Er dette vanlig kjæresteforhold eller tar jeg til takke?

[AnonymBruker]

Dere småbarnsforeldre, hvordan er ditt og partner sitt forhold? Jeg er så veldig usikker på om jeg rett og slett bare har godtatt hvordan ting er, eller om gresset faktisk er grønnere på den andre siden. 

 

Vi har vært sammen i nærmere åtte år og har to barn i barnehagealder. Jeg føler ikke vi har et ordentlig kjæresteforhold, dette har jeg følt på i noen år nå. Vi har aldri datenights, legger oss aldri samtidig, klemmer og kysser lite, jeg føler sex er tiltak. Sitter aldri sammen i sofaen å ser på film, holder aldri hender. Vi oppfører oss rett og slett som venner. Han er mye ute på kveldstid å gjør ærend, kjører tur, etc. Jeg mistenker ikke utroskap så det er sagt. 

 

Vi har snakket sammen om hvordan ting er, og vi er egentlig enig i det meste. Jeg føler bare jeg fortjener en som ønsker å være sammen med meg og som faktisk viser det. Jeg føler meg ordentlig nedprioritert som sitter hjemme alene flere kvelder med barn som sover, i helgene bruker han også mye av barnas våkentid på å hjelpe andre/ærender. Er så veldig usikker på om dette er det riktige for meg, eller om jeg rett og slett skal flytte ut. 

Anonymkode: e2337...2f8

[AnonymBruker]

Høres veldig stusselig og trist ut.. 

Anonymkode: 22621...fd5

[AnonymBruker]

Du bor sammen med en kompis og er alene i forholdet. 

Treffer du en som viser deg litt mer interesse enn dét han gjør er veien til forelskelse veldig kort. 

Anonymkode: db850...38a

[AnonymBruker]

Det hentes veldig kjipt ut! Det første du må gjøre er jo å snakke med ham! Forsøke å sette ord på dine følelser og hvordan du opplever situasjonen. Så får du også spørre han hva han tenker. Det er lett å gli fra hverandre i småbarnsfasen. Dere må jobbe for å få et bedre forhold. 

Anonymkode: 26abf...e69

[Diezel]

Høres veldig kjipt ut - og veldig vanlig.. fryktelig mange småbarnsforeldre går gjennom en slik periode. Gresset er ikke nødvendigvis grønnere med en annen men på andre siden av småbarnsperioden..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det hentes veldig kjipt ut! Det første du må gjøre er jo å snakke med ham! Forsøke å sette ord på dine følelser og hvordan du opplever situasjonen. Så får du også spørre han hva han tenker. Det er lett å gli fra hverandre i småbarnsfasen. Dere må jobbe for å få et bedre forhold. 

Anonymkode: 26abf...e69

 

Diezel skrev (Akkurat nå):

Høres veldig kjipt ut - og veldig vanlig.. fryktelig mange småbarnsforeldre går gjennom en slik periode. Gresset er ikke nødvendigvis grønnere med en annen men på andre siden av småbarnsperioden..

Problemet er bare at det har vært slik siden før barna kom, så ingen av oss tror dette er noe som er skjedd pga det. 

Anonymkode: e2337...2f8

[ESFP]

Dere er småbarnsforeldre. Anbefaler deg å jobbe skikkelig med dette sammen. Søk hjelp hvis dere ikke finner ut av det sammen. 

Det å gå fra mannen din når du har små barn høres enkelt ut helt til du sitter i en liten leilighet med dårlig økonomi, ikke ser barna dine 50% av tiden, du ikke finner drømmemannen din, du ser ham skape et nytt liv med en annen dame, ungene dine får stemor og nye søsken osv. 

Typisk for kjærlighetshungrige kvinner like etter et brudd, er at de møter en karismatisk mann som overøser henne med komplimenter og kjærlighet. Så går det litt tid og han forsvinner eller blir en helt annen utgave av seg selv. Det er tidenes læring for mange kvinner, men en lærdom mange ville vært for uten. 

[AnonymBruker]

Hva sier han når du tar det opp? Ser han på det på samme måte som du gjør? 
 

Hvordan var forholdet i begynnelsen? Har lidenskapen vært der, men døde ut? 

Anonymkode: 87359...8fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva sier han når du tar det opp? Ser han på det på samme måte som du gjør? 
 

Hvordan var forholdet i begynnelsen? Har lidenskapen vært der, men døde ut? 

Anonymkode: 87359...8fd

Han er helt enig, men mener vi burde fortsette å bo sammen for å se om ting kan bli bedre. Jeg føler igjen ikke han prøver noe særlig, jeg kan foreslå det ene og det andre men han har ikke lyst, rett og slett. Føler heller ikke det er «riktig» at det kun er han som er utenfor huset når det passer han, tar ikke hensyn til hverken meg eller barna. 
 

Vi har som nevnt aldri oppført oss som typiske kjærester. Sånn som det er nå har det egentlig alltid vært. 

Anonymkode: e2337...2f8

[AnonymBruker]

ESFP skrev (9 minutter siden):

Dere er småbarnsforeldre. Anbefaler deg å jobbe skikkelig med dette sammen. Søk hjelp hvis dere ikke finner ut av det sammen. 

Det å gå fra mannen din når du har små barn høres enkelt ut helt til du sitter i en liten leilighet med dårlig økonomi, ikke ser barna dine 50% av tiden, du ikke finner drømmemannen din, du ser ham skape et nytt liv med en annen dame, ungene dine får stemor og nye søsken osv. 

Typisk for kjærlighetshungrige kvinner like etter et brudd, er at de møter en karismatisk mann som overøser henne med komplimenter og kjærlighet. Så går det litt tid og han forsvinner eller blir en helt annen utgave av seg selv. Det er tidenes læring for mange kvinner, men en lærdom mange ville vært for uten. 

Vi er småbarnsforeldre ja, men som nevnt har det vært slik siden før barna ble født. 

Anonymkode: e2337...2f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vi har som nevnt aldri oppført oss som typiske kjærester. Sånn som det er nå har det egentlig alltid vært. 

Anonymkode: e2337...2f8

Så hvorfor er det et problem nå? 

Anonymkode: aaa36...25c

[AnonymBruker]

Hvor skal jeg begynne. Ja, du tar til takke! Mye rare svar i denne tråden. For det første. Så tar han ikke hensyn til deg hvis du er den som alltid er hjemme med barna, og han vandrer fritt. Dette burde du ta opp med han, for det er ikke greit. 

For å få det bedre, må dere snakke sammen om hvordan dere har det og finne løsninger sammen for hvordan dere som par kan få det bedre. Per nå, så virker det ikke som han er interessert i det hvis du har tatt det opp med han. 

Føler du at du ikke fortjener kjærlighet? Jeg har vært der du er. Og det var ikke før jeg innså at man må sette grenser for hvordan man ønsker å leve livet sitt, at det ble bedre. 

Blant annet så innebærer det å være sammen med en mann som man kan kommunisere godt med, som drar lasset og som man viser kjærlighet for hverandre. Det er trist å høre andre bruke opp livet sitt på så dårlige forhold. Men jeg forstår det, har vært der selv. Men ikke nå lenger! 

Anonymkode: 40d26...14a

[AnonymBruker]

Opplever han selv at han vandrer fritt om kveldene, eller tenker han at han gjør nødvendige ærender på vegne av familien? I så fall kan dere jo bytte mer på det så du kan handle mat og bleier og han være med ungene. 

Anonymkode: aaa36...25c

[AnonymBruker]

Hvorfor tok dere til takke i utgangspunktet?  Jeg hadde følelsen av at vi gjorde det selv, men de første årene prøvde vi å få mest mulig sex og kos ut av det. Desverre varte forholdet i 20+ år, så jeg anbefaler å ta tak i det nå. 

Anonymkode: af9ef...ead

[Miss91]

Fra ei som akkurat hr kommer ut av et langt, dødt og respektløst forhold; gjør det slutt. Det er så deilig å slippe unna den daglige skuffelsen. Ikke kast bort tid på å bli nedprioritert daglig. Jeg kastet bort ca 11 år på tull, og jeg angrer. 

[Gjest WhisperingWind]

Mange faller dessverre i hverdagsfellen og glemmer å dyrke kjærligheten.

Ville definitivt tatt en skikkelig prat om hvordan du føler og om hva neste steg bør bli.

Par terapi, datenights, finne tilbake til hverandre eller seperasjon.

Hør hva han tenker og føler.

[AnonymBruker]

Det er ikke riktig at du er fast barnepasser, mens han som hovedregel er barnefri. Dere er begge foreldre, og kan ikke forvente fri etter jobb noen av dere.

Begynn med 50% hver fremover. Bli enige om hver sine dager hvor man har hovedansvaret for barna, og må spørre den andre eller få barnevakt om en skal noe man ikke kan ta barna med på.

Anonymkode: 6145e...1c7

[Andro]

Du får begynne med å forlange samme frihet som ham. Gå ut alene i helgene, på en tur, eller besøk en venninne eller familien din uten barn. Etter hvert kan du snakke med ham om hvordan det kjennes å sitte der alene.
Enten skjønner han at dere er to like og likeverdige personer med samme behov, eller så er det over.
Dere kunne ha funnet på ting sammen - både med og uten barn, både hjemme og ute.
Nå er det bare han som kommer seg ut, og lever et selvstendig liv, mens han fengsler deg hjemme.  Det er ikke liv laga, om du ikke får til en endring.

[Bombasi]

Vil ikke si at du "tar til takke" med dette. Men dere har et problem sammen. Kjemien og gnisten mellom dere har forsvunnet, og blitt erstattet med rutinemessig vennskap. Dette er vanligere enn man skulle tro. Og dere må sammen legge i en innsats for å få dere på rett spor igjen. Begge to. Ikke han og ikke du, men dere. Dette er ikke hans feil eller din feil, dere har endt opp slik sammen.

Gi dere en skikkelig sjanse med å prøve å fikse dette. Over tid. Der dere kommuniserer godt sammen om dette. 

Er han ikke med på forsøket og avviser både deg og dette, så kan du vurdere å flytte ut. For det er trist og stusselig å leve i et slik parforhold inn i evigheten. Det ville aldri jeg godtatt.

Endret 1. august 2023 av Bombasi

[AnonymBruker]

Men tar DU initiativ til å kysse, kose, klemme, holde hender etc? 
At han ikke bidrar 50% er langt fra greit, men dere har begge et ansvar for å forføre hverandre og skape et kjæresteforhold. 
Hvis du med hånden på hjertet kan si at du gjør 50% eller mer og det fortsatt ikke blir bedre så vil jeg absolutt si du tar til takke! 

Anonymkode: 6cc03...9e9