Søker du opp helseproblemer du får på Google?

[AnonymBruker]

Jeg gjør alltid det og angrer hver gang - alt er jo symptomer på kreft. Får jo helt noia. Men har heller ikke selvdisiplin til å vente til legetime, og noen ganger søker jeg det opp for å få en ide om jeg burde dra til lege eller ei, eventuelt om det haster.

Anonymkode: 88969...2fb

[AnonymBruker]

Ja, som nå. Nå klør det litt på nesa. Så da googler jeg "klør på nesa alvorlige symptomer død". Hver gang får jeg også opp kreft eller noe like alvorlig. Merkelig!

Anonymkode: a6271...764

[anon01]

Googler ikke symptomer.. For alt er ett symptom på kreft, og alt er også ett symptom på noe helt ufarlig.

Jeg søker spesifikt opp en sykdom for å finne informasjon om dette.

Er jeg faktisk bekymret for egen helse, går jeg til legen

[AnonymBruker]

Hver gang jeg har noen vondter her og der så må de googles. Jeg setter ikke diagnose basert på googlingen. Så blir ikke stresset over hva som står der. Det er ofte at andre symptomer og plager er listet opp, og da kommer jeg på de andre plagene jeg har avfeid som angst eller noe annet. Det er da symptomer jeg ikke ville ha tenkt på å nevne til legen, fordi jeg har ikke tenkt over at det kan ha en sammenheng med det jeg googler for.

Vil ikke si jeg lagt merke til at alle google søk leder til kreft akkurat. Kreft er ofte en av mange potensielle diagnoser på en liste. Det betyr ikke at det endelige svaret er kreft. Så derfor konkluderer jeg ikke med at det er kreft, bare fordi det er nevnt. 

Anonymkode: fe12a...375

[AnonymBruker]

NEI, absolutt ikke. Aldri! 

Anonymkode: d7ba2...446

[skreppamedleppa]

Nei, og jeg klarer ikke helt å skjønne meg på de som gjør dette heller. Fordi jeg synes det gir like mye mening som å spørre en magic 8 ball eller en krystalkule. Google gir mye ulike svar, er det ikke bedre å bare spørre legen? Det er jo en grunn til at en skal dit uansett, det må da være bedre å ta det med noen en vet har den profesjonelle tyngden. Allt mulig kan jo være alt mulig, dine symptomer kan Google lede deg til å tro at du har alt fra munn og klovsyken til AIDS og kreft, eller en flis i fingeren når du har vondt i magen... Jeg går aldri rundt å krisemaksimerer helsen min, jeg er frisk til det motsatte er bevist, og Google gir meg definitivt ikke bevisene jeg trenger, så for min del ser jeg ikke poenget.

Endret 29. juli 2023 av skreppamedleppa

[AnonymBruker]

Hvis du har litt peiling på helse og interessen er der så er det faktisk ganske lett å google seg fram til hva som feiler deg eller andre. Selvsagt ikke lurt å sitte å google slikt om du sliter med helseangst men ellers så ser jeg ikke problemet. 

Selv klarte jeg å finne to sjeldne tilstander som jeg mest sannsynlig hadde blitt oversett om jeg ikke leste nyere forskning og googlet meg fram til det. Legene er ganske så overvurdert her til lands deres svar på alt er blodprøver for å sjekke jern, b12 og vitamin D, kanskje gidder de å ta en stoffskifte prøve.

Å ta ansvar for egen helse inkluderer at man selv prøver å finne ut hva man feiler når helsevesenet ikke duger og ventetiden er for lang. Da er det enklere å komme på kontoret å si at jeg vil ha en MR på grunn av ditt og en gastroskopi på grunn av datt.

Anonymkode: 080d4...2e9

[AnonymBruker]

Ja, det gjør jeg, men mest for å utelukke diagnoser. Dette gjør at jeg kanskje går litt for sjelden til legen, men jeg lever nå enda.

Folk med helseangst bør jo ikke gjøre det, det forsterker bare angsten.

Anonymkode: 98ea0...f5f

[AnonymBruker]

Jeg prøver å unngå det. Har ofte spurt pappa, men nå er pappa død. Vet ikke hvem je skal spørre.

Anonymkode: f9e93...c5f

[AnonymBruker]

Ja det gjør jeg, jobber innen helse selv og synes det er absolutt enklest. I 99% av tilfellene trenger jeg da ikke å gå til legen. Jeg gidder ikke springe ned dørene der akkurat. (Nå er jeg stort sett alltid frisk og da. 😂)  Men jeg kan fint google andres issues og. 

Anonymkode: 39f18...cd7

[Maskinfører]

Lar helseproblemer være 😀

[AnonymBruker]

Jeg googlet mye etter at legene ga opp. Det ble en årelang kamp hvor jeg selv måtte finne ut av det meste da jeg fremdeles har tilgode å møte en lege som kan nok om det som feiler meg. Har vel bare møtt en som har litt kunnskap om det, men også den hadde misforstått helt elementære ting (tenker med skrekk og gru de som har kommet til den spesialisten før meg, så lenge legen trodde det den trodde), og ikke var i nærheten av å være oppdatert.

Så jeg googlet og googlet inntil jeg begynte å se mønstre, så sammenheng med blodprøver som var tatt, og gikk tilbake til fastlege og viste til det jeg hadde funnet. Det ga etter lang kamp for utredning videre flere konkrete funn, om enn ingen konkret diagnose. Hadde jeg ikke gjort dette hadde jeg trolig vært pleietrengende i dag, om jeg hadde vært i live, det er ikke gitt.

Men, jeg har helseutdannelse, og jeg har ingen helseangst, så jeg kan lese medisinsk informasjon konstruktivt og ikke følelsesmessig. Hadde jeg ikke kunnet gjøre det hadde jeg risikert å bli ødelagt psykisk av å lese om alt som lenge var mistenkt hos meg, i forsøket på å snevre inn symptomer og funn til en spesifikk diagnose. De funnene som er konkrete hos meg kan nok skremme mange, om man vet følgene det kan gi. Men jeg tenker positivt, gjør alt jeg kan for livsstil og helse selv. Fremdeles er det slik at jeg selv må be leger om å ta korrekte prøver av med da de rett og slett ikke vet hva de skal gjøre og hva de må sjekke.

Nå er det sjelden jeg googler. Men gjorde det kort nylig, da jeg skadet meg og var usikker på om jeg burde til legevakten eller ikke. Fant ingen klare svar, så ringte legevakten som ville ha meg inn.

 

Anonymkode: 06923...cc5

[Snurrepurre]

Selvfølgelig. Jeg har f.eks pcos, og nå kom det akkurat forskning om at flere kan være feil diagnostisert - da leser jeg meg opp og drøfter med legen. 

Tar ansvar for egen helse. Fastlegen min liker å diskutere behandling og symptomer, da er det ok å ha lest seg opp. Samme gjelder når ungene blir syke, leser meg opp for å sjekke. 
 

vannkopper f.eks - hadde ikke visst at det kan være livsfarlig å gi Ibux om jeg ikke Googla  

[AnonymBruker]

Ja, det gjør jeg. Har selv funnet ut hva som feiler meg, og fått det bekreftet med blodprøve jeg ba om.

Anonymkode: 1c39d...498

[AnonymBruker]

Ja. Men jeg leser kritisk og tror ikke jeg har alt jeg leser. Men jeg har en sykdom ikke så mange leger kam så mye om. Og har hatt god hjelp av dette. 

Man kan ikke se på enkelt symptomer.  Men hele pakka. Jeg har fått mange feildiagnoser før jeg fikk riktig.  Og der har Google hjulpet meg mye. Da leger har gitt med diagnoser jeg ikke har symptomer på. Maaaaange ganger

Anonymkode: 2e402...22c

[AnonymBruker]

Ja. De siste dagene har jeg vært hes i stemmen. Er ikke forkjølet. Googlet og kreft i halsen kom opp 

Anonymkode: 8150c...4ce

[AnonymBruker]

Noen ganger har jeg søkt iht venner.  Feks ei som slet medendometriose.

Hun ble etterhvert blek, litt irritabel og svært vrang og egen og likegyldig. Noe hun normalt ikke er. Googlet da blodmangel og kunne krysse av på alt. Så jeg tok en alvorsprat om at jeg hadde lagt merke til endringer som samsvarte med blodmangel,  og sett i lys av mye blødninger burde hun ta en tur til lege. Da var jeg veldig streng pga vrangheyen og likegyldigheten. Hun ringte dagen etter til legen, og ble lagt inn på sykehuset. 

Anonymkode: 2e402...22c

[AnonymBruker]

Snurrepurre skrev (20 minutter siden):

Selvfølgelig. Jeg har f.eks pcos, og nå kom det akkurat forskning om at flere kan være feil diagnostisert - da leser jeg meg opp og drøfter med legen. 

Tar ansvar for egen helse. Fastlegen min liker å diskutere behandling og symptomer, da er det ok å ha lest seg opp. Samme gjelder når ungene blir syke, leser meg opp for å sjekke. 
 

vannkopper f.eks - hadde ikke visst at det kan være livsfarlig å gi Ibux om jeg ikke Googla  

Åja, PCOS glemte jeg, den fant jeg og utav på nett for 100 år siden  Er det forskningen om binyrene du har lest? 

Anonymkode: 080d4...2e9

[AnonymBruker]

Ja, ALT . 

Det gjør meg ikke bekymret, blir mer bekymret av å ikke vite. Googler etter mulige årsaker til symptomene jeg har, som oftest finner jeg ut hva det er.

Anonymkode: 750f8...b1a

[K.B.]

Ja det gjør jeg. Betyr det at j g vet hva jeg har? På ingen måte, men har vært på legetimer der vedkommende har hatt null interesse og tar en sånn vent og se innstilling, da er det greit å kunne komme med noen spørsmål og forslag, da blir det oftere noen henvisninger hvis det er noe som burde testes.