Greier ikke å tenke klart rundt andre

[Jordnær]

Jeg er en dame på snart 40 år som hele livet har slitt med selvfølelsen og derav å hevde meg selv. Det er ikke bare selve selvhevdingen jeg sliter med, men også det å få tak i hva det er jeg egentlig mener i samtalen. Jeg er så utrolig usikker. Det er som om jeg forsvinner rundt andre mennesker og jeg får ikke tilgang til egne tanker. Dette er et stort problem på jobb og fører til at jeg ikke fungerer optimalt. (Skal nevnes at jeg har utdannelse og det å gå skole var null problem. Det er når jeg må ta egne avgjørelser, ha egne meninger å stå for de jeg ikke mester). Dette fører til at jeg bare gjør en middels jobb. Jeg er empatisk og en god lytter, men jeg får ikke gjennomført noe på jobb annet en at brukere føler seg forstått (det får jeg gode tilbakemeldinger på og blir ofte en som mange vil snakke med). Men jeg får jo ikke snakket deres sak for ledelse, andre i hjelpeapparatet og andre kollegaer f.eks. Så jeg får ikke hjulpet de som jeg ønsker.

Jeg har tidligere gått til privat psykolog som ga meg så utrolig mye hjelp og har betydd alt for meg. Takket være henne greide jeg å se at selvfølelsen var problemet og åpne opp for en god relasjon som jeg har den dag idag. Så jeg har det nå bra privat. Men ikke på jobb. Jeg føler ikke at jeg mestrer jobben og begynner å føle meg som et barn blant voksne (jeg har heller ikke barn selv, så dette bidrar også sikker litt). Min tidligere psykolog mente det kun var selvfølelsen som var problemet. Men jeg begynner å lure på om det kan være en slags personlighetsforstyrrelse. Vet ikke om det finnes en sånn personlighetsforstyrrelse (typ selvutslettende). På jobb kan jeg si ulike ting til ulike, da jeg tilpasser meg til alle jeg snakker med. Jeg lar også være og gi beskjeder som kan være viktige da jeg er overbevist om at jeg ikke har noe som helst å komme med og bruker all min tid til å lytte til andre. Dette er jo selvfølgelig problematisk. Forstår ikke hvorfor jeg er slik… Lurer på om det kan være sosial angst. Men det gir ikke mening det heller for jeg har en hobby jeg driver på med fritiden som jeg mestrer. Men den er konkret og ikke sånn som på jobb (jobber med mennesker). Problemet mitt er jo i relasjoner at det blokkerer. 

Unnskyld langt innlegg forresten, ble vanskelig å fatte seg i korthet. Lurer bare på om det er noen som kjenner seg igjen. Lurer på om jeg må gjøre drastiske grep for å kunne gjøre noe annet i arbeidslivet. Skifte jobb. Men det betyr nok å gå ned mye i lønn. Så sitter langt inne. Vet bare ikke om det er håp for endring når jeg ikke endra har greid å enere meg.