Tror virkelig noen av dere at alle sex problem løses med skilsmisse og utroskap?

[AnonymBruker]

Uansett hvilket problemer kvinner tar opp her inne så "hyles" det med en gang "skill deg", "gå fra han", "du fortjener bedre ", "finn deg en elsker" etc. 

Hvis man har ulik sexlyst, for liten penis, for stor penis, er for tjukk, for tynn og..ja..you name it.. så skal familien splittes, økonomien knuses og alt ofres pga dette? Til og med hvis man elsker alle andre sider ved partneren? 

For en som har levd en stund, og kjempen seg gjennom noen bøyger, jeg er virkelig glad jeg aldri fulgte slike råd. Gresset er ikke alltid grønnere på andre siden.. 

Anonymkode: a19c5...9ea

[Mann1977]

Enig med deg der. Altfor mange som for lett rømmer fra problemer og tror at en restart og nytt forsøk skal løse alle problemer. De fleste vil ha store og små utfordringer i forholdet som en må jobbe med. Altså man må jobbe med saken og ikke rømme fra den....

Det er selvfølgelig ikke verdt å jobbe for mye med problemer som ikke lar seg løse, men jobb med tingene før en gir opp.

Når barn er involvert må man normalt forholde seg til en noe komplisert hverdag med samvær, hvor barna skal bo, delling av utgifter etc. Livet blir ikke alltid lettere etter brudd. Noen ganger er det absolutt best å bryte opp forholdet også, men som sagt er det for mange som gir opp for lett, etter min mening.ø

[AnonymBruker]

Det er enormt mange innlegg her som handler om totalt dødfødte forhold. Det er like mange som holder sammen for lenge, som dem som gir opp for tidlig. 

Anonymkode: 0b854...7c2

[Mann1977]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er enormt mange innlegg her som handler om totalt dødfødte forhold. Det er like mange som holder sammen for lenge, som dem som gir opp for tidlig. 

Anonymkode: 0b854...7c2

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Det er enormt mange innlegg her som handler om totalt dødfødte forhold. Det er like mange som holder sammen for lenge, som dem som gir opp for tidlig. 

Anonymkode: 0b854...7c2

"totalt dødfødte forhold"???

Et forhold inkluderer da mye mer en sex. Mange av disse "dødfødte" forhold handler egentlig om løsbare problemer i sexlivet, hvis viljen til kompromiss er til stede. 

Hvordan kan du vite at like mange holder sammen for lenge, som de som gir opp for tidlig? For 100 år siden kanskje, men neppe i dag. 

Anonymkode: a19c5...9ea

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

"totalt dødfødte forhold"???

Et forhold inkluderer da mye mer en sex. Mange av disse "dødfødte" forhold handler egentlig om løsbare problemer i sexlivet, hvis viljen til kompromiss er til stede. 

Hvordan kan du vite at like mange holder sammen for lenge, som de som gir opp for tidlig? For 100 år siden kanskje, men neppe i dag. 

Anonymkode: a19c5...9ea

Fordi jeg har lest mange innlegg der feks. mannen er utro, dama har totalt avsmak på mannen, de krangler høylytt daglig, ingen vil gå i parterapi...

"MEN VI HOLDER SAMMEN FOR UNGENE DA"

Eller trådene der en av partene blir utsatt for fysisk/psykisk vold av (alkoholisert) ektefelle...

"MEN VI HOLDER JO SAMMEN FOR UNGENE DAAAA"

Anonymkode: 0b854...7c2

[AnonymBruker]

Ingen av de som «holder sammen for barna» vet at dette skader barna. De tror de er smarte. Å ha begge foreldre i huset er bra for barna. Koste hva det koste vil. Da er det bedre å være utro på si, man går i pose og sekk, samtidig har barna «det bra» 

jeg mener: de sterke menneskene med ryggrad skiller seg, fordi de har selvrespekt. De svake menneskene kan ikke skille seg, fordi de klarer ikke/er ikke sterke nok. Så, ja til skillsmisse og nei til utroskap!

Anonymkode: cbf0e...b7f

[exictence]

Tror de alle fleste ikke tar lett på å skille seg

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ingen av de som «holder sammen for barna» vet at dette skader barna. De tror de er smarte. Å ha begge foreldre i huset er bra for barna. Koste hva det koste vil. Da er det bedre å være utro på si, man går i pose og sekk, samtidig har barna «det bra» 

jeg mener: de sterke menneskene med ryggrad skiller seg, fordi de har selvrespekt. De svake menneskene kan ikke skille seg, fordi de klarer ikke/er ikke sterke nok. Så, ja til skillsmisse og nei til utroskap!

Anonymkode: cbf0e...b7f

Gud så dårlig argumentasjon dette er, fy faen en skilsmisse å delt omsorg er skadelig for ungene.. er dere uvenner til det punktet at ungene er oppmerksomme på det kan du banne på at dere er det etter en skilsmisse også.. der barna ikke bare er tilskuere men direkte involvert å ofte årsak til krangling

 

sykt selvopptatt å skille seg med mindre det er vold eller grunnleggende mangler i voksenlivet. 

Anonymkode: 63ce1...b94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Uansett hvilket problemer kvinner tar opp her inne så "hyles" det med en gang "skill deg", "gå fra han", "du fortjener bedre ", "finn deg en elsker" etc. 

Hvis man har ulik sexlyst, for liten penis, for stor penis, er for tjukk, for tynn og..ja..you name it.. så skal familien splittes, økonomien knuses og alt ofres pga dette? Til og med hvis man elsker alle andre sider ved partneren? 

For en som har levd en stund, og kjempen seg gjennom noen bøyger, jeg er virkelig glad jeg aldri fulgte slike råd. Gresset er ikke alltid grønnere på andre siden.. 

Anonymkode: a19c5...9ea

Gresset er grønnest der du vanner det! MEN det kreves arbeid fra begge to og ikke bare fra en! Hilsen en med 21år bak seg i ekteskap!

Anonymkode: 05323...0c0

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Gud så dårlig argumentasjon dette er, fy faen en skilsmisse å delt omsorg er skadelig for ungene.. er dere uvenner til det punktet at ungene er oppmerksomme på det kan du banne på at dere er det etter en skilsmisse også.. der barna ikke bare er tilskuere men direkte involvert å ofte årsak til krangling

 

sykt selvopptatt å skille seg med mindre det er vold eller grunnleggende mangler i voksenlivet. 

Anonymkode: 63ce1...b94

Lol.

Anonymkode: 0b854...7c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ingen av de som «holder sammen for barna» vet at dette skader barna. De tror de er smarte. Å ha begge foreldre i huset er bra for barna. Koste hva det koste vil. Da er det bedre å være utro på si, man går i pose og sekk, samtidig har barna «det bra» 

jeg mener: de sterke menneskene med ryggrad skiller seg, fordi de har selvrespekt. De svake menneskene kan ikke skille seg, fordi de klarer ikke/er ikke sterke nok. Så, ja til skillsmisse og nei til utroskap!

Anonymkode: cbf0e...b7f

Jeg er helt enig med deg. Å bli værende i dysfunksjonelle forhold ut fra ideologien om at det er bedre med to foreldre enn med skilsmisse skader hele familien. Barn merker at foreldre ikke egentlig er kjærester, og får et vondt inntrykk av hva man skal finne seg i og hva et forhold er.

Mitt eget ekteskap kunne ikke reddes. Jeg ville prøve å snakke, prøve å finne sammen igjen, mens han fornektet at vi hadde noe problem, enda han forskanset seg i en egen del av huset, med eget soverom, bad og tv-stue. Jeg nådde ikke inn, og måtte be ham flytte. Jeg var ferdig sørga da han endelig dro, men jeg savnet veldig det forholdet vi hadde og den mannen jeg en gang gifta meg med.
Forholdet vårt ble bedre da vi slutta å prøve; bare var foreldre og venner, i hvert vårt hus. Og jeg er helt sikker på at det også har vært det sunneste for ungene. De skal vite at det er greit å si stopp, når ting ikke fungerer. Ingen skylder andre å bli værende i forhold som skader dem.

Like etter at jeg ble skilt snakket jeg mye med en venn som opplevde det samme. Han valgte samboerskap, til tross for et dødt forhold med sine barns mor, fordi han mener at barndom er best med to foreldre i samme husstand. En husstand uten kjærtegn, uten fellesskap, der foreldre drar på hver sin helgetur, hver sin ferie, men beholder fasaden som kjernefamilie.
Bak fasaden skjuler det seg også et tiårig elskerforhold mellom ham og meg, siden hjemmet ikke kan gi noen form for berøring, nærhet, seksualitet eller fortrolige samtaler. Hun har ikke villet snakke om dette på 12-15 år, og ikke imøtekommet noen ønsker om å løse vansker eller danne fellesskap. Kun et praktisk fellesskap om hvem som henter unger, setter på middagen eller polerer bilen. Ingen debatter om felles interesser eller synlig glede ved å møtes etter fravær.

Nå er yngste barn tenåring, og han har kjøpt samboeren en leilighet å flytte til. Hun er sjokkert over at det er over, enda han har prøvd å få henne på banen mange ganger det siste tiåret. Hun har visst at han har møtt noen på si, men hun aner ingenting om at han også har en ny kjæreste som planlegger å flytte sammen med ham ganske så snart.
Ungene sier at "Det er faen meg på tide" at foreldrene begynner å leve, og ikke bare eksistere, og er på ingen måte takknemlige over at de har holdt ut "for ungenes skyld". De ser på det som ren feighet, og ville heller hatt lykkelige foreldre.

Min tid i dette er over, og jeg håper at deres følelsesliv ikke har fått større skader av å gå på akkord med seg selv enn at de kan finne lykken på nytt begge to. Med eller uten nye partnere. De har kasta bort sine beste år på å holde ut i noe skikkelig dårlig, før de nå får anledning til å blomstre midt i femtiårene.
Forhold skal ikke være noe å holde ut, ingen anstrengelse, men et rom for å gjøre hverandre godt.
Man kan aldri ta hverandre for gitt; vi må alltid forsikre oss at den andre har det bra, og være villige til å justere oss etter hverandre hele tiden. Om en av partene slutter med dette er forholdet over.

 

Anonymkode: cbcfa...a4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er helt enig med deg. Å bli værende i dysfunksjonelle forhold ut fra ideologien om at det er bedre med to foreldre enn med skilsmisse skader hele familien. Barn merker at foreldre ikke egentlig er kjærester, og får et vondt inntrykk av hva man skal finne seg i og hva et forhold er.

Mitt eget ekteskap kunne ikke reddes. Jeg ville prøve å snakke, prøve å finne sammen igjen, mens han fornektet at vi hadde noe problem, enda han forskanset seg i en egen del av huset, med eget soverom, bad og tv-stue. Jeg nådde ikke inn, og måtte be ham flytte. Jeg var ferdig sørga da han endelig dro, men jeg savnet veldig det forholdet vi hadde og den mannen jeg en gang gifta meg med.
Forholdet vårt ble bedre da vi slutta å prøve; bare var foreldre og venner, i hvert vårt hus. Og jeg er helt sikker på at det også har vært det sunneste for ungene. De skal vite at det er greit å si stopp, når ting ikke fungerer. Ingen skylder andre å bli værende i forhold som skader dem.

Like etter at jeg ble skilt snakket jeg mye med en venn som opplevde det samme. Han valgte samboerskap, til tross for et dødt forhold med sine barns mor, fordi han mener at barndom er best med to foreldre i samme husstand. En husstand uten kjærtegn, uten fellesskap, der foreldre drar på hver sin helgetur, hver sin ferie, men beholder fasaden som kjernefamilie.
Bak fasaden skjuler det seg også et tiårig elskerforhold mellom ham og meg, siden hjemmet ikke kan gi noen form for berøring, nærhet, seksualitet eller fortrolige samtaler. Hun har ikke villet snakke om dette på 12-15 år, og ikke imøtekommet noen ønsker om å løse vansker eller danne fellesskap. Kun et praktisk fellesskap om hvem som henter unger, setter på middagen eller polerer bilen. Ingen debatter om felles interesser eller synlig glede ved å møtes etter fravær.

Nå er yngste barn tenåring, og han har kjøpt samboeren en leilighet å flytte til. Hun er sjokkert over at det er over, enda han har prøvd å få henne på banen mange ganger det siste tiåret. Hun har visst at han har møtt noen på si, men hun aner ingenting om at han også har en ny kjæreste som planlegger å flytte sammen med ham ganske så snart.
Ungene sier at "Det er faen meg på tide" at foreldrene begynner å leve, og ikke bare eksistere, og er på ingen måte takknemlige over at de har holdt ut "for ungenes skyld". De ser på det som ren feighet, og ville heller hatt lykkelige foreldre.

Min tid i dette er over, og jeg håper at deres følelsesliv ikke har fått større skader av å gå på akkord med seg selv enn at de kan finne lykken på nytt begge to. Med eller uten nye partnere. De har kasta bort sine beste år på å holde ut i noe skikkelig dårlig, før de nå får anledning til å blomstre midt i femtiårene.
Forhold skal ikke være noe å holde ut, ingen anstrengelse, men et rom for å gjøre hverandre godt.
Man kan aldri ta hverandre for gitt; vi må alltid forsikre oss at den andre har det bra, og være villige til å justere oss etter hverandre hele tiden. Om en av partene slutter med dette er forholdet over.

 

Anonymkode: cbcfa...a4f

Bla bla bla, bla bla bla. Han jobbet ikke for forholdet,  han hadde jo elskerinne.....ingen vet hvordan det hadde vært hvis han hadde fått nei fra alle han prøvde seg på...

Anonymkode: 280b1...b99

[AnonymBruker]

De fleste problemer i forhold og spesielt ang sex bunner ut i at man tror seksuelt monogami fungerer. Det gjør det ikke. Med mindre man er sykt kjedelige og uattraktive folk uten andre alternativer.

Anonymkode: 578d5...1ed

[Nymerïa]

"finn deg en elsker"?

Kan du vise til tråder der mange personer anbefaler TS å finne seg en elsker? Jeg kan ikke huske å ha lest en eneste tråd hvor det er vanlig at folk anbefaler elsker som løsning, tvert i mot poengteres det at utroskap ikke løser noen verdens ting.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Bla bla bla, bla bla bla. Han jobbet ikke for forholdet,  han hadde jo elskerinne.....ingen vet hvordan det hadde vært hvis han hadde fått nei fra alle han prøvde seg på...

Han jobbet definitivt for forholdet, men det virker ikke når man er den eneste som prøver. Han har ikke prøvd seg på noen andre. Om ikke vi hadde hatt vår greie ville han kanskje gått før - eller kanskje ikke. Han burde gått før, etter mitt syn, men det har jeg aldri sagt.

Anonymkode: cbcfa...a4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Gud så dårlig argumentasjon dette er, fy faen en skilsmisse å delt omsorg er skadelig for ungene.. er dere uvenner til det punktet at ungene er oppmerksomme på det kan du banne på at dere er det etter en skilsmisse også.. der barna ikke bare er tilskuere men direkte involvert å ofte årsak til krangling

 

sykt selvopptatt å skille seg med mindre det er vold eller grunnleggende mangler i voksenlivet. 

Anonymkode: 63ce1...b94

Jeg vil ikke bruke livet mitt på å holde ut å være ulykkelig. Jeg har selvrespekt. Du kaller det sykt selvopptatt. Ja, jeg tar vare på meg selv, jeg er viktig for barna. 

Anonymkode: cbf0e...b7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vil ikke bruke livet mitt på å holde ut å være ulykkelig. Jeg har selvrespekt. Du kaller det sykt selvopptatt. Ja, jeg tar vare på meg selv, jeg er viktig for barna. 

Anonymkode: cbf0e...b7f

Slutt å snu din selvopptatthet over på at det er barnas beste. Det er DITT beste å ingen andres

 

ikke bare skal man skrive fra seg alt ansvar, man skal gjøre det med samvittigheten i behold også. Generasjon ansvarløs

Anonymkode: 63ce1...b94

[Andro]

Å ta ansvar for sin egen lykke er å ta ansvar for barna sine.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

De fleste problemer i forhold og spesielt ang sex bunner ut i at man tror seksuelt monogami fungerer. Det gjør det ikke. Med mindre man er sykt kjedelige og uattraktive folk uten andre alternativer.

Anonymkode: 578d5...1ed

Seksuell monogami fungerer for veldig mange. Ikke for alle, men for mange. 

Alternativer har både jeg og partner, for vi er begge omgjengelige og ingen av oss er uattraktive. Vi takker dog nei til tilbudene av flere grunner;

- vi er seksuelt samkjørte og har hyppig, god, eksperimentell og herlig sex. 

- vi har et godt samliv uten konflikter 

- vi har begge prøvd annet og ingenting kan måle seg med det vi har sammen

- vi ønsker ikke å dele den andre med noen og vi ønsker å bevare forholdet slik det er, både for vår egen del og for barnas del (hadde forholdet vært dysfunksjonelt ville vi satt barna først og gått fra hverandre). 

Selv om monogami ikke er for deg, så trenger ikke det å være tilfellet for andre. Derfor kan du snakke for deg selv, så kan vi andre snakke for oss. 

Anonymkode: 72294...7ff