Når vennskapet kun opprettholdes av den ene.

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne jeg har kjent nå i syv år. I utgangspunktet ble vi kjent da våre barn startet i samme klasse. Når vi en sjelden gang treffes er det veldig hyggelig, men jeg begynner også å bli sliten av relasjonen. I ni av ti tilfeller er det jeg som tar iniativ til å finne på noe, og som oftes har hun ikke tid da hun er med sine svigerforeldre mange ganger i løpet av uken. Som regel er svaret at de har planer med venner av mannen hennes eller svigerforeldre. Jeg forstår at hun prioriterer dem, men hvis det er et vennskap mellom oss bør hun ikke prioritere å treffe meg også for å opprettholde vennskapet? Eller krever jeg for mye? Slik det er nå føler jeg at jeg må gi mye for i det hele tatt opprettholde relasjonen og at det gjør meg sliten og motlød da jeg får lite igjen av innsatsen? Burde jeg bare innse at hun egentlig ikke ser på meg som en venninne og fase henne ut?

Anonymkode: 2a50d...077

[AnonymBruker]

Ja, ikke anstreng deg noe mer. Ikke brenn noen broer, men bare slutt å kontakte henne.

Anonymkode: 6e434...c4e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, ikke anstreng deg noe mer. Ikke brenn noen broer, men bare slutt å kontakte henne.

Anonymkode: 6e434...c4e

Det er nok ett godt råd jeg skal følge. Å bruke energi på folk som ikke er tilgjengelig er nok ikke smart å gjøre.

Anonymkode: 2a50d...077

[Bombasi]

Hun høres ikke gira ut ovenfor vennskapet deres, og det er helt greit å slutte å ta initiativ da. Særlig når relasjonen sliter på deg. Vennskap skal ikke være enveiskjørt, for da er det ikke et vennskap lenger. Bare forhold deg passiv over tid, og så får du heller vurdere ting hvis du får en henvendelse fra henne. 

Prøv å ikke bli for skuffa og bitter mens du er passiv, men heller "la det ligge". 

[AnonymBruker]

Livet endrer seg. Vennskap endrer seg. Og vennskap skal komme uanstrengt, ikke være et regnskap om hvem man er mest sammen med eller hvem som tar mest kontakt. Ville heller jobbet med å utvide vennskapskretsen din, enn å prøve for hardt med dette vennskapet.

Anonymkode: 3c37f...137

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Livet endrer seg. Vennskap endrer seg. Og vennskap skal komme uanstrengt, ikke være et regnskap om hvem man er mest sammen med eller hvem som tar mest kontakt. Ville heller jobbet med å utvide vennskapskretsen din, enn å prøve for hardt med dette vennskapet.

Anonymkode: 3c37f...137

Nå har jeg nok av andre vennskap så det er ikke der det ligger, men jeg er opptatt av å pleie alle mine vennskap så derfor har jeg fortsatt å prøve i forhold til henne. Men det er sant som du og de andre som har svart sier at jeg nok har sett på dette som et vennskap mer enn hun har. Det som er litt frustrerende er at når hun trenger å ventilere for noe i livet som er slitsomt, eller som når hennes mann havnet på sykehus så melder hun eller ringer, og jeg har da alltid stilt opp selvom det egentlig ikke har passet for meg. Men akkurat den tjenesten kommer jeg til å sette langt ned på min prioriteringsliste fremover. 

Anonymkode: 2a50d...077

[AnonymBruker]

Har en lignende situasjon hvor jeg har valgt å trekke meg tilbake. Tror rett og slett hun har det ganske travelt med småbarn og familie og at hun velger å prioritere de vennene som er aller nærmest. Tar det ikke personlig, har selv venner som står meg nærmere og hun er ikke en av dem. Opplever ikke at det er pga at hun ikke liker meg lenger,det er mer at tiden ikke strekker til. Holder døren åpen for at vi kan ha mer kontakt i fremtiden.

Anonymkode: 7dcb9...2d8

[AnonymBruker]

Jeg har ikke selv barn men har full forståelse for mine veninner som har barn, jobb mm. Men har hatt 2 år nå uten kontakt med den mest travle, og ble ganske lei meg da hun kontaktet meg kun for å ventilere over mannen. Dette har vært ganske standard, at hun kun tok/tar kontakt når hun trenger noen å prate med. Jeg kutter henne ikke ut, men kommer ikke til å prioritere henne. Har heldigvis et par gode venner ellers.

Anonymkode: 57ccd...220

[AnonymBruker]

Om du ønsker å ha henne i livet ditt, og setter pris på tiden sammen, så kan du jo fortsette å ta initiativ. 

Men har man et stort nettverk er det gjerne mange man ikke pleier aktivt. Det er ingenting personlig. 

Jeg har selv et-par single venninner som jeg vet gjerne vil møtes oftere. Jeg har ikke tiden, det blir ofte nei. Jeg har ingenting i mot dem og liker dem som personer, men jeg har heller ikke store behovet for å være den som tar initiativ. 

Innimellom svinger det og over tid. Jeg har følt på det samme andre veien når nære venninner fikk barn, da lot jeg bare ting være roligere en periode, og så tar det seg kanskje opp igjen, og kanskje ikke. 

Anonymkode: c1ffb...9ae