Normalt at fireåringen gråter for alt?

[AnonymBruker]

Det er altså 20+ episoder fullstendig hylgrining hver eneste dag. Alt fra at han ikke får flere retter til middag, til at han han får en forsiktig beskjed («vi må huske å spise middagen med gaffelen», «ikke promp i ansiktet på andre» eller «husk å svare når noen voksne spør deg om noe»).  Far sliter med å sette grenser og forstå hva som er forventet sosial oppførsel av barnet (far er på autismespekteret, men er høyfungerende), derfor korrigerer vi begge to (hans ønske). Jeg er stemor, barnet bor her 50%. Det er samme utfordringer hos mor som her, men det er mindre grensesetting der og derfor mindre motstand. 

Jeg lurer litt på om det kan være noe diagnose involvert (gitt arveligheten til autismespekter), det er en del jeg er usikker på om er manglende foreldreoppdragelde eller reelle utfordringer (nekter å hilse/si farvel, takke, svare når han blir snakket til). Barnet hilser heller ikke på foreldrene eller meg, så det er ikke sjenerthet. Besøker vi feks familie så viser barnet null sosial interesse for dem, vil bare kose på faren. Synes det er ekstremt utfordrende å prøve å lære barnet enkel folkeskikk når det blir meltdown for alle beskjeder. De strever med det samme i barnehagen, selv ved enkle beskjeder eller korrigeringer, og får derfor litt ekstra oppfølging der. Takler overganger dårlig og tekker seg fort tilbake i sosiale grupper. Går ellers bra overens med andre barn. Barnet vet hva «reglene» er, for han er den første til å korrigere andre, så det er ikke det at han ikke har forstått dem/fått forklart det.

Kjenner det er utrolig slitsomt at barnet ikke tåler noe som helst motstand uten at det blir gråt. Er det normalt? Er det bare trass? Bør jeg be far høre med helsestasjonen rundt dette?

Anonymkode: b3cff...5bd

[AnonymBruker]

Er dere bekymret for diagnose bør dere jo ta dette opp med helsestasjonen og barnehage og få barnet utredet? Kanskje greit først som sist. Vanskelig å si hva som er normalt, alle barn er ulike. Men 4-års alder hos oss har vært masse gråt og masse sinne og frustrasjon, med begge barna, i forhold til hva som er deres "normal". Men vi har to jenter med rolige temperement, så hos oss har det vært mer sånn kanskje ett sammenbrudd daglig for et eller annet. Mye mer enn vanlig da de var mindre, og det gikk over igjen også når de ble større. Det er hardt å være 4 år. Så mye som skjer, og så liten evne til å regulere følelsene. Og så kan jeg jo bare tenke meg hvordan det da er med delt hjem, stemor og så mye å forholde seg til.Vi har opplevd 4-året som utfordrende selv med dønn stabil hjemmesituasjon og alt annet helt fullstendig stabilt også. 

Så vil vel si at det høres jo i overkant ut, men ikke nødvendigvis pga diagnose. Kan være et veldig slitent eller stressa barn? Hvordan er det med søvn, leggetid, skjermtid osv? Og i ferietid faller det meste sammen, fordi man er ute av rutine, hvilket små barn hater mer enn noe annet. Gjerne ekstra utfordrende da. Ville sørget for NULL skjerm, masse søvn, og sett etter kanskje 2 mnd om noe er annerledes, før evt bekymring om diagnose. Iaf når han er hos dere, dere kan ikke styre hos mor... men om det er overdreven skjermbruk feks bør det hjelpe med null skjerm halvparten av tiden også. Og noen ganger er selv en time skjerm for mye skjerm rett og slett, derfor er min klareste anbefaling å sikte på absolutt null. Forklar for barnet at "vi ser du har det vanskelig for tiden, og vi tror at det kan blir bedre og lettere å være 4-år helt uten å se på tv/ipad/spille. Derfor bestemmer vi at vi skal gjøre andre ting sammen i stedet nå en stund". Erstatt skjerm med LEK med barnet. Be barnet foreslå noe dere kan leke sammen, og bli med. Gi slik ny hverdag litt tid til å virke, sammen med mye søvn, og se hva som skjer.

Skriver bare ang skjerm fordi jeg tror svært mange barn i dag ser alt for mye skjerm. Har dere allerede skjermfritt hus TS så bare overse, sikre at søvn er nok, men er alt annet også greit så er det kanskje verdt en prat med helsestasjonen da ja. Men start med det dere påvirker.

Anonymkode: efff3...217

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Er dere bekymret for diagnose bør dere jo ta dette opp med helsestasjonen og barnehage og få barnet utredet? Kanskje greit først som sist. Vanskelig å si hva som er normalt, alle barn er ulike. Men 4-års alder hos oss har vært masse gråt og masse sinne og frustrasjon, med begge barna, i forhold til hva som er deres "normal". Men vi har to jenter med rolige temperement, så hos oss har det vært mer sånn kanskje ett sammenbrudd daglig for et eller annet. Mye mer enn vanlig da de var mindre, og det gikk over igjen også når de ble større. Det er hardt å være 4 år. Så mye som skjer, og så liten evne til å regulere følelsene. Og så kan jeg jo bare tenke meg hvordan det da er med delt hjem, stemor og så mye å forholde seg til.Vi har opplevd 4-året som utfordrende selv med dønn stabil hjemmesituasjon og alt annet helt fullstendig stabilt også. 

Så vil vel si at det høres jo i overkant ut, men ikke nødvendigvis pga diagnose. Kan være et veldig slitent eller stressa barn? Hvordan er det med søvn, leggetid, skjermtid osv? Og i ferietid faller det meste sammen, fordi man er ute av rutine, hvilket små barn hater mer enn noe annet. Gjerne ekstra utfordrende da. Ville sørget for NULL skjerm, masse søvn, og sett etter kanskje 2 mnd om noe er annerledes, før evt bekymring om diagnose. Iaf når han er hos dere, dere kan ikke styre hos mor... men om det er overdreven skjermbruk feks bør det hjelpe med null skjerm halvparten av tiden også. Og noen ganger er selv en time skjerm for mye skjerm rett og slett, derfor er min klareste anbefaling å sikte på absolutt null. Forklar for barnet at "vi ser du har det vanskelig for tiden, og vi tror at det kan blir bedre og lettere å være 4-år helt uten å se på tv/ipad/spille. Derfor bestemmer vi at vi skal gjøre andre ting sammen i stedet nå en stund". Erstatt skjerm med LEK med barnet. Be barnet foreslå noe dere kan leke sammen, og bli med. Gi slik ny hverdag litt tid til å virke, sammen med mye søvn, og se hva som skjer.

Skriver bare ang skjerm fordi jeg tror svært mange barn i dag ser alt for mye skjerm. Har dere allerede skjermfritt hus TS så bare overse, sikre at søvn er nok, men er alt annet også greit så er det kanskje verdt en prat med helsestasjonen da ja. Men start med det dere påvirker.

Anonymkode: efff3...217

Takk for godt svar!

Det har vært et problem i lang tid, men har tenkt at det går over. Men tvert i mot har det blitt progressivt verre siden barnet var to-tre. Han har også store søvnproblemer, våkner 3-7 ganger om natten og kan være våken i perioder. Det har alltid vært et problem. Sovner dog greit for kvelden, men natta er et styr.

Han har svært lite skjermtid her, kanskje 10-15min om dagen, og det er på morgenen mens vi ordner oss for jobb. Ser da barnetv, vi har ikke pad eller noe å spille på. 

Anonymkode: b3cff...5bd

[AnonymBruker]

Jeg tenker at faren bør ta opp utredning for autisme. Noe av det du sier kan være helt vanlig eller pga "oppdragelse"/familiesituasjon og noe kan være tegn på autisme men spesielt siden faren har det ville jeg nok bedt om utredning og da bør man vel få det og pga arvelighet?

Anonymkode: 3e165...c9c