkode: 89026...673