Jeg angrer på barn

[AnonymBruker]

Vet at jeg banner i kjerka og tenner på en brannfakkel nå... syns bare dette er så vanskelig.

Jeg har et krevende barn i bhg alder, som har blitt 10x mer krevende etter hen fikk småsøsken for 10 uker siden. Eldste gjør alt i sin makt for å få oppmerksomhet, om det så er å ta glass fra skapet og slenge det rett i gulvet eller slå, sparke, klype og bite oss foreldre. Prøver av og til seg på den nyfødte også, men hen stopper fort. Er mye mer jeg kunne lagt til her, men til hensyn av personvern så gjør jeg ikke det.

Jeg er vanvittig sliten.

Med yngste har det vært en berg og dalbane siden start. Ammestarten var vrien pga gulsott og baby som sov hele tiden. Pga dette måtte jeg være hjemme å pumpe etter hver amming for å få opp produksjon. Folk som kom på besøk forventa oppvarting når de skulle se lille, eller så forventa de å kunne holde å kose lille hele tiden. Jeg satte foten ned, noe som var lite populært. 

Lille skriker hver gang jeg leggern i fra meg. Hen kan ligge mange timer på meg eller barnefar, men hater å ligge på rygg. Var hos kiro allerede ved 2ukers alder. Ble ikke noe bedre. Ungen har fått trøske, så nå er jeg og lille i full behandling. I tillegg er ungen veldig stiv i rygg og nakke som gjør amming igjen vanskelig. Har fått anbefalt en ny kiro, som er enda dyrere. Shitt la gå, må jo prøve alt for at ungen og vi skal få det bedre

Alle i familien sier at jeg har valgt dette livet selv. Det er sånn det er å ha barn. Bit tenna sammen, du er mor å må takle dette. Ikke forvent hjelp av far. Hvorfor skal du ha det bedre enn meg? Osv..

Ingen støtte i familie. Ingen av vennene våres har barn, utenom et par, og barnet demmes er livredd for våres eldste pga hen er brå og utragerende. Blir lite kontakt der..

Jeg føler meg ensom. Har ingen å legge hodet på skuldra til når det stormer som værst. Begynner å se for meg livet uten barn. Jeg vil ut å reise, og bare være meg. Men samtidig elsker jeg barna mine. Misforstå meg rett... jeg ville aldri vært foruten barna mine, men jeg ønsker meg tilbake der jeg var meg.

Jeg har en barnefar i bildet for de som lurer. Å han stiller opp der han kan når han ikke er på jobb og i helger. Men han klarer ikke å se ting fra mitt perspektiv. Han får det sosiale via jobb, og pcen etter jeg og ungene er lagt. Det får ikke jeg, fordi yngste er 100% avhengig av meg pga amming, og når kvelden kommer så vil jeg bare sove.

Vet ikke hva jeg vil med dette, måtte bare lufte meg i håp om at disse vonde følelsene gir seg.

 

Anonymkode: bc8cf...1fb

[AnonymBruker]

Her er det mange ting dere kan gjøre:

• Få hjelp til eldstebarnet - konkret: veiledning, foreldrekurs, bistand fra helsesykepleier eller hjemmekonsulent. Dere må få og ta kontroll over foreldrerollen
• Du og far må samarbeide på en annen måte. Dere må jobbe for å være et team. Det er hverandre dere i hovedsak skal søke støtte i og lene dere på. Dere må også se på fordelingen i hjemmet. Hvordan skal du få litt egentid?
• Dere må positivt koble på familie og nettverk. Med det mener jeg: Ikke bruk dem som klagemur. Bruk familie og nettverk til å gjøre positive ting, få energi og glede, positivt sosial nettverk osv. Det er MYE glede å hente der og har man et godt nettverk, noen å le sammen med, dele opplevelser med etc. så gjør det hverdagen mye lettere. Gjør ting etter at barna har lagt seg, inntil dere har fått kontroll og styr på eldste barnet
• Jobb med å sile bort det som ikke er nødvendig og viktig. Ikke bruk tid og energi på det

Anonymkode: 563ee...16d

[AnonymBruker]

Det er steintøft. Du har min fulle sympati! Det hjelper ikke å høre, men det blir heldigvis bedre dager ❤️ småbarnsfasen er steintøff, og det er vanskelig med masse følelser, sjalusi og utvikling på eldstemann.

Du gjør så godt du kan, TS 🤗❤️

Anonymkode: eed90...ebb

[AnonymBruker]

Min baby hadde også stiv nakke/rygg. Kunne ikke ligge på rygg i det hele tatt uten å hyle. Gikk til kiropraktor (uten merkbar effekt). Fortalte dette til hun på helsestasjon, og fikk gratis fysioterapi til baby. 

Vet ikke om det hjalp eller om babyen vokste det av seg. 

Og, det er ikke meningen at vi skal stå i dette alene. Vi mennesker har alltid vært flokkdyr, der resten av familien/slekta/flokken hjalp til med baby/småbarn. Det er ikke naturlig for oss mennesker å være delt opp i atskilte hjem på den måten som vi er nå. Så at det oppleves beintøft er forståelig, fordi det er beintøft. 

Jeg var på foreldrekurs med far til min. Synes det hjalp enormt på holdningen hans. 

Anonymkode: 57d40...800

[AnonymBruker]

Det er dritt akkurat nå! Håper du kommer ut på andre siden snart, hvor det er flere av de gode stundene enn de dårlige ❤️

Anonymkode: c423f...921

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke gi råd. Livet med barn suger eselballe store deler av tiden. Spesielt når de er små. 

Vi har 6 av dem, så jeg påberoper meg å ha vært hjernedød i en del år. I alle fall alt for kåt og glad i mannen. 🙈

Det blir bedre når de flytter ut, si! Det gjør det altså. Våre 4 eldste har flyttet ut. 2 igjen. Det blir både rart og godt når de også reiser ut i verden. 

Anonymkode: b40f9...3bc

[AnonymBruker]

Enig. Synes det var beintøft. Har to gutter med 3 års mellomrom.  De er 18 og 21 nå da.

Synes det var veldig strevsomt frem til minste var 6 år. Følte at jeg ikke lengre hadde noe eget liv.

Men det ble jo bedre. Da begynte jeg å lese, strikke og gjøre egne interesser. 

Anonymkode: e9519...b93

[AnonymBruker]

Hold ut🙏

Klisjé,men plutselig er de selvstendige...tro meg☺

Anonymkode: 05c20...0f5

[AnonymBruker]

Be om hjelp til å takle eldste før det er for sent

 

Anonymkode: bf3b4...26c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg vil ikke gi råd. Livet med barn suger eselballe store deler av tiden. Spesielt når de er små. 

Vi har 6 av dem, så jeg påberoper meg å ha vært hjernedød i en del år. I alle fall alt for kåt og glad i mannen. 🙈

Det blir bedre når de flytter ut, si! Det gjør det altså. Våre 4 eldste har flyttet ut. 2 igjen. Det blir både rart og godt når de også reiser ut i verden. 

Anonymkode: b40f9...3bc

Hva er vitsen med å få unger når det er så godt å bli kvitt dem? 

( Fortsatt barnløs) 

Anonymkode: c4e8b...afb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Hva er vitsen med å få unger når det er så godt å bli kvitt dem? 

( Fortsatt barnløs) 

Anonymkode: c4e8b...afb

Ble du virkelig så provosert av,det svaret? En skulle tro at det var lov å glede seg over de forskjellige epokene i livet 🙄

 

Anonymkode: 948c5...7df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Be om hjelp til å takle eldste før det er for sent

 

Anonymkode: bf3b4...26c

Det er allerede satt i sving i regi av bhg lg ppt.

Ts

Anonymkode: bc8cf...1fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hva er vitsen med å få unger når det er så godt å bli kvitt dem? 

( Fortsatt barnløs) 

Anonymkode: c4e8b...afb

Hold deg unna internett om du skal fyre av så fort du blir trigget av noe 

Anonymkode: ad00e...84f

[AnonymBruker]

Masse sympati fra meg!!! Det ER krevende å ha barn, og det vet de fleste. Men noen er mer krevende enn andre, og det er ikke så lett for andre å skjønne. Jeg forstår veldig godt at du synes situasjonen din per nå er helt pyton. 

Kan besteforeldre involveres mer når det gjelder eldstemann? Bidrar far like mye som deg? 

Har ingen gode råd, ville bare si at jeg FORSTÅR deg, og at det er en ekstraordinær situasjon du er i. Jeg hadde klikket for lengst. Du er sterkere enn du tror!

Anonymkode: 5dc69...e9a

[AnonymBruker]

Stress er det.

opplevde mye stress selv med amming og baby som alltid var sulten. Hadde jeg gjort noe annerledes i dag av den erfaringen så var det at jeg jeg hadde kuttet ut amming mye tidligere og ikke krampeammet i 1 år… ble bare så mye stress av det der…

Anonymkode: a876e...999

[AnonymBruker]

Breeders

Anonymkode: df006...539