Jeg liker ikke helt den jeg er.......

[AnonymBruker]

Det er flere sider ved meg selv jeg ikke liker. Jeg tror og tenker det bunner i dårlig selvtillit og kanskje der jeg burde ta tak.

Disse tingene liker jeg ikke, å ønsker å jobbe for å bli kvitt:

Jeg kan baksnakke andre og påpeke feil/hakker. Jeg synes det er skikkelig ufint og slemt, uansett. Men når jeg baksnakker får jeg en liten rush. En godfølelse/engasjement, og dermed en dårlig etterpå og føler meg skitten og dårlig samvittighet. 

Jeg har sterke meninger og må ofte påpeke mine meninger. Selv om jeg vet at jeg ikke sitter med all info og kunnskap. Akkurat det samme som med baksnakking og følelsen av et rush.

Jeg kan være nedlatende mot andre. 

Jeg har et sterkt behov for bekreftelse samtidig takler jeg oppmerksomhet dårlig. 

Jeg elsker å diskutere og ha rett. Igjen, et rush. Men tar jeg feil, har jeg ikke vansker med å innrømme det. 

Jeg har blitt flinkere og jobbet mye med det med en psykolog. Jeg merker at når jeg er sammen med visse andre kan denne atferden bli verre og noen får ikke disse sidene frem. Men jeg kan heller ikke skylde på andre for hvordan jeg oppfører meg. 

Det føles ut som jeg har noe ondt i meg jeg ønsker å bli kvitt, men klarer ikke/vet ikke hvordan. Jeg er så selvsentrert. Føles ut som det gode og onde dras til hver sin kant. 

Samtidig er jeg svært lojal og har andre egenskaper som er positivt, men den andre atferden ødelegger for meg. 

Litt kort bakgrunn hadde jeg en traumatisk oppvekst og ingen omsorg rundt meg. For å overleve har jeg måtte være "sterk" og kjempe. Men livet nå er jo ikke sånn, så jeg trenger ikke å være slik lengre. 

Hjelp!!! Jeg vil ikke være sånn lengre eller ha det slik. 

 

 

Anonymkode: f220d...7c4

[AnonymBruker]

Virker som om du ubevisst skyver folk fra deg, og kanskje ubevisst mener du ikke fortjener at noen liker og er glad i deg, eller ikke tror noen kan være glad i deg?

Når du får bearbeider mer og du får jobbet med å bli tryggere i deg selv, da tror jeg du vil se at du ikke lenger har behov for å være ufin mot andre.

Det er bra du allerede går til psykolog, da slipper du ventetid. Jeg synes du skal vise psykologen din det du skrev her, for det er et kjempegodt utgangspunkt for videre behandling

Du er såpass bevisst og har såpass stor selvinnsikt at jeg tror du kommer til å komme deg ut av det negative sporet du nå går i. Du har gode ressurser i deg selv, stol på at du er bra nok og verdt å bli likt og elsket. Lykke til videre ❤️

Anonymkode: 30ba9...a80

[AnonymBruker]

At du er såpass reflektert og har god selvinnsikt i egen adferd er et godt tegn og en veldig god start. Da er der håp for bedring. Det er først når mennesker viser narsissistiske trekk og i tillegg null selvinnsikt i egen adferd det begynner å bli skummelt.

Rushet du beskriver er nok dopamin. Og det har gitt deg en type avhengighet av denne adferden. Men som ved all annen avhengighet er det mulighet å vende seg av med uvanen.

Prøv å være obs på det neste gang du er sammen med noen som trigger baksnakking. Hva er det som gjør at du får lyst å baksnakke sammen med dem? Og hva er det som gjør at det er lettere å la være med andre? Antagelig er dette mennesker som ikke baksnakker selv. Ler deg framsnakking heller.Etterhvert som du kutter ut baksnakkingen og erstatter den med fremsnakk av folk skal jeg love deg det skiller ut dopamin det også og samtidig en mye bedre følelse!

Anonymkode: 50175...d01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Virker som om du ubevisst skyver folk fra deg, og kanskje ubevisst mener du ikke fortjener at noen liker og er glad i deg, eller ikke tror noen kan være glad i deg?

Når du får bearbeider mer og du får jobbet med å bli tryggere i deg selv, da tror jeg du vil se at du ikke lenger har behov for å være ufin mot andre.

Det er bra du allerede går til psykolog, da slipper du ventetid. Jeg synes du skal vise psykologen din det du skrev her, for det er et kjempegodt utgangspunkt for videre behandling

Du er såpass bevisst og har såpass stor selvinnsikt at jeg tror du kommer til å komme deg ut av det negative sporet du nå går i. Du har gode ressurser i deg selv, stol på at du er bra nok og verdt å bli likt og elsket. Lykke til videre ❤️

Anonymkode: 30ba9...a80

❤️❤️

Du et nok innpå noe der. Jeg liker ikke å ha folk for tett innpå. Og kan ikke forstå hvordan noen kan være glad i meg. Jeg holder alle på avstand, selv mannen min. Blir det for nært så kobler hodet av og alt stritter imot. 

Men jeg synes det er så slemt av meg å oppføre meg sånn mot andre. Jeg må virkelig jobbe med det og snu dette. 

Desverre er jeg skrevet ut av dps da jeg ikke er syk nok lengre. Men fikk masse god hjelp når jeg var der. Jeg skal søke på kommunal psykolog eller privatpraktiserende med avtale. Imens skal jeg prøve å dykke litt dypere i meg selv. 

Ts

Anonymkode: f220d...7c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

At du er såpass reflektert og har god selvinnsikt i egen adferd er et godt tegn og en veldig god start. Da er der håp for bedring. Det er først når mennesker viser narsissistiske trekk og i tillegg null selvinnsikt i egen adferd det begynner å bli skummelt.

Rushet du beskriver er nok dopamin. Og det har gitt deg en type avhengighet av denne adferden. Men som ved all annen avhengighet er det mulighet å vende seg av med uvanen.

Prøv å være obs på det neste gang du er sammen med noen som trigger baksnakking. Hva er det som gjør at du får lyst å baksnakke sammen med dem? Og hva er det som gjør at det er lettere å la være med andre? Antagelig er dette mennesker som ikke baksnakker selv. Ler deg framsnakking heller.Etterhvert som du kutter ut baksnakkingen og erstatter den med fremsnakk av folk skal jeg love deg det skiller ut dopamin det også og samtidig en mye bedre følelse!

Anonymkode: 50175...d01

JA! Jeg vil fremsnakke. Fokusere på det positive. Det gjør godt for meg og andre. ❤️

Takk for godt innspill og motivasjon. 

Ts

Anonymkode: f220d...7c4