Er dette vanlig adferd ved spiseforstyrrelse?

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som snakker mye om hvor mye hun veier, hvor mye hun spiser osv. Hun trener hver dag, primært utholdenhet. 
 

I det siste har hun blitt fryktelig tynn, og når vi spiser sammen plukker hun i maten, og hun legger igjen store deler av maten, legger mat til side på tallerkenen osv.

Er dette normal adferd ved spiseforstyrrelse? 

Anonymkode: c45d8...032

[AnonymBruker]

Jepp. Særlig det med at hun "sorterer" tallerkenen sin.

Anonymkode: 0c757...fee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jepp. Særlig det med at hun "sorterer" tallerkenen sin.

Anonymkode: 0c757...fee

Huff, jeg er bekymra for henne. Vet ikke helt hvordan jeg skal gå frem her. Hun er svært undervektig 

Anonymkode: c45d8...032

[AnonymBruker]

Ja, flytting av mat på tallerkenen er klassisk. 

Anonymkode: 8e7e9...4cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, flytting av mat på tallerkenen er klassisk. 

Anonymkode: 8e7e9...4cb

Ok, og hvis hun spiser pizza kan hun finne på å legge hele skorpa igjen feks 

Anonymkode: c45d8...032

[AnonymBruker]

Hva veier hun, da? Er hun svært undervektig? 

Anonymkode: d664c...b57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva veier hun, da? Er hun svært undervektig? 

Anonymkode: d664c...b57

Hun er rundt 170 høy og 50 kilo 

Anonymkode: c45d8...032

[AnonymBruker]

Ja

Typisk atferd er også å ha mat på gaffelen ta den opp til munnen, avbryte seg selv ved å prate, legge ned igjen, og repetere. Gir en illusjon av at man aktivt spiser. 

Anonymkode: bd8de...d12

[AnonymBruker]

For min del var det helt utenkelig å snakke åpent/fritt om hva jeg veide og hva jeg spiste når jeg hadde anoreksi. Bare det at hun spiser sammen med deg, syns jeg er et friskt tegn.

Pizza-skorper har jeg lagt igjen både som frisk og syk, fordi jeg liker det ikke like godt som resten av pizzaen.

Så jeg syns vi skal være forsiktig med å slenge ut alvorlige diagnoser. Dette er alvorlige psykiske lidelser. MEN spiseforstyrret atferd er noe annet, og hun har hvertfall fått en overopptatthet av mat og trening. Og det er ikke noe i veien for at du som en god venninne kan si at, nå virker det som du har blitt vel opptatt av mat og utseende. Har du lyst til at vi skal prøve å skifte fokus litt? Når hun er såpass åpen og pratsom ang temaet, ville jeg ikke vært redd for å realitetsorientere litt. Både fordi det er usunnt, men også fordi det er dritkjedelig.

Anonymkode: da503...083

[Besserwisser]

Enig med innlegget over. Jeg slet med anoreksi i svært mange år, kanskje rundt 15 år, og har også vært innlagt i perioder. Verken jeg eller de jeg har møtt har diskutert vekt, matinntak osv. Det er ekstremt «tabu» og vanskelig å snakke om. Det er utrolig mye skam knyttet til lidelsen, og man gjør ofte alt man kan for å vende andres fokus bort fra det. De fleste forsøker jo å «fremstå som normal» også, og skjule lidelsen for andre. Da trekker man ikke oppmerksomhet til mat/kropp, tvert imot. 

Det er også et godt poeng fra innlegget over, det at venninnen din spiser sammen med deg. Også her ser man ofte et resultat av skamfølelsen, at man ikke klarer å spise foran/sammen med andre mennesker. Alt rundt mat blir fanget inn i et rigid, anstrengt og vondt system og sfære, som ikke lar seg forene med verden utenfor. Mye av dette bidrar til den negative spiralen mange blir sugd inn i og problemet forsterkes.

Med det sagt - det er forskjell på å ha en spiseforstyrrelse, og det å ha spiseforstyrret atferd, eller en usunn overopptatthet av kropp, matinntak og kalorier. Og slik du beskriver venninnen din sin atferd deler jeg din bekymring. Det er definitivt tegn på en spiseforstyrret atferd som viser et anstreng forhold til kropp og mat. Det positive er at det kan tolkes som (for meg som ikke kjenner verken henne eller deg, og har svært begrenset informasjon) at hun ikke har utviklet en spiseforstyrrelse enda. Det betyr at det kan være lettere å «gripe inn» med hjelp. Jo tidligere man får hjelp, jo bedre. Så jeg ville definitivt sett på en måte for hvordan du kan snakke med henne på. Men det er veldig viktig at det gjøres riktig. Nå vet ikke jeg alderen deres og om det ville vært naturlig å involvere foreldrene hennes?

Hun er i alle fall heldig som har deg som bryr seg ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.7.2023 den 22.46):

For min del var det helt utenkelig å snakke åpent/fritt om hva jeg veide og hva jeg spiste når jeg hadde anoreksi. Bare det at hun spiser sammen med deg, syns jeg er et friskt tegn.

Pizza-skorper har jeg lagt igjen både som frisk og syk, fordi jeg liker det ikke like godt som resten av pizzaen.

Så jeg syns vi skal være forsiktig med å slenge ut alvorlige diagnoser. Dette er alvorlige psykiske lidelser. MEN spiseforstyrret atferd er noe annet, og hun har hvertfall fått en overopptatthet av mat og trening. Og det er ikke noe i veien for at du som en god venninne kan si at, nå virker det som du har blitt vel opptatt av mat og utseende. Har du lyst til at vi skal prøve å skifte fokus litt? Når hun er såpass åpen og pratsom ang temaet, ville jeg ikke vært redd for å realitetsorientere litt. Både fordi det er usunnt, men også fordi det er dritkjedelig.

Anonymkode: da503...083

Dette! Har selv hatt anoreksi i over 25 år og har møtte mange andre opp i gjennom årene og ingen nevner egen vekt,matinntak osv til andre.

Anonymkode: 40657...162