Hvor mye skal man tilrettelegge for familiemedlemmer på autismespekteret?

[AnonymBruker]

Har flere søsken, hvorav to av dem er på autismespekteret (U og P). Et av de andre søsknene mine (Y) har bursdag snart, og i den anledning kjøpte mora vår ei kake. Problemet er det at "bursdagsbarnet" eksplisitt sa at hen ikke ønsket seg ei kake, hvorpå mora vår sa at hun ville kjøpe det uansett fordi "det ikke er fest for U hvis det ikke er kake". 

Da hun fortalte meg om det, sa jeg ingenting, men jeg synes at hun burde respektert ønsket til Y og latt være å kjøpe kake, og heller forventningsstyrt U. For jeg tror ikke det egentlig bare handler om ei kake, men at Y føler seg overkjørt og er lei av å stadig måtte tilpasse seg etter ønskene til U. (En følelse jeg kjenner meg igjen i, for det er slik jeg føler det med P som er nærmere meg i alder.)

Burde mora mi latt være å kjøpe den kaka og heller forventningsstyrt U, som jeg tenker? Eller bør man alltid  tilrettelegge hvis man kan?

Jeg kjenner at jeg ikke klarer å være helt nøytral her og er på utkikk etter andres erfaringer i familier hvor et eller flere familiemedlemmer er på autismespekteret. 

Anonymkode: e4d06...540

[AnonymBruker]

Ja, hun burde forventningsstyrt U. Men med to barn på spekteret er hun kanskje litt innpå selv? For dette virker ikke til å være helt normal måte å tenke på.

Anonymkode: 94767...996

[AnonymBruker]

Jeg ser begge sider av saken, hun vet at det kan bli styr med U når hun ikke kjøper kake og velger derfor letteste utvei virker det som. Noe som er forståelig, vet ikke hvordan U reagerer om det ikke er kake, men er det så ille at det kan ødelegge bursdagen til Y? Samtidig er det Y sin bursdag og hen vil ikke ha kake. Og da burde egentlig hun forklare dette så godt hun kan til U. Fordi det er ikke sånn i livet at man blir tatt hensyn til i alle settinger 

Anonymkode: fb3fb...6d7

[AnonymBruker]

Hvorfor ville ikke y ha kake? 

Anonymkode: d662b...721

[AnonymBruker]

Høres ut som mor også er på spekteret, siden denne kaka er så viktig for henne. Du må nok bare forventningsstyre hele sirkuset, så langt det går og du orker.

Anonymkode: 61c99...b2d

[AnonymBruker]

Å lage en så stor greie for en kake er vel ikke helt nevrotypisk.. Jeg liker ikke kake selv, men siden jeg ikke er 4 år mer så skjønner jeg at andre liker det. 

Anonymkode: f8750...1bc

[AnonymBruker]

Og ja, bursdagsbarnet har pri på utformingen av selskapet. Vær konsekvent på det.

Anonymkode: 61c99...b2d

[AnonymBruker]

Hvem arrangerer selskapet? Hvis mor arrangerer og står for alle kostnader samt holder lokale (hjemme hos mor f.eks) tenker jeg det er fullt forståelig at mor ønsker å tilrettelegge for U - for å unngå merarbeid f.eks. Hvis Y arrangerer selskap for seg selv, er det ufint av mor å kjøpe en kake og ta med uten å konferere med Y først. 

Uansett er det fullt forståelig at Y og du reagerer negativt på 'en filleting' (som bursdagskake objektivt er) all den tid dere nok er oppvokst med at deres ønsker (og noen behov?) er blitt satt litt til side fordi P og U har behov for tilrettelegging for å fungere. 

Anonymkode: 0ad23...a72

[AnonymBruker]

Orker ikke lese. For en suppe. Mange dysfunksjonelle familier der ute… hjelp

Anonymkode: 5fd14...829

[AnonymBruker]

Er bursdagsbarnet voksent og selv er vertskap? Eller er det mor som er vertskap? 

Anonymkode: 9d211...717

[AnonymBruker]

Det er ikke bare U som syns kake hører med til en bursdagsfeiring, det er helt (nevro-)typisk for de fleste, og en «tilpasning» som sikkert passer mor fint, hun har sikkert også lyst på kake i en bursdagsfeiring av eget barn og kan ikke se hvordan det er til ulempe for noen. Det ser ikke jeg heller, her er det jo du og y som er rigide og «atypiske». Bare å la være å spise kake og la gjestene kose seg.

Anonymkode: 513cd...5f8

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Har flere søsken, hvorav to av dem er på autismespekteret (U og P). Et av de andre søsknene mine (Y) har bursdag snart, og i den anledning kjøpte mora vår ei kake. Problemet er det at "bursdagsbarnet" eksplisitt sa at hen ikke ønsket seg ei kake, hvorpå mora vår sa at hun ville kjøpe det uansett fordi "det ikke er fest for U hvis det ikke er kake". 

Da hun fortalte meg om det, sa jeg ingenting, men jeg synes at hun burde respektert ønsket til Y og latt være å kjøpe kake, og heller forventningsstyrt U. For jeg tror ikke det egentlig bare handler om ei kake, men at Y føler seg overkjørt og er lei av å stadig måtte tilpasse seg etter ønskene til U. (En følelse jeg kjenner meg igjen i, for det er slik jeg føler det med P som er nærmere meg i alder.)

Burde mora mi latt være å kjøpe den kaka og heller forventningsstyrt U, som jeg tenker? Eller bør man alltid  tilrettelegge hvis man kan?

Jeg kjenner at jeg ikke klarer å være helt nøytral her og er på utkikk etter andres erfaringer i familier hvor et eller flere familiemedlemmer er på autismespekteret. 

Anonymkode: e4d06...540

 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er ikke bare U som syns kake hører med til en bursdagsfeiring, det er helt (nevro-)typisk for de fleste, og en «tilpasning» som sikkert passer mor fint, hun har sikkert også lyst på kake i en bursdagsfeiring av eget barn og kan ikke se hvordan det er til ulempe for noen. Det ser ikke jeg heller, her er det jo du og y som er rigide og «atypiske». Bare å la være å spise kake og la gjestene kose seg.

Anonymkode: 513cd...5f8

Tja.. jeg tipper at dette handler lite om kaka men hvem sine behov som til enhver tid dekkes. Den som har bursdag får sin bursdag tilrettelagt ut ifra sitt søsken sin opplevelse av «hva som er en bursdag». Hele den setningen :  «Y må ha kake hvis ikke er det ikke en skikkelig bursdag i følge U» - er feil for meg.

Det handler om at Y forsøker å sette noen egne preferanser/grenser også ser TS (og Y) at mor ikke lytter til det men styrer etter U sine behov.

Jeg opplever at mange foreldre gjør lite av det TS beskriver som : «forventningsstyrer»  Det gjelder ikke nødvengivis bare barn/ungdom med autisme men generelt. Det fremstår dog som vanskeligere kanskje for enkelte foreldre med autistiske barn å klare å forventningsstyre dem? Frykter mor at U lager en «scene» hvis det ikke er kake der, og på den måten klarer å ødelegge bursdagen til Y? Så derfor forsøker hun å holde U fornøyd slik at Y slipper «belastningen» U skaper på omgivelsene hvis U ikke er i bursdag med kake..? 🤷🏼‍♀️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er ikke bare U som syns kake hører med til en bursdagsfeiring, det er helt (nevro-)typisk for de fleste, og en «tilpasning» som sikkert passer mor fint, hun har sikkert også lyst på kake i en bursdagsfeiring av eget barn og kan ikke se hvordan det er til ulempe for noen. Det ser ikke jeg heller, her er det jo du og y som er rigide og «atypiske». Bare å la være å spise kake og la gjestene kose seg.

Anonymkode: 513cd...5f8

Du ser ikke at Y's motstand mot kaken kan komme av at egne ønsker nok en gang blir tilsidesatt fordi mor vil tilrettelegge for U? Det handler neppe om kaken isolert sett, men at TS og Y nok hele livet har måttet ta hensyn til og tilrettelegge for U og P, og begynner å oppleve det som tungt og vondt å ikke få støtten fra mor på at de selv bestemmer - ikke engang når det kommer til kake eller ei.

Anonymkode: 0ad23...a72

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Du ser ikke at Y's motstand mot kaken kan komme av at egne ønsker nok en gang blir tilsidesatt fordi mor vil tilrettelegge for U? Det handler neppe om kaken isolert sett, men at TS og Y nok hele livet har måttet ta hensyn til og tilrettelegge for U og P, og begynner å oppleve det som tungt og vondt å ikke få støtten fra mor på at de selv bestemmer - ikke engang når det kommer til kake eller ei.

Anonymkode: 0ad23...a72

Dette høres veldig gjenkjennelig ut for meg i alle fall. Jeg vokste opp med et søsken med spesielle behov, og jeg kunne sikkert ha reagert som Y her. Man blir lei seg av å hele tiden ta hensyn og komme bakerst i køen, og det går ut over relasjon til både søskenet og foreldre. 

Bursdagen er jo den ene dagen i året som liksom skal være 'din dag' og da syns jeg man skal strekke seg langt for at bursdagsbarnet skal få bestemme. 

Kjenner flere med autisme og jeg ser ikke for meg der hadde vært så veldig vanskelig å forklare at i dette selskapet kommer det ikke til å være kake. 

Anonymkode: 39a36...cd0

[AnonymBruker]

Jeg har aspergers selv, og har også flere med det i slekten. 

Jeg mener at det er bursdagsbarnet som skal få bestemme, og så må søsken rett og slett bare forberedes på det, og så må man bare stå i eventuelle meltdowns. 

Det blir feil at søsken skal styre hvordan bursdagsfeiringen til andre blir. 

Jeg blir også ekstremt ukomfortabel og satt ut om det ikke er kake i en bursdag. Det MÅ jo være kake, liksom, jeg kjenner jeg blir helt stresset av tanken på å komme i en bursdag og så er det ikke kake. Jeg husker fremdeles Rømmegrøtepisoden anno 2017 med gru, da jeg var invitert til noen på 17. mai, og de IKKE HADDE RØMMEGRØT!!!!! Jeg endte opp med å late som om jeg ble dårlig, for jeg kjente at jeg var i ferd med å gå i shutdown av rent stress.. 

Men altså: det er MITT problem. Ingen skal måtte lage menyen etter hva JEG forbinder med en viss type selskap. 

Anonymkode: ba301...fcb

[BobbySocks]

Altså, vis bursdagsbarnet lager fest selv ser jeg ikke at mor burde kjøpe kake, men om mor holder selskapet kjøper hun det hun vil. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette høres veldig gjenkjennelig ut for meg i alle fall. Jeg vokste opp med et søsken med spesielle behov, og jeg kunne sikkert ha reagert som Y her. Man blir lei seg av å hele tiden ta hensyn og komme bakerst i køen, og det går ut over relasjon til både søskenet og foreldre. 

Bursdagen er jo den ene dagen i året som liksom skal være 'din dag' og da syns jeg man skal strekke seg langt for at bursdagsbarnet skal få bestemme. 

Kjenner flere med autisme og jeg ser ikke for meg der hadde vært så veldig vanskelig å forklare at i dette selskapet kommer det ikke til å være kake. 

Anonymkode: 39a36...cd0

De aller fleste med autisme takler godt at ting er litt annerledes om det har vært en god forventningsjustering i forkant - og i alle fall hvis de er vokst opp med slike justeringer og samtaler i stedet for at alt alltid går slik de vil. 

Det sagt er der alltids noen som faktisk ikke håndterer det, og da bør man ta en kost/nytte-vurdering på hva som er best løsning. Om søskenet med autisme f.eks kan komme til å fullstendig ødelegge selskapet og dagen dersom kaken uteblir, bør jubilanten definitivt vurdere å ha kake 😅 (Og familien som helhet definitivt vurdere om det er lurt å begynne med forventningsjustering på andre områder for at autisten på sikt kan håndtere å gå i selskap uten kake!)

Anonymkode: 0ad23...a72

[AnonymBruker]

Man må velge sine kamper.

Gjør det virkelig så mye at det er kake?

Er det grunnet slanking? Da kan jeg forsåvidt forstå det..

 

 

Anonymkode: ef288...cc5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Man må velge sine kamper.

Gjør det virkelig så mye at det er kake?

Er det grunnet slanking? Da kan jeg forsåvidt forstå det..

 

 

Anonymkode: ef288...cc5

Kanskje det gjør det, for bursdagsbarnet? 

Kanskje det ikke handler om kaken, men om det å ville ha bursdagen på sine egne premisser? 

Anonymkode: ba301...fcb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har flere søsken, hvorav to av dem er på autismespekteret (U og P). Et av de andre søsknene mine (Y) har bursdag snart, og i den anledning kjøpte mora vår ei kake. Problemet er det at "bursdagsbarnet" eksplisitt sa at hen ikke ønsket seg ei kake, hvorpå mora vår sa at hun ville kjøpe det uansett fordi "det ikke er fest for U hvis det ikke er kake". 

Da hun fortalte meg om det, sa jeg ingenting, men jeg synes at hun burde respektert ønsket til Y og latt være å kjøpe kake, og heller forventningsstyrt U. For jeg tror ikke det egentlig bare handler om ei kake, men at Y føler seg overkjørt og er lei av å stadig måtte tilpasse seg etter ønskene til U. (En følelse jeg kjenner meg igjen i, for det er slik jeg føler det med P som er nærmere meg i alder.)

Burde mora mi latt være å kjøpe den kaka og heller forventningsstyrt U, som jeg tenker? Eller bør man alltid  tilrettelegge hvis man kan?

Jeg kjenner at jeg ikke klarer å være helt nøytral her og er på utkikk etter andres erfaringer i familier hvor et eller flere familiemedlemmer er på autismespekteret. 

Anonymkode: e4d06...540

Det er ikke normalt Å lage så mye styr rundt en kake av et oppegående menneske. Her er ditt ene søsken helt frisk og bør klare å bite i seg at det ble kake på bursdagen sin. Herlighet 

Anonymkode: 457de...597