Bekymret for familiemedlem

[AnonymBruker]

Har et familiemedlem som jeg er bekymret for. Hun har nylig gått igjennom et samlivsbrudd, og både i tiden før og etter så har hun tatt veldig avstand fra meg. Det kom derfor som et sjokk på meg da mannen hennes kunngjorde bruddet på facebook, og jeg syns det er veldig rart at hun ikke tok kontakt. Tidligere har jeg vært veldig involvert, har blandt annet meglet mellom dem når de har hatt problemer.

Men jeg fikk jo sjokk, og tok selvsagt turen på besøk til henne. Da satt hun der sammen med en ny mann, en "god venn" som hadde stilt SÅ opp for henne etter at mannen hennes hadde reist. 

Hun fortalte at mannen hennes hadde vært så slem mot henne, og at hun trodde at han hadde møtt noen andre. At han hadde sviktet henne og bare dratt ifra ansvaret med hus og barn. 

Men barna var jo ikke der. Nei, de hadde han også tatt med seg, sa hun, og nå var det full krig med barnefordelingsak og advokater. Han hadde til og med løyet til barnevernet, sa hun, og svertet henne for å ta fra henne barna. 

Jeg tenker at det er jo selvsagt mulig at det er sånn. Men nå var det hun som satt der med en ny mann midt i bruddet, og  hun har vært utro før også. Da holdt mannen også på å reise fra henne, men etter mye megling fra min side så valgte de å prøve på nytt. 

Mitt familiemedlem har en tendens til å lyve en del. Hun dikter opp historier, og så viser det seg etterpå at det gjerne er motsatt av hva hun forteller. Dette har skjedd mange ganger. Hun har en sånn type personlighet, at hun gjerne lyver, og hun kan være litt manipulerende. 

Men det er ikke noe vondt i henne. Og jeg som kjenner henne så godt, så jo at hun var helt knekt. Uansett om det er hennes egen feil, så har hun mistet både mannen og barna. Og jeg er ganske sikker på at huset ryker neste nå, da hun har lav inntekt og ikke kan sitte igjen med det alene. 

Denne nye mannen som hun hadde der, han vet jeg hvem er fra før. Og han er det overhode ikke noe greie på. Såvidt jeg vet så drikker han en god del, og de så jo ut som noen takras begge to da jeg var der. Og hvis hun nå blir bekyldt for ting og barnevernet blir dratt inn, så er det jo det siste hun trenger å henge sammen med en som blir sett på som alkoholiker. 

Jeg tror barna kommer til å bli boende hos ham fremover. Hun kan krige, men akkurat i dette tilfellet tror jeg ikke hun kommer noen vei. Og jeg tror hun snart mister huset, hjemmet sitt. Hun så i tillegg veldig herjet ut, og hun har valgt seg selskap som rømmer inn i rus for virkelighetsflukt. Jeg er redd for at dette går rett vest nå. At hun ramler skikkelig utpå, mister jobb og hjem (hun jobber i barnehage), og får store rusproblemer. Jeg har sett det skje før, med andre, når livet rakner. 

Hvordan hjelper jeg henne? Hun tar bare avstand fra meg nå. Skyver meg vekk, og velger seg et publikum som ikke stiller så mye spørsmål ved det hun forteller. Jeg har invitert henne hit, og stod og ventet at hun skulle komme til helga, men hun dukket ikke opp. Hørte ikke en lyd, selv om vi hadde en avtale. Forsøker jeg å ringe henne, så sier hun bare "vent litt, jeg ringer deg opp igjen," men så hører jeg ikke mer. Jeg blir skjøvet unna, men jeg kan heller ikke bare la det gå under for henne. 

Jeg har hjulpet henne med litt lånepapirer og slikt i forhold til huset, men jeg ser jo at ikke økonomien hennes klarer det. Så jeg vet at i neste omgang nå, så kommer det enda en krise. Mulugens tvangssalg. Og når hun har disse dårlige menneskene rundt seg, og alt går galt for henne, så er det lett at hun også begynner å drikke masse. 

Hva gjør jeg? Hvordan skal jeg hjelpe henne så ikke dette går fullstendig galt? Hva ville dere gjort? 

 

Anonymkode: f1184...163

[AnonymBruker]

Hun vil ikke ha hjelp. Hun avviser deg og dine fornuftige innspill. La henne være, la henne sitte der i kaoset hun selv skaper. Du kan ikke hjelpe når hun ikke er mottagelig. 

Anonymkode: 4f977...889

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hun vil ikke ha hjelp. Hun avviser deg og dine fornuftige innspill. La henne være, la henne sitte der i kaoset hun selv skaper. Du kan ikke hjelpe når hun ikke er mottagelig. 

Anonymkode: 4f977...889

Takk for svar. Jeg syns det er vanskelig å stå på sidelinjen og se på at det går galt med folk. Jeg føler at jeg burde forsøke å hjelpe. Det er ikke alltid at folk ser hva de driver med selv, og det er alltid lettere å se fra utsiden. Men du har rett i at det er vanskelig når hun tar avstand. 

Ts

Anonymkode: f1184...163

[Duff]

Du kan ikke hjelpe noen som ikke vil ha hjelp.

[AnonymBruker]

Duff skrev (1 minutt siden):

Du kan ikke hjelpe noen som ikke vil ha hjelp.

Nei, men noe må jeg vel kunne gjøre? Dette er jo ikke ei venninne eller en bekjent, men et familiemedlem. Jeg føler et ansvar for å forsøke å gjøre noe. Jeg vet bare ikke hva, jeg er rådløs. 

Ts

Anonymkode: f1184...163

[AnonymBruker]

Høres ut som om hun trenger å kjenne på konsekvenser rett og slett.

Vært utro før og nå med ny mann- dette er jo hennes valg 100%. 

Tilby deg å hjelpe, men hun må ville det selv.

 

Anonymkode: 2ac07...666

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Høres ut som om hun trenger å kjenne på konsekvenser rett og slett.

Vært utro før og nå med ny mann- dette er jo hennes valg 100%. 

Tilby deg å hjelpe, men hun må ville det selv.

 

Anonymkode: 2ac07...666

Det kan hende du har rett. Jeg er bare så bekymret for at denne lærepengen er for dyr. Hvis vi spoler 10 år frem i tid, og hun sitter der som narkoman og hjemløs, så ville jeg ønsket at jeg hadde gjort noe forebyggende nå. 

Ts

Anonymkode: f1184...163

[Lorieen]

Et voksent menneske som ikke vil ta imot hjelp, kan dessverre ikke hjelpes. Du er et godt menneske, ts, men alle dine forsøk vil falle på steingrunn så lenge ditt familiemedlem ikke er i posisjon til å ta i mot det du tilbyr. 

[AnonymBruker]

Hun vil jo ikke ha kontakt eller hjelpen din. Da er det ikke så mye mer å gjøre med den saken

Anonymkode: a23e6...8a4

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Det kan hende du har rett. Jeg er bare så bekymret for at denne lærepengen er for dyr. Hvis vi spoler 10 år frem i tid, og hun sitter der som narkoman og hjemløs, så ville jeg ønsket at jeg hadde gjort noe forebyggende nå. 

Ts

Anonymkode: f1184...163

Jeg leser hva du skriver. Men igjen, Det er svært vanskelig å hjelpe ett menneske som ikke vil ta imot hjelp.

Du kan sette hardt mot hardt, i ett håp om at hun forstår hun er på en farlig vei.

Men det jeg tror jeg hadde gjort, er at jeg hadde satt meg ned med henne om mulig, og hatt en bekymringsprat. Og om jeg var veldig glad i personen og oppriktig brydde meg, så ville jeg sagt at min dør er alltids oppe. Uansett.

Om hun ikke er interessert i å møtes, så hadde jeg sendt dette på melding.

 

Men som sagt, det er ganske umulig å hjelpe noen som ikke ser at de er på en farlig og dum vei selv.

Anonymkode: 7ded7...c23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Takk for svar. Jeg syns det er vanskelig å stå på sidelinjen og se på at det går galt med folk. Jeg føler at jeg burde forsøke å hjelpe. Det er ikke alltid at folk ser hva de driver med selv, og det er alltid lettere å se fra utsiden. Men du har rett i at det er vanskelig når hun tar avstand. 

Ts

Anonymkode: f1184...163

Du har forsøkt. Det eneste du oppnår med å fortsette å prøve er å stange hodet i veggen og bli frustrert.

Anonymkode: 4f977...889

[MollyJones]

Du kan tilby hjelp, og du kan fortelle at du er der for henne. Men, nå er det dessverre slik at voksne mennesker tar sine egne valg, også om valgene kjører livet i grøfta. 

Jeg skjønner veldig godt ditt behov for å hjelpe, men det er dessverre ikke mulig å hjelpe et menneske som ikke ønsker hjelpen. Så hjelp ved å være der for barna hennes, ved å la henne vite at du kommer til å stille opp den dagen hun ber om det, ved å alltid la døra stå på gløtt, selv om hun smeller den igjen gang på gang. 

 

[AnonymBruker]

Hvorfor utleverer du mitt liv på KG? Dette er ikke greit!!!

Anonymkode: bc248...a2e

[strawberry88]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvorfor utleverer du mitt liv på KG? Dette er ikke greit!!!

Anonymkode: bc248...a2e

Ditt liv? Trodde det var mitt liv jeg...?

[PM75]

Hun er voksen og ansvarlig for egne valg og eget liv. Og hun har gitt deg tydelig beskjed om at din hjelp er uønsket. Det må du respektere. 

[AnonymBruker]

Du kan informere fastlegen hennes om hva som skjer i livet hennes, hvordan hun ødelegger for seg selv.

Om hun nå er sammen med denne mannen som er kjent alkoholiker er det vel mye mulig hun også allerede drikker for mye selv, så det kan også være verdt å si du er redd for til fastlegen.

Om hun omgås denne alkoholikeren med dårlig rykte, og hun skal ha barna, så kunne kanskje et tips til barnevernet være på sin plass også.

Tror disse kan ha større sjanse for å "vekke" henne enn det du har.

Det er nok ikke så mye mer du kan gjøre. Men jeg ville nok forsøkt  å si VELDIG rett ut til henne at hun IKKE har økonomi til å sitte på huset, såsant hun ikke sparer inn på alle kanter OG skaffer seg en ekstrajobb. Og at hvis hun ikke kan dette, da må hun rett og slett selge huset før det går til tvangssalg, for da vil hun få enda mindre for huset og tape mer penger. Ville sagt at du forstår det er tøft, men hvis hun ikke tar dette på alvor kommer hun til å ødelegge sitt eget liv. At du gjerne hjelper henne med det praktiske som må til for å få solgt huset og ryddet opp i økonomien, om hun vil. Vil hun ikke bør du bare si at da bør hun kontakte kommunens økonomiske rådgiver for å få oversikt.

Det høres dessverre ut som om hun ikke er mottakelig for hjelp.

Da tror jeg det viktigste du gjør fremover er å støtte barna, slik at de blir minst mulig skadelidende av mors instabilitet. Om det betyr at du også avlaster hennes eks, om han trenger hjelp med barna, og din slektning ikke liker det - vær tydelig med henne at du kun setter hennes barns beste først, at noen må støtte dem når hun selv styrer livet sitt rett i grøfta.

Anonymkode: 77445...e06

[AnonymBruker]

Takk for alle svarene jeg har fått. Det er mange gode råd her, jeg tar dem til meg. Forstår at jeg må endre litt fokus, og heller være tilgjengelig når hun kommer til meg og ønsker hjelp senere. Det er ikke enkelt dette. Takk for alle innspillene fra dere ❤️

Anonymkode: f1184...163

[AnonymBruker]

Enig i det de andre sier. Samtidig tenker jeg. Har hun psykiske lidelser? Vrangforestillinger? Det virker nesten litt slik ut i fra det du beskriver. Jeg vet jo ikke det sikkert ut i fra det lille du beskriver. Men hvis det er tilfelle, så er det ikke alltid man forstår selv at man trenger hjelp hvis hun feks er desillusjonert. Da mener jeg at tvangsinnleggelse er eneste måten. Men jeg aner jo ikke om det er snakk om så alvorlige diagnoser her. Dette er et vanskelig tema hvor det ikke alltid er slik at den som trenger hjelp forstår det selv. Skal man da bare la de gå til grunne? Jeg er enig når det er snakk om lidelser med feks depresjon og rus hvor rusmisbruket enda ikke har ført til psykoser og desillusjoner, så kan man ikke gjøre stort. Men ved motsatt tilfelle, så bør vedkommende legges inn på tvang, da det er eneste måte vedkommende kan reddes mot seg selv. Ellers er døden og livet på gaten rett rundt hjørnet. 

Igjen, nå snakker jeg generelt. 

Ts, jeg ville forsøkt og tatt noen fine samtaler med henne for å se hvor mye hun faktisk forstår om egen situasjon. Kanskje trenger hun utredning. 

Anonymkode: a386a...42b