Hva gjør man når man ikke mestrer livet?

[AnonymBruker]

Dette er ikke dette en tråd der jeg ikke ønsker livet lengre. 

Men jeg får det heller ikke til. Sånn skikkelig. 

Jeg har flotte barn, en god jobb en fin utvidet familie. 

Likevel. Så får jeg ikke til livet. 

Har fått masse juling i oppveksten, godt forhold i dag med foreldre selv om vi aldri har tatt tak i dette. Ble forelder veldig tidlig, ønsket alltid å bli voksen da livet var såpass utfordrende. Nå er det igjen håpløst. Det er aldri større enn at jeg tåler alt, men begynner å slite med tanken på at jeg aldri får det godt. Jeg vil så gjerne det. 

Ber til Gud som jeg egentlig ikke har peiling på om finnes om at jeg må vinne en større sum for å aldri være avhengig av noen igjen. Jeg har tatt så mange dumme valg tidligere. 

 

 

Anonymkode: c1b17...748

[Grüner]

Kanskje det kunne hjelpe å gå til psykolog?

[M.H85]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette er ikke dette en tråd der jeg ikke ønsker livet lengre. 

Men jeg får det heller ikke til. Sånn skikkelig. 

Jeg har flotte barn, en god jobb en fin utvidet familie. 

Likevel. Så får jeg ikke til livet. 

Har fått masse juling i oppveksten, godt forhold i dag med foreldre selv om vi aldri har tatt tak i dette. Ble forelder veldig tidlig, ønsket alltid å bli voksen da livet var såpass utfordrende. Nå er det igjen håpløst. Det er aldri større enn at jeg tåler alt, men begynner å slite med tanken på at jeg aldri får det godt. Jeg vil så gjerne det. 

Ber til Gud som jeg egentlig ikke har peiling på om finnes om at jeg må vinne en større sum for å aldri være avhengig av noen igjen. Jeg har tatt så mange dumme valg tidligere. 

 

 

Anonymkode: c1b17...748

Anbefaler en psykolog. Det kan hjelpe bare å få "spy ut" alt du sitter inne med. Tømme seg. 

Utifra det du skriver vil jeg påstå du kan være stolt over å ha fått til mye til tross for en voldelig barndom. Husk det💐

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dette er ikke dette en tråd der jeg ikke ønsker livet lengre. 

Men jeg får det heller ikke til. Sånn skikkelig. 

Jeg har flotte barn, en god jobb en fin utvidet familie. 

Likevel. Så får jeg ikke til livet. 

Har fått masse juling i oppveksten, godt forhold i dag med foreldre selv om vi aldri har tatt tak i dette. Ble forelder veldig tidlig, ønsket alltid å bli voksen da livet var såpass utfordrende. Nå er det igjen håpløst. Det er aldri større enn at jeg tåler alt, men begynner å slite med tanken på at jeg aldri får det godt. Jeg vil så gjerne det. 

Ber til Gud som jeg egentlig ikke har peiling på om finnes om at jeg må vinne en større sum for å aldri være avhengig av noen igjen. Jeg har tatt så mange dumme valg tidligere. 

 

 

Anonymkode: c1b17...748

Hva er det du ikke mestrer? Høres ut som du henger igjen i fortiden din, og det er beklagelig at du har slike opplevelser. Samtidig er det bare du som kan gjøre noe med dine tanker og dine handlinger. Ingen forventer at man skal klare alt alene til enhver tid, men din oppgave blir jo da å oppsøke hjelp og ta ansvar for deg selv.

Anonymkode: 5f51b...a3c