Svigermor som ler av egen fødselsdepresjon

[AnonymBruker]

Hvordan hadde dere reagert om din svigermor satt i familieselskap å lo av måten hun oppførte seg på som nybakt mor? At hun ønsket dra fra babyen sin på sykehuset og la barnet være noen dager alene på sykehus?

Jeg har stadig tenkt det har vært ting som ikke har vært bra i min manns barndom, og stadig kommer det frem ting som ikke er bra. F eks dette. Mannen min forteller lite om egen oppvekst. 

Jeg ser desverre samme mønster hos andre i familien, i evnen til å knytte seg til barna og behovet for at andre skal passe dem, fordi andre ting skal prioritere. F eks trening, fritidsaktiviteter og karriere.

Anonymkode: 700fd...cfd

[AnonymBruker]

Å le i vanskelige situasjoner eller opplevelser er ikke uvanlig. Det er en mesteingsstrategi for å overleve det vanskelige, for mange. Både voksne og barn 

Anonymkode: 7b2cd...d74

[AnonymBruker]

"uff, det høres ikke bra ut. Trist at psykisk helse blandt nybakte mødre ikke ble prioritert da. Vi har fremdeles en lang vei å gå, men det begynner heldigvis å bli bedre". 

Og så skiftet tema. 

Anonymkode: 288fc...45b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Å le i vanskelige situasjoner eller opplevelser er ikke uvanlig. Det er en mesteingsstrategi for å overleve det vanskelige, for mange. Både voksne og barn 

Anonymkode: 7b2cd...d74

Men da trenger man vel ikke dele det i et sånt selskap?

Anonymkode: 700fd...cfd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men da trenger man vel ikke dele det i et sånt selskap?

Anonymkode: 700fd...cfd

Hva andre trenger og ikke trenger å dele i plenum er ikke min avgjørelse å ta 

Anonymkode: 7b2cd...d74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvordan hadde dere reagert om din svigermor satt i familieselskap å lo av måten hun oppførte seg på som nybakt mor? At hun ønsket dra fra babyen sin på sykehuset og la barnet være noen dager alene på sykehus?

Jeg har stadig tenkt det har vært ting som ikke har vært bra i min manns barndom, og stadig kommer det frem ting som ikke er bra. F eks dette. Mannen min forteller lite om egen oppvekst. 

Jeg ser desverre samme mønster hos andre i familien, i evnen til å knytte seg til barna og behovet for at andre skal passe dem, fordi andre ting skal prioritere. F eks trening, fritidsaktiviteter og karriere.

Anonymkode: 700fd...cfd

Tenker det er flott hun i ettertid kan le av det og dermed har kommet videre, selv kan jeg også le av egentlig horrible ting. Ler ikke fordi det er morsomt i seg selv men fordi ting kan være så ille at man ikke vet om man skal le eller gråte liksom. 

Anonymkode: 35319...84a

[AnonymBruker]

Jeg smiler og ler ofte mer enn vanlig når jeg snakker om egne triste opplevelser. Har observert det og undret meg over hvorfor jeg gjør det, men tror det er som en beskyttelsesmekanisme. Jeg vil fortelle, men ikke at noen skal synes synd på meg, jeg er sterk nå…

Anonymkode: d1b36...ca5

[Rotemor]

Hun tilhører en generasjon der humor er tillatt. Hun blir ikke krenket eller knekker sammen av litt motstand.. På det innlegget fremstår du som ganske rigid og nybakt mor. 

Endret 30. juli 2023 av Rotemor

[AnonymBruker]

Hun ler av noe traumatisk har skjedd henne. Det var nok ikke morsomt der og da, men i retrospekt. 

Jeg har superangst og liker ikke kjøreturer der det er stygg vei. I juni var vi på vei hjem fra Østlandet og klarte å havne på feil vei når vi stoppet på en bensinstasjon.  Da vi startet å kjøre igjen hadde GPS laget ny rute.

Jeg hadde hjertet i halsen over Hardangervidda og kraftig panikkangstanfall ned Måbødalen. Mannen kjørte og fikk grei beskjed om at han måtte kjøre, ikke tenke på meg, svimer jeg av så gjør jeg det, bare få oss trygt ned.

Det var helt krise da det skjedde.  Nå er det en morsom historie. 

 

Anonymkode: 12693...2f5

[AnonymBruker]

Tenker at hun sikkert har fått et distansert forhold til opplevelsen og at det i seg selv er et sunnhetstegn. Hadde blitt mer bekymret dersom hun fortsatt var oppskaket. 

Å dele dette i et selskap som en morsom historie synes jeg derimot er litt på kanten til usmakelig. Man vet ikke om andre har opplevd eller opplever noe lignende, så du skal være rimelig trygg på ditt publikum, tenker jeg. Men finnes plenty av folk som mister grepet over hva som kan være sårt for nybakte foreldre med en gang deres egne barn er voksne, så på ingen måte et unikt tilfelle.

Anonymkode: 26016...b3d

[Bacteria]

Rotemor skrev (1 minutt siden):

Hun tilhører en generasjon der humor er tillatt. Hun blir ikke krenket eller knekker sammen av litt motstand.. På det innlegget fremstår du som ganske rigid og nybakt mor. 

Hun er sikkert generasjon X. Vi kan le av alt, til yngre menneskers store forskrekkelse 🫣

[AnonymBruker]

Hadde det vært så mye bedre om hun strigråt av det midt i et familieselskap? Hvor klein stemning hadde ikke det blitt?

Dropp det ts. Av og til trenger en å le av dystre ting som har skjedd. Men jeg tror ikke helt mennesker som har levd et A4 liv med sølvskje i munnen hele livet alltid har evnen til å forstå det. 

I hvilken setting sa hun det? Sånn helt ut av det blå? Jeg kan også fint tulle med at min mor hadde fødselpsykose med meg i et selskap hvor jeg er trygg på historien. Må alt bli tolket så gravalvorlig? Må en alltid "prate om det" på et dypere plan? Kan en ikke få ha en svart humor og le av galskapen? Min mor sine psykose episoder har vært jævlige men det er også noe som har fått meg til å le så jeg holder på å tisse på meg og det er faktisk greit. Det er ikke alltid noe andre trenger å bli så rystet av. Er det ikke din type humor? Nei vel, men en trenger ikle alltid bli krenket på andres vegne.

 

Anonymkode: 68568...88d

[Cata]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hvordan hadde dere reagert om din svigermor satt i familieselskap å lo av måten hun oppførte seg på som nybakt mor? At hun ønsket dra fra babyen sin på sykehuset og la barnet være noen dager alene på sykehus?

Jeg hadde sannsynligvis ledd med så lenge hun selv lo av det. Åpenbart klarte gutten seg siden han nå er voksen og gift.

[Loboto]

Hadde det vært bedre om hun skammet seg og nektet å prate om hvordan opplevelsen var?

Høres ut som hun tørr å være åpen og derfor har fått bearbeidet dette. Mange sliter med skam og anger i mange år etter depresjon og det er ikke hjelpsomt fir noen. 

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvordan hadde dere reagert om din svigermor satt i familieselskap å lo av måten hun oppførte seg på som nybakt mor? At hun ønsket dra fra babyen sin på sykehuset og la barnet være noen dager alene på sykehus?

Jeg har stadig tenkt det har vært ting som ikke har vært bra i min manns barndom, og stadig kommer det frem ting som ikke er bra. F eks dette. Mannen min forteller lite om egen oppvekst. 

Jeg ser desverre samme mønster hos andre i familien, i evnen til å knytte seg til barna og behovet for at andre skal passe dem, fordi andre ting skal prioritere. F eks trening, fritidsaktiviteter og karriere.

Anonymkode: 700fd...cfd

At noen ler av sin egen depresjon ville jeg ikke tenkt noe over. Ville først og fremst antatt at det var en beskyttelse for egne følelser.

Anonymkode: e5362...fca

[fru Alving]

Dette er nok en form for beskyttelse.

Jeg kan og le av ting jeg har gjort som der og da var alt annet enn festlig. Nå vet ikke jeg hvordan det er i den familien, men kanskje hun er så trygg på de der at hun lett forteller og åpner seg.

Det med fødselsdepresjon er så utrolig vanlig også, det er kanskje flere som har opplevd det enn det motsatte. Så sånn sett er det jo fint å dele.

 

[AnonymBruker]

Ja det er fint å dele, men jeg ser mønsteret ovenfor andre relasjoner, så dette er ikke noe hun reflekterer over.

Anonymkode: 700fd...cfd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Hvordan hadde dere reagert om din svigermor satt i familieselskap å lo av måten hun oppførte seg på som nybakt mor? At hun ønsket dra fra babyen sin på sykehuset og la barnet være noen dager alene på sykehus?

Jeg har stadig tenkt det har vært ting som ikke har vært bra i min manns barndom, og stadig kommer det frem ting som ikke er bra. F eks dette. Mannen min forteller lite om egen oppvekst. 

Jeg ser desverre samme mønster hos andre i familien, i evnen til å knytte seg til barna og behovet for at andre skal passe dem, fordi andre ting skal prioritere. F eks trening, fritidsaktiviteter og karriere.

Anonymkode: 700fd...cfd

Skal du virkelig holde henne ansvarlig for at hun fikk fødselsdepresjon - «det kommer stadig frem ting som ikke var bra» - og i tillegg kritisere henne for at hun deler det, uansett I’m hun velger å bruke humor?  Slutt å grav. 

Anonymkode: 7364e...ebc

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Ja det er fint å dele, men jeg ser mønsteret ovenfor andre relasjoner, så dette er ikke noe hun reflekterer over.

Anonymkode: 700fd...cfd

Jeg får følelsen av at det ligger mer bak ja. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Ja det er fint å dele, men jeg ser mønsteret ovenfor andre relasjoner, så dette er ikke noe hun reflekterer over.

Anonymkode: 700fd...cfd

Hvordan ville du hun skulle reagert? Ville du hun skulle vært skyldtynget og skamfull fordi hun var syk? Fordi hun gjorde og sa ting pga sykdom som hun slett ikke er skyld i. Ville du hun skulle tiet det ihjel? 

Jeg tenker at uansett hvordan en responderer på en slik sykdom, om en bærer med seg skam, om en lar seg bli overveldet av triste tanker osv så virker det som at det er noe andre rundt som mener og synser så mye om det. 

Anonymkode: 68568...88d